Innledning
I jordbruksoppgjøret 2019 ble det bestemt at det skal gjennomføres et nytt Inn på tunet-løft. Løftet skal utvikle markedet ved å legge til rette for informasjon og økt etterspørsel etter godkjente Inn på tunet-tilbud. Det er bevilget 9 mill. kroner over en tre-års periode (2020-2022), og i tillegg ble det i revidert nasjonalbudsjett 2019 lagt til ytterligere 3 mill. kroner. Satsingen står omtalt i Prop. 1 S- (2019-2020) fra Landbruks- og matdepartementet Kap. 1150 post 50. https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2020/Dokumenter1/Fagdepartementenesproposisjoner/Landbruks--og-matdepartementet-LMD/Prop-1-S-/
Løftet skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap om hvordan IPT-tjenester kan bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og kommunale mål for velferdstjenester og integrering. Løftet skal også bidra til å øke kompetansen om og redusere mulige barrierer ved kjøp av IPT-tjenester for å sikre kontinuitet i tilbudene.
Avtalepartene har utarbeidet et mandat for IPT-løftet 2. Mandatet består av to tiltak. I tiltak 1 skal det gjennomføres piloter i regi av fylkeskommuner og fylkesmenn på tre tjenesteområder. Det er totalt satt av 10 mill. kroner til tiltak 1, som skal gjennomføres i perioden 1. november 2020 til 1. november 2022.
Resultatene fra disse pilotene skal benyttes som bidrag til tiltak 2 i mandatet. Gjennomføringen av tiltak 2 står Landbruksdirektoratet ansvarlig for, men det er forventet at eierne av de ulike pilotene bidrar i dette arbeidet.
Regelverket nedenfor beskriver hovedelementene i tiltak 1 om gjennomføring av pilotene.
1. Formål med pilotene
Gjennom pilotene skal det kartlegges hvilke utfordringer kjøper av IPT-tjenester møter ved oppstart, hvilke kriterier som blir vektlagt ved valg av leverandør og hvilke løsninger som blir valgt. Det skal også gjøres en vurdering av kostnadene og kvaliteten ved bruk av IPT-tjenester sammenlignet med tilsvarende tilbud.
2. Kriterier for måloppnåelse
Følgende kriterier gjelder:
- Det er kartlagt hvilke utfordringer innkjøper møter ved førstegangsinnkjøp av IPT-tjenester, herunder innkjøpskompetanse og forankring hos rådmenn og kommunesjefer.
- Det er kartlagt hvilke kriterier som blir vektlagt ved valg av IPT leverandører.
- Det er gjort en vurdering av kostnadene og kvaliteten ved bruk av IPT-tjenester sammenlignet med tilsvarende tilbud.
3. Tildelingskriterier
3.1. Hvem kan tildeles pilotmidler
Tilskudd kan gis til fylkeskommuner og fylkesmenn som gjennomfører piloter innenfor angitt pilotperiode på tjenesteområdene;
- Demensomsorg
- Skole og pedagogiske tilbud (én for grunnskole og én for videregående)
- Psykisk helse, rusomsorg og arbeidstrening
Det er ønskelig at integreringstiltak for innvandrere og flyktninger inkluderes i pilotene på områder hvor dette kan være relevant.
En eller flere fylkeskommuner og/eller fylkesmenn kan søke om midler til en felles pilot.
Samme søker kan tildeles midler til piloter på mer enn et tjenesteområde. Det er imidlertid ønskelig at hver pilot omhandler kun et tjenesteområde.
3.2. Til hva kan det tildeles pilotmidler
Midlene skal bidra til å dekke kostnadene til gjennomføring av pilotene. Midler kan tildeles en pilot per tjenesteområde, men med mulighet for to innen skole og pedagogiske tilbud, fordelt på grunnskole og videregående skole.
3.3. Hvordan beregnes tilskuddet
Tilskuddet beregnes ut fra et kostnadsoverslag for piloten. Rammen er inntil 3 millioner kroner per pilot. Tilskuddet skal dekke relevante kostnader søker oppgir i finansieringsplanen i den vedlagte pilotbeskrivelsen.
