For å kunne drive jordbruk og reindrift er vi avhengige av fungerende økosystemer, men disse er under press. Jordbruket og reindriften skal bidra med miljøgoder i form av et rikt kulturlandskap og biologisk mangfold. Samtidig skal de negative påvirkningene fra jordbruket, som for eksempel utslipp av klimagasser og avrenning til vann og vassdrag, minimeres.
Landbruksdirektoratets rolle er å bidra med analyser og utredninger og forvalte regelverk og tilskuddsordninger som gir produsentene incentiver til å drive mer miljøvennlig. I tillegg følger vi utviklingen, lager statistikk og rapporterer videre til departementet.
Hvordan vi arbeider med miljømessig bærekraft på utvalgte temaer:
Redusere utslipp
Det gis miljøtilskudd gjennom regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) som stimulerer gårdbrukere til å gjøre miljøtiltak som reduserer avrenning og klimagassutslipp. Landbruksdirektoratet forvalter disse ordningene i samarbeid med statsforvaltere og kommuner. Landbruksdirektoratet forvalter også regelverk med en rekke krav til miljøhensyn som bonden skal følge slik at utslipp minimeres. På klimaområdet gir vi innspill til virkemiddelbruk foran jordbruksoppgjørene, og bidrar med data og analyser. Vi deltar som medlemmer i sekretariatet for regnskapsgruppa for klimaavtalen mellom staten og landbruket. Regnskapsgruppa rapporterer om status for å innfri klimaavtalen for jordbruket.
God ressursbruk
Rett håndtering av husdyrgjødsel og biorest/biogjødsel er viktig for å redusere miljøpåvirkningen og øke ressursutnyttelsen. Landbruksdirektoratet forvalter ordninger som skal bidra til å øke andelen husdyrgjødsel til biogassanlegg, og gir støtte til bønder som leverer husdyrgjødsel til dette formålet. Oppfølging av jordhelseprogrammet er eksempel på tilskudds- og strategiarbeid som handler om jordbrukets langsiktige ressursbruk og miljømessige bærekraft.
Arealbruksutvikling og jordvern
Landbruksdirektoratet gir råd om utviklingen av jordvernpolitikken. Vi utarbeider årlig KOSTRA-rapport om hva kommuner rapporterer på blant annet omdisponering av jord og nydyrking til SSB. KOSTRA-rapporten viser de lange utviklingslinjene om arealforvaltningen i jordbruket, noe som gjør det mulig å fastsette mål for hvordan vi vil at jordbruksarealene skal forvaltes i fremtiden. I tillegg gir vi blant annet faglige råd til departementet i innsigelsessaker etter plan- og bygningsloven, der jordvern eller reindriftens arealbruk må tas hensyn til. De arealbaserte produksjonstilskuddene til næringsdrivende bidrar til å holde jordbruksareal over hele landet i drift.
Ivareta kulturlandskap og biologisk mangfold
Landbruksdirektoratet har utstrakt samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og følger opp tverrsektorielle planer og avtaler, som for eksempel tiltaksplan for pollinerende insekter og FNs naturavtale. Vi gir tilskudd til Landbrukets verdensarvordning, Utvalgte kulturlandskap, Regionale miljøprogram og Spesielle miljøtiltak i jordbruket. I tillegg forvalter vi tilskudd til genressurstiltak og bevaringsverdige husdyrraser.
Redusere matsvinn
Redusert matsvinn gjennom hele verdikjeden fra produsent til forbruker bidrar til bedre ressursutnyttelse også i jordbruket. Landbruksdirektoratet følger utviklingen i produsentleddet av verdikjeden, og fører statistikk på matsvinn i ulike produksjoner/vekstgrupper. Basert på vår kjennskap til utfordringer har vi foreslått tiltak mot matsvinn i grøntsektoren.
Ivareta dyrevelferd
God dyrevelferd i et etisk forsvarlig husdyrhold er et grunnleggende premiss i et bærekraftig matsystem. Landbruksdirektoratet holder oversikt over hvilke dyrevelferdsmessige utfordringer reindriften står ovenfor, og gir faglige råd rundt dette. Sentrale temaer er tap av rein til rovvilt, påvirkningen av arealinngrep og klimaendringer i reinbeiteområder, tilleggsforing av rein når beitene ikke er tilgjengelige, transport av rein og slakteprosess. Direktoratet er også sekretariat for Reinhelsetjenesten, en ordning som skal styrke kunnskapen om dyrehelse og dyrevelferd i reindriften og blant veterinærer.
Landbruksdirektoratet og Mattilsynet har en samarbeidsavtale om utveksling av informasjon i saker om dyrevelferd, og alvorlige brudd kan føre til tap av tilskudd.
Klimatilpasning
Klimatilpasning handler om å gjøre matsystemet mer robust for klimaendringene og dermed opprettholde matsikkerhet gjennom kontinuitet i matproduksjonen. Klimaendringer påvirker allerede reindriften blant annet gjennom utilgjengelige beiter og endringer i beite- og flyttemønster. Noen tiltak er allerede nevnt under temaet «ivareta dyrevelferd».
I jordbruket blir avlinger oftere ødelagt av ekstremvær. Landbruksdirektoratet deltar i en direktoratsgruppe for klimatilpasning og skal blant annet bidra inn i arbeidet med en nasjonal klimasårbarhetsanalyse.
Direktoratet jobber med et klimatilpasset matsystem gjennom blant annet jordvern, tilskudd til vannmiljøtiltak, drenering og jordhelsetiltak. Vi tildeler også FoU-midler.
Forskning og utvikling
For å løse miljøutfordringene jordbruket står overfor trengs kunnskap og utvikling. Direktoratet forvalter flere ordninger som finansierer FoU-prosjekter innen klima og miljø: