Vindmøller på Vannøya, Troms. Foto: Landbruksdirektoratet.

 

En konsekvensutredning skal sikre at beslutningstakere har et godt kunnskapsgrunnlag før de godkjenner planer og prosjekter, slik at hensynene til miljø, natur og samfunn blir ivaretatt. Utredningen skal også identifisere tiltak som kan bidra til å redusere negative konsekvenser.

Formålet med konsekvensutredninger 

Formålet med bestemmelsene i konsekvensutredningsforskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir ivaretatt i utarbeidelse av planer og tiltak. Forskriften fastsetter krav til innholdet i en konsekvensutredning. 

Reindriftsfaglig kompetanse 

Konsekvensutredningsforskriften § 17 tredje ledd stiller krav om at utredninger og feltundersøkelser utføres av personer med relevant kompetanse. I saker som angår reindrift innebærer dette reindriftsfaglige kompetanse. 

Samlede virkninger 

I konsekvensutredninger som omhandler reindrift skal samlede virkninger vurderes. Dette er regulert i konsekvensutredningsforskriften §§ 10 og 21. Her skal allerede gjennomførte, vedtatte og godkjente planer eller tiltak i influensområdet vurderes. 

Medvirkning og tradisjonell kunnskap 

Reinbeitedistriktene bør involveres så tidlig som mulig i planprosessen for å ha en reell påvirkningsmulighet. 

Reindriftens tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskap skal inngå som en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i konsekvensutredninger. Tradisjonell kunnskap skal vektlegges på lik linje med forskningsbasert kunnskap. I lovverk og veiledere fremheves det viktigheten av erfaringsbasert kunnskap som del av kunnskapsgrunnlaget når det gjelder beslutnings- og utredningsprosesser. I Naturmangfoldloven § 8 legges det vekt på at kunnskap basert på generasjoners erfaringer, altså tradisjonell samisk kunnskap, skal vektlegges i offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet.