Oppfølging av landbrukseiendommer i dødsbo
1. januar 2025 markerer starttidspunktet for kommunenes adgang til å la eiendommen bli tvangssolgt etter fremgangsmåten i konsesjonsloven § 19.
Arveloven § 99 a trådte i kraft 1. januar 2022. Her er det satt en frist på tre år for å overføre eiendommen fra dødsboet til ny eier med tinglyst hjemmel. Fristen regnes fra arvelaters død.
For eiendommer som havnet i dødsbo før 1. januar 2022 vil fristen gå ut 1. januar 2025. Dette gjelder uansett om eiendommen havnet i dødsbo i desember 2021, 2010 eller 1999. Altså på hvilket som helst tidspunkt før 1. januar 2022. For eiendommer som havnet i dødsbo etter 1. januar 2022 vil fristen gå ut tre år senere. Havnet eiendommen i dødsbo eksempelvis 1. mai 2022, vil fristen gå ut 1. mai 2025.
Treårsfristen er bestemt ved lov. Selv om kommunen har varslet dødsboet sent, eller den av annen grunn ikke har varslet dødsboet, forlenges ikke fristen. Treårsfristen gjelder altså uansett.
Denne adgangen er hjemlet i arveloven § 99 a tredje ledd. Dette gir kommunene en adgang til å vurdere om det i det konkrete tilfellet er hensiktsmessig med tvangssalg. Kommunen har ingen plikt til å gjennomføre tvangssalg ved fristoversittelse.
Avgjørelsen om at kommunen vil begjære landbrukseiendommen tvangssolgt er et vedtak som kan påklages til departementet, se § 99 a fjerde ledd. Myndigheten til å behandle slike klager er delegert til statsforvalteren. Før kommunens avgjørelse om at de vil kreve tvangssalg, må boet varsles.
Landbruksdirektoratet har utarbeidet brevmaler for de forskjellige stegene i oppfølgingsprosessen med landbrukseiendommer som ikke er ført ut av dødsbo innen treårsfristen. Kommunene og statsforvalterne står fritt til å utforme disse brevene selv, men malene kan gjøre arbeidet enklere og mer effektivt.