§ 9. Administrasjon, dispensasjon og klage
§ 9
Landbruksdirektoratet administrerer tilskot etter denne forskrifta. Vedtak om tilskot gjerast av kommunen.
Landbruksdirektoratet og statsforvalteren kan i særskilte høve dispensera frå vilkåra i § 3 andre ledd, § 4 t.o.m. § 7 samt § 8 andre ledd.
Vedtak som er gjort av kommunen kan klagast til statsforvalteren. Vedtak som er gjort av statsforvalteren kan klagast til Landbruksdirektoratet.
Kilde: Sykdomsavløsningsforskriften (lovdata.no)
Første ledd – kommunen fatter vedtak
Det er kommunen som er vedtaksmyndighet. Dette innebærer at det er kommunen som skal behandle søknaden ved å gå gjennom sakens opplysninger, vurdere om disse er tilstrekkelig dokumentert, vurdere om vilkårene for tilskudd er oppfylt og til slutt fatte vedtak om avslag eller innvilgelse. Statsforvalteren behandler klager over kommunens vedtak og fatter vedtak om dispensasjon. Landbruksdirektoratet behandler klager over vedtak om dispensasjon og har det overordnede ansvaret for å administrere tilskuddsordningen.
Andre ledd – hjemmel for dispensasjon
Statsforvalteren og Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra vilkårene i enkelte bestemmelser i forskriften. At det «kan» gis dispensasjon betyr nettopp dette og ikke at det «må» gis dispensasjon i «særlige tilfeller».
At noe er et «særlig tilfelle» innebærer som hovedregel at det må være helt spesielt og uvanlig. Dispensasjonsadgangen er der for å gi en sikkerhetsventil for situasjoner lovgiver ikke så for seg da den aktuelle regelen eller vilkåret ble fastsatt. Det kan aldri gis dispensasjon i strid med formålet med en bestemmelse eller et vilkår.
Et eksempel på en situasjon som vanligvis ikke kan karakteriseres som et særlig tilfelle, er hvis en avdød jordbruker ikke hadde foreldre, ektefelle/samboer eller barn, men for eksempel bare etterlater seg søsken. Dette er hverken spesielt, uvanlig eller noe lovgiver ikke så for seg da regelen ble formulert. Det må derfor noe annet, helt spesielt eller uvanlig, til for at det kan være aktuelt å gi dispensasjon som åpner for å kunne gi tilskudd etter § 7 i slike saker.
Det er bare «vilkår» det kan gis dispensasjon fra etter § 9 andre ledd. Bestemmelsen gir ikke hjemmel til å dispensere fra materielle regler. Materielle regler sier noe om innholdet i rettigheten til tilskudd. Eksempler på materielle regler er typisk hvor lenge det kan utbetales tilskudd for avløsning knyttet til jordbrukerens sykdom eller dødsfall og i forbindelse med barns sykdom. At det oppleves urimelig at noen faller utenfor en fastsatt grense, gir i seg selv ikke grunnlag for å kunne dispensere.
Det er mest aktuelt å gi dispensasjon fra kravene som stilles til den avløstes næringsinntekt fra foretakets jordbruksvirksomhet i § 3 andre ledd. Det kan også dispenseres fra søknadsfristen, jf. § 8 andre ledd. Det er utdypet nærmere når det kan være aktuelt å dispensere i omtalen av disse bestemmelsene.
Tredje ledd – klageadgang
Det er adgang til å klage på vedtak i saker om tilskudd etter sykdomsavløsningsforskriften. Statsforvalteren er klageinstans for kommunens vedtak. Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak om dispensasjon der statsforvalteren er førsteinstans.