Det gis ikke støtte til:
- Innkjøp av IPT-tjenester
- Markedsundersøkelser og markedsføring
4. Vurdering av søknader
Følgende vil vektlegges ved vurderingen av de innkommende søknadene:
Søknadene er i tråd med regelverket, har god kvalitet og gir en tydelig beskrivelse av kostnader og gjennomføring, jf. punktene 3 og 5
- Piloter som gjennomføres av tverrfaglig sammensatte team og har en bred forankring vil vurderes positivt
- Søknaden har en tydelig plan for involvering av politisk og kommunal ledelse ved kommunale IPT-innkjøp
- IPT-tilbudene i pilotene er oppdaterte på strategier og mål for tjenesteyting mot befolkningen, og har et godt tjenestepotensial for brukergruppen
- En eventuell medfinansiering av piloten fra de involverte aktørene og/eller fra andre tilskuddsordninger vil vurderes positivt
- Søknader der integrering er inkludert i pilotene
- Piloten kartlegger om/hvordan integrering og kulturelt mangfold er ivaretatt i de tilbudene som tilbys.
5. Gjennomføring av pilotene
Hver pilot skal omfatte 2-5 ulike kjøpere. Pilotene skal gjennomføres sammen med kjøpere som i liten grad har benyttet seg av IPT-tjenester tidligere. Det kan i tillegg være hensiktsmessig at 1-2 kjøpere som har mye erfaring med kjøp av IPT-tjenester kobles opp mot pilotene for erfaringsdeling. Organiseringen av pilotene legges det ikke detaljerte føringer for, da vi tror det er mange veier til målet. Søker har derfor et stort handlingsrom rundt utformingen av sin pilot. Innretningen av piloten skal omtales under punkt 6 i den vedlagte pilotbeskrivelsen.
Pilotene skal i tråd med kriteriene for måloppnåelse (pkt.2) kartlegge:
- Hvilke utfordringer innkjøper møter de første gangene de kjøper inn IPT-tjenester. Herunder innkjøpskompetanse og forankring hos politikere og kommuneledelse.
- Hvilke kriterier innkjøperne vektlegger når de velger hvilke IPT-leverandører de skal bruke.
- Kvalitet og kostnader ved bruk av IPT-tjenester sammenlignet med tilbud i egen regi. Det er ønskelig at kvalitetsvurderinger fra et brukerperspektiv, opplevelse og nytte av tilbudet, tas inn i kartleggingen.
Det er viktig at IPT-tilbudene i pilotene kobles mot offentlige strategier og mål for tjenesteyting mot befolkningen. IPT-tilbyderne og kjøperne må derfor ha god dialog om lovverkets krav til den aktuelle tjenesten som ytes, samt den faglige kvaliteten og innholdet i tilbudet, både i oppstarten og om mulige forbedringsområder underveis. Det kan også være forskningsresultater eller aktuelle politiske dokument det vil være aktuelt å se hen til.
Inngåtte kontrakter bør ha en viss varighet og innkjøp må skje i tråd med regelverk for offentlige anskaffelser. Det er også ønskelig at pilotene organiseres på en måte som best mulig fremmer et samarbeid på tvers av involverte fagområder.
Verktøyet “Veikart for tjenesteinnovasjon” fra KS skal benyttes av de kommunene som deltar i pilotene. Alle kommuner kan søke om OU-midler og rådgivningstjenester fra KS til utviklingsarbeid der Veikart for tjenesteinnovasjon blir benyttet.
6. Søknad og vedtak
Søknad i fritekst med pilotbeskrivelse skal sendes Landbruksdirektoratet innen 1. oktober2020.
Landbruksdirektoratet avgjør hvilke pilotprosjekter som blir tildelt midler innen 1. november 2020.
7. Rapportering og regnskap
Eier av en pilot skal raskt melde forsinkelser og/eller endringer i pilot eller finansieringsplan til Landbruksdirektoratet. Begrunnelse og oppdatert plan må legges frem samtidig. Landbruksdirektoratet vil gi en tilbakemelding på om endringene godtas eller ikke.
Det er kun kostander som påløper etter prosjektstart som kan inkluderes i pilot regnskapet. Regnskapet skal holdes løpende oppdatert.
Det skal del rapporteres på status to ganger i løpet av pilotperioden. Fristene vil være 15. mars 2021 og 15. mars 2022. Sluttrapport fra pilotene skal foreligge 15. desember 2022, denne fristen vil også gjelde for innsending av sluttregnskapet. Rapporteringen skal sees i sammenheng med de oppgitte kriteriene for måloppnåelse.
For den enkelte pilot kan ytterligere rapporteringskrav gå frem av vedtaksbrevet.
8. Utbetaling
Det vil være mulig å søke om delutbetaling av inntil 75 % av midlene underveis i pilotperioden. Ved søknad om delutbetaling skal status på piloten beskrives, og en oversikt over regnskapet skal vedlegges.
9. Kontroll
Landbruksdirektoratet kontrollerer at pilotene gjennomføres som beskrevet i den godkjente pilotsøknaden.