§10 Tilbakebetaling og renter
§10 Tilbakebetaling og renter
«Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt én utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren.
For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger av rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Kilde: Forskrift om prøveordning om teigbasert tilskudd mv. for utvalgte arealer i Nord-Norge (Lovdata).
Første ledd
Etter første ledd følger det at feilaktig utbetalt tilskuddsbeløp kan kreves tilbakebetalt. En feilutbetaling som følge av «manglende oppfyllelse av vilkår» vil f.eks. være tilfellet dersom foretaket ikke har disponert arealene det har søkt tilskudd for. Feil utregning av tilskudd hos forvaltningen er eksempel på feilutbetaling som skyldes «andre grunner». Det er den delen av tilskuddsutbetalingen som foretaket ikke er berettiget som skal kreves tilbake.
Hovedregelen er at feilutbetalinger skal kreves tilbake. Forvaltningen har et ansvar for å sørge for at bruk av statens midler skjer i tråd med lover og forskrifter, herunder forskrift om teigbasert tilskudd mv. for Nord-Norge. Dette underbygger at en utbetaling av for mye tilskudd skal tilbakebetales.
Hvorvidt feilutbetalt tilskudd skal kreves tilbakebetalt, må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av om det i den enkelte sak er rimelig å kreve beløpet tilbake, jf. «kan». Det må vurderes
- om det skal fremmes et krav om tilbakebetaling
- hvor mye som skal kreves tilbake
I enkelte tilfeller kan det være grunn for ikke å kreve tilbakebetaling. Det kan være aktuelt der søker har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, grunnet
- feilutbetaling som følge av opplysninger søker har oppgitt i aktsom god tro
- feil fra forvaltningen hvor søker ikke hadde grunn til å reagere på feilutbetalingen
Momenter som taler mot å kreve tilbakebetaling er om
- foretaket har innrettet seg på at betalingen er endelig
