Landbrukseiendom i dødsbo - spørsmål og svar

Det går frem av forarbeidene at kommunen må utøve et skjønn som sikrer likebehandling og forutberegnelighet, og vurderingen av hvilke eiendommer som skal begjæres tvangssolgt bør baseres på hensynene som begrunner fristbestemmelsen i § 99 a første ledd.

Hensynene bak bestemmelsen er å hindre at produktive landbrukseiendommer blir værende i dødsbo over lang tid. Dette kan gå utover driften på eiendommen. Det kan også være negativt for omkringliggende eiendommer. Det kan derfor være grunn til å prioritere saker der landbrukseiendommen har ligget i dødsbo lenge, sammenlignet med saker der eiendommen har ligget kortere tid i dødsbo. Kommunen bør også vurdere tvangssalg der landbrukseiendommen i seg selv kan gi grunnlag for drift og bosetting.

Vi minner om at det kommunale selvstyret i disse sakene. Kommunen må gjøre en selvstendig vurdering av hvilke saker som den ønsker å følge opp.

Landbrukseiendommen må overføres til nye eier med tinglyst hjemmel, se arveloven § 99 a første ledd første punktum. Det er dermed ikke tilstrekkelig at eiendommen faktisk er overført til ny eier. I slike tilfeller kan altså kommunen varsle om at det kan bli fremsatt krav til namsmyndighetene om at eiendommen vil bli tvangssolgt.

Fra tidspunktet kommunen mottar melding fra tingretten om hvem som er arvinger er det anledning til å sende ut varsel om treårsfristen i arveloven § 99 a. Kommunen må lage seg en hensiktsmessig rutine på hvilket tidspunkt varslene sendes.

Det er anledning til å begjære tvangssalg der del av landbrukseiendommen har havnet i dødsbo. Tvangssalg av del av en landbrukseiendom går direkte frem av arveloven § 99 a første ledd annet punktum.

Det er bare arvinger som har krav på utlevering av skifteattest fra tingretten. Kommunene må derfor søke i grunnbok etter hjemmelshaver og i folkeregisteret etter kontaktperson for selvskiftende arvinger, for å få kontakt med arvinger. 

For skifteattester utstedt før 1975 kan kommunen kontakte statsarkivet. For å finne skifteattest, uskifteattest eller annet skiftemateriale må man vite navnet på avdøde, fødselsdato, når hen døde, samt bosted eller bostedskommune ved dødsfallstidspunktet.

Du kan også finne nyttig informasjon hos Norges domstoler om dødsfall, arv og skifte. Her går det blant annet frem at «Hvis saken er avsluttet og arvingene har mottatt en skifteattest, kan alle få opplyst navn og adresse på mottaker av skifteattesten.» Dette betyr at dersom saken er avsluttet og kommunen kjenner navnet til avdøde og dødsdato, kan kommunen kontakte tingretten der eiendommen ligger og få informasjon om hvem som er mottaker av den originale skifteattesten. Dette gjelder også for situasjoner der ingen har påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser, også i slike tilfeller vil tingretten kunne har avsluttet saken.

Hvis landbrukseiendommen har part i et uregistrert jordsameie følger denne med når hovedeiendommen overføres til ny eier. Parten i det uregistrerte jordsameiet kan altså ikke avhendes separat.

Selv om det kan dukke opp arverettslige spørsmål i forbindelse med oppfølgingsarbeid etter arveloven § 99 a, skal ikke kommunen ta stilling til slike. Dette er privatrettslige spørsmål som kommunen ikke kan svare på. 

Landbruksdirektoratet viser til Kartverkets veiledning, se Overføring ved arv, skifte og uskifte Kartverket.no. Det er tilstrekkelig at det er utstedt skifteattest (gis til arvinger som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld og andre forpliktelser) og at skjema «hjemmelserklæring i forbindelse med arv, skifte og uskifte» fylles ut. Samtidig må skjøte undertegnes, og arvingene som har påtatt seg ansvaret for avdødes gjeld og andre forpliktelser, kan signere på skjøtet alene.

Dette medfører at det ikke er nødvendig at arvingene til avdøde må få tinglyst hjemmel til landbrukseiendommen, før den overføres fra avdøde til en ny eier som ikke er arving til avdøde.