Nasjonale tilretteleggingsmidler i landbruket (NT)

Du kan søke midler til tilretteleggingstiltak innen landbruksbasert næringsutvikling eller til utvikling og videreutvikling av etter- og videreutdanningstilbud innenfor landbruksnæringen. 

Med tilretteleggingstiltak menes ulike former for utviklingsrettede tiltak som har som formål å mobilisere til økt verdiskaping i landbruket. Tiltakene vil variere innenfor de to tilskuddsområdene for ordningen (næringsutvikling og kompetanseheving), og omfatte alt fra prosjekter og utredninger til utvikling av kurs m.m. Du må kunne vise til at tiltakene har nasjonal nytteverdi og bidrar til fellesskapsløsninger.  

Med nasjonal nytteverdi menes det at den type kunnskap, produkt eller tjenester som utvikles gjennom prosjektet, skal være tilgjengelig for relevante målgrupper i hele landet. Prosjekter som kun er tilgjengelige eller har nytteverdi for lokale eller regionale aktører støttes ikke over denne ordningen. Slike prosjekter har anledning til å søke Fylkeskommunen om regionale tilskudd til næringsutvikling, rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RT og RK-midler).

Det gis ikke driftsstøtte eller støtte til ren bedriftsutvikling. Det gis ikke midler til forskningsprosjekter, men kartlegginger og utredninger kan støttes.

Det kan gis midler til tiltak innen næringsutvikling og kompetanseheving i skogbruk, eller kombinasjon jordbruk og skogbruk, på lik linje med andre tiltak. Det gis ikke midler til tiltak innen reindrift, med mindre det er i kombinasjon jordbruk og reindrift. 

Eksempler på prosjekter som fikk tildelt midler i 2020 

• Trygghet, helse og trivsel - et praktisk kurs for bonden og alle tilknyttet næringen (prosjekteier: Norsk Landbruksrådgiving) 
• Dyrevelferdsprogrammer - veterinærens rolle og oppgaver (prosjekteier: Animalia AS) 
• Fagskoleutdanning for hovslagere (prosjekteier: Stiftelsen norsk hestesenter) 
• Kompetanseutvikling om IPT og grønne velferdstjenester (prosjekteier: Universitetet i Agder) 

• Midlene lyses normalt ut én gang i året. Utlysningen av 2021-midler finner du her
• Støttegrad: Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd på inntil 75 prosent av godkjente kostnader i prosjektet. 
• Prosjektstørrelse: som hovedregel tildeler Landbruksdirektoratet inntil 1 mill. kroner per prosjekt for hele prosjektperioden. Det kan ved visse tilfeller være aktuelt å innvilge større prosjekt dersom søknaden svarer til et særlig viktig behov i næringa. Regelverket om offentlig støtte vil kunne sette begrensninger for støttegrad og tildeling.
• Timesats for den enkelte medarbeider i budsjettet skal regnes ut med utgangspunkt i reell årslønn, med en maks. timesats på 1250 kroner, inkludert indirekte kostnader (overhead).
• Prosjektvarighet: normalt 1-3 år.

Ved forvaltningen av Nasjonale tilretteleggingsmidler er Landbruksdirektoratet ansvarlig for at midlene tildeles i samsvar med regelverket om offentlig støtte, som følger av EØS-avtalen art. 61 (1).

Dersom regelverket er gjeldende for den aktuelle søknaden vil tildelingen gjøres i tråd med bestemmelsene om såkalt bagatellmessig støtte.

Vi ber derfor alle søkere om å fylle ut en egenerklæring om bagatellmessig støtte, og legge denne ved søknaden. Bruk vår mal for egenerklæring.

Kort om bagatellmessig støtte

Bagatellmessig støtte er av et omfang som ikke anses å påvirke konkurransen eller handelen mellom EØS-landene, og defineres derfor ikke som statsstøtte etter EØS-avtalen art. 61.

Bagatellmessig støtte er knyttet til foretak og ikke prosjekt. Foretak i denne sammenhengen betyr enhver aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tjenester i et marked. 

For hver ny tildeling av bagatellmessig støtte er det nødvendig å fastsette samlet bagatellmessig støtte tildelt til foretaket i vedtaksåret og de to foregående regnskapsårene. Alle søkere skal derfor legge ved et egenerklæringsskjema som viser all bagatellmessig støtte innvilget i denne perioden. Vi gjør oppmerksom på at det er innvilget støtte som er avgjørende uavhengig av når faktisk støtten har blitt utbetalt.

En virksomhet kan ikke motta mer enn 200 000 EUR i bagatellmessig støtte over en periode på tre regnskapsår.

Du kan lese mer om hva som blir regnet som bagatellmessig støtte i malen for egenerklæring og på Nærings- og fiskeridepartementet sine nettsider.

Til søknaden skal du legge ved en prosjektbeskrivelse. Vi anbefaler å starte med utarbeidelse av denne i god tid før søknadsfristen. 

Mal for prosjektbeskrivelse (bokmål)

Mal for prosjektomtale (nynorsk)

Det er ikke et krav med samarbeid i prosjektet, men hvis dere har med samarbeidspartnere skal det legges ved intensjons- eller samarbeidsavtale(r) som en bekreftelse på avtalt samarbeid. Samarbeidspartnernes rolle i prosjektet skal beskrives i avtalen.

Mal for intensjonsavtale 

Mal for egenerklæringsskjema for bagatellmessig støtte

Tildeles over jordbruksavtalen.

Gå til skjema Nasjonale tilretteleggingsmidler i Altinn, for å søke. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn, på nettsidene til Altinn. Søker er ansvarlig for å sende inn fullstendig søknad med relevante vedlegg innen søknadsfristen.   

Du må ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av egen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad.

Søknadsfrist: se årets utlysning.     

• kontaktinformasjon og målform
• prosjekttittel
• prosjektperiode
• prosjektsammendrag på norsk (maks 200 ord)
• kostnadsoverslag og søknadsbeløp

   I tillegg skal du legge ved

• prosjektbeskrivelse
• eventuelle intensjons- eller samarbeidsavtaler (hvis endelig samarbeidsavtale(r) ikke er inngått på tidspunktet for innsending av søknad skal denne ettersendes Landbruksdirektoratet ved en eventuell innvilgning av prosjektet).
• Egenerklæringsskjema for bagatellmessig støtte. Se informasjon om statsstøtte under «Før du søker» og i mal for egenerklæringsskjema.

Mal for egenerklæringsskjema om bagatellmessig støtte

Mal for prosjektbeskrivelse (bokmål)

Mal for prosjektomtale (nynorsk)

Mal for intensjonsavtale 

Når du har registrert og sendt søknaden i Altinn, går den automatisk til Landbruksdirektoratet.

Når Landbruksdirektoratet har mottatt søknaden, sendes det en bekreftelse til ditt foretak sin innboks i Altinn, med varsel på e-post og/eller SMS til kontaktperson for prosjektet.  

Hvis det er flere personer i ditt foretak som skal søke må dere registrere, fullføre og sende én og én søknad.

Landbruksdirektoratet mottar søknaden og sjekker opplysningene du har sendt inn. Det er bare opplysninger som er sendt innen fristen som blir tatt med i vurderingen.

Hvis søknaden inneholder feil eller mangler kan den bli avvist.

Søknader som sendes etter fristen, blir avvist.    

Landbruksdirektoratet behandler søknaden og fatter vedtak.    

Landbruksdirektoratet prioriterer tiltak som:

• har god forankring i landbruksnæringa. Det teller positivt dersom prosjektet har samarbeidspartnere og medfinansiering.  
• kan vise til at det er et reelt behov i landbruket for et slikt tiltak, og at prosjektet tilfører noe nytt utover allerede eksisterende tiltak og prosjekter.
• har konkrete planer for videreføring av tiltaket etter at prosjektet er avsluttet, der dette er aktuelt.
• bidrar til å nå de landbrukspolitiske målene

I tillegg er vi opptatt av at det skal være bredde i prosjektporteføljen når det gjelder tematikk, fagområder og nytteverdi for ulike næringer innenfor landbruket. Dette også med hensyn til tidligere innvilgede prosjekter.

Søknaden kan bli tatt ut i kontroll. Du plikter å godta kontroll, gi nødvendige opplysninger og hjelpe til med å gjennomføre kontrollen. Kontroller kan gjøre at saksbehandlingen tar lenger tid. 

Svar på søknaden blir sendt til ditt foretak sin innboks i Altinn, med varsel til kontaktperson. Her blir du bedt om å logge inn. Du finner informasjon om hvordan du logger inn, på nettsidene til Difi.  

Vær oppmerksom på at alle brev i saken sendes til foretaket sin Altinn-innboks med varsel til kontaktperson på e-post og/eller SMS. Det er som oftest praktisk at prosjekteier i søknaden oppgir prosjektleder som kontaktperson. Hvis det blir endringer i opplysninger om kontaktperson, gi beskjed til Landbruksdirektoratet.

Du kan klage på vedtaket. Klagen sendes Landbruksdirektoratet. Landbruks- og matdepartementet vil behandle klagesaken hvis ikke Landbruksdirektoratet omgjør vedtaket.        

Klagefrist: 3 uker etter mottatt vedtak.    

Beregnet tid for klagebehandling: normalt innen 3 måneder.    

Utbetalinger baseres på påløpte og betalte utgifter, etter godkjent budsjett for prosjektet. Utbetaling kan gjøres to ganger per år.

Du kan få delutbetaling på inntil 75 prosent når en tilsvarende del av prosjektet er gjennomført. Sluttbetaling gis når du har sendt sluttrapport for prosjektet. 

Hvis kostnadene i prosjektet blir lavere enn budsjettert kan tilskuddet bli redusert.

For å få penger utbetalt må du logge deg inn via Altinn og levere en utbetalingsanmodning digitalt på den eksisterende saken.

Send utbetalingsanmodning

Hvis tiltaket blir forsinket eller ikke kan gjennomføres som forutsatt i vedtaket, må du så snart som mulig ta kontakt med Landbruksdirektoratet. Du må redegjøre for og begrunne forsinkelser og/eller endringer, og eventuelt legge fram oppdatert prosjektbeskrivelse og budsjett. Landbruksdirektoratet skal godkjenne forsinkelser eller endringer.

Etter at tiltaket er sluttført skal du levere en sluttrapport for prosjektet. Rapporten skal sendes til Landbruksdirektoratet via digital løsning i Altinn, sammen med anmodning om sluttutbetaling. Bruk Landbruksdirektoratets mal for sluttrapport på bokmål eller på nynorsk.

I tillegg skal du legge med prosjektregnskap fra foretakets regnskap som viser budsjett og faktiske utgifter. Regnskapet skal føres slik at det enkelt kan sammenlignes med godkjent budsjett og finansieringsplan. Regnskapet skal være attestert av økonomiansvarlig hos virksomheten som eier prosjektet. Ved behov kan vi be om mer dokumentasjon i form av revisorattestert regnskap, kopi av faktura, utskrift av hovedbok, reskontro og bankutskrifter.

Frist for å sende sluttrapport: Så snart prosjektet er gjennomført og innen fristen i vedtaksbrevet.   

Hvis det er gjort feil i utbetalinger, ved regelbrudd eller du har gitt feil opplysninger, kan Landbruksdirektoratet kreve tilbakebetaling og/eller avkorte tilskuddet.