Leiejord - avgjørende for økt norsk matproduksjon

Om rapporten

Sammendrag

Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette og lede en arbeidsgruppe for å vurdere effekten av bruk av leiejord og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker, samt utrede praktiseringen og effekten av driveplikten.

Det er en nær sammenheng mellom eiendomsstruktur, bruksstruktur, driveplikt og leiejordandel. Leiejordandelen i norsk jordbruk var 44 prosent i 2013.

Arbeidsgruppen mener leiejord har vært den avgjørende faktoren for effektivisering av matproduksjonen, og at leiejord har dannet arealgrunnlaget for produksjonen av råvarer i jordbruket. Leiejordandelen er et uttrykk for de tilpasninger jordbruksbedriftene har gjort basert på endringer i landbruks- og matpolitikken, etterspørsel i markedet, sosiale faktorer og teknologisk utvikling. Rimelig leie av jordbruksareal har gitt jordbruksbedriftene fleksibilitet til å foreta investeringer i drifta uten å kjøpe tilleggsjord. Leiejord har bidratt til å holde investeringskostnadene for jordbruksbedriftene nede.

Samlet jordbruksareal i drift har hatt en relativt liten reduksjon sett i sammenheng med reduksjonen i antall jordbruksbedrifter. Arbeidsgruppen mener dette gir grunnlag for en påstand om at leiejord er den viktigste årsaken til at jordbruksareal i drift blir opprettholdt og at reduksjonen ikke har vært større sammenliknet med endringer i jordbruksproduksjonen.
Det er ingen entydige funn i arbeidsgruppens arbeid som tyder på at det er store forskjeller knyttet til agronomi på eid og leid jord. Etter arbeidsgruppens vurdering har det over tid vært for liten oppmerksomhet i hele kunnskapskjeden knyttet til agronomi i jordbruket. Det vil ta tid å utlikne etterslepet knyttet til dårlig drenert jord, noe som gjør at næringsutøveren vil prioritere eid jord fremfor leid jord.

Eiere av landbrukseiendommer påvirkes av flere faktorer knyttet til å eie og leie bort jorda. Arbeidsgruppen mener de sosiale faktorene må tilleggs like stor vekt som de landbruksmatpolitiske og de tekno-økonomiske faktorene for å forstå dagens bruks- og eiendomsstruktur, samt omfanget og drivkreftene for kjøp og salg av landbrukseiendommer og tilleggsjord.

Arbeidsgruppen mener det prinsipielt bør være bedre samsvar mellom eier og bruker av jordbruksarealene. For å oppnå dette bør unødige hindringer i regelverket endres. Arbeidsgruppen mener at driveplikten bør videreføres, særlig på grunn av drivepliktens normative effekt for opprettholdelse av drift på jordbruksarealene. Driveplikten i seg selv er betydningsfull for å sikre ressursgrunnlaget for økt matproduksjon, ivareta ressursgrunnlaget for framtidige generasjoner og tilgjengeliggjøre jordbruksareal for jordbruksbedriftene som ønsker å opprettholde eller øke driftsgrunnlaget.

Arbeidsgruppens flertall foreslår å forenkle drivepliktens innhold. Næringsutøveren er selvstendig næringsdrivende og ansvarlig for både inntekts og kostnadssiden ved drifta. Det er opp til næringsutøveren selv å avgjøre om leiejorda er lønnsom eller ikke.

Arbeidsgruppen anbefaler videre:

• Drivepliktbestemmelsen bør presisere at driveplikten er varig og knyttet til eier avjordbruksarealet. Skriftlig avtaleform videreføres, mens kravet til varighet og krav omdriftsmessig gode løsninger tas ut av bestemmelsen (se særmerknad kap. 5.5). Manglende skriftlige avtaler følges opp overfor eier som brudd på driveplikten. Overfor leier følges dette opp med avkorting av arealtilskuddet.
• Det samlede regelverket knyttet til landbrukseiendommene gjennomgås for ytterligere forenkling og målretting, med sikte på å legge til rette for bedre samsvar mellom eier og bruker.
• Redusert gevinstbeskatning ved salg av landbrukseiendommer og tilleggsjord. Dersom det er politisk ønskelig å øke omsetningen av landbrukseiendommer, bør skattesatsen fjernes ved salg av både landbrukseiendommer og tilleggsjord. Dersom dette ikke lar seg gjøre, likestilles gevinstbeskatningen i landbruket med øvrig næring og reduseres til 27 prosent.
• Det utvikles informasjon og statistikk knyttet til salg av tilleggsjord og prisen på jordbruksareal uten bygninger og skog ved kjøp av hele landbrukseiendommer.
• Iverksette analyse av eksisterende datagrunnlag vedrørende konsekvenser for avkastningen på jordbruksarealene både på leid og eid jord. Arbeidsgruppen er kjent med at Bioforsk besitter jordprøver som kan analyseres ut over det som er gjort i forbindelse med denne rapporten.
• Vurdere og inkludere effekter av leiejord i igangværende og kommende forskningsprosjekter knyttet til agronomi i jordbruket.
• Kunnskap om agronomi må videreformidles i kunnskapskjeden fra forskning, til rådgivningstjenesten, til næringsutøveren, og ikke minst eieren av jordbruksarealene.
• Staten bør ta initiativ til å etablere rammevilkår for åpne og transparente markedsplasser i privat regi for leiejord og tilleggsjord.
• Etablere fond for agronomi i jordbruket, etter mal av Skogfond. Arbeidsgruppen mener skattefordelen vil være et sterkt incitament for eier eller leier til å finansiere investeringer i jorda.
• Avgrensningen i krav for å søke tilskudd gjennom forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket har slått uheldig ut. Utleiere av jordbruksareal som ønsker å investere i hydrotekniske anlegg er avskåret fra å søke. Det er viktig å legge til rette for at aktive utleiere som ønsker å investere i hydrotekniske anlegg får mulighet til dette på lik linje med jordbruksbedriftene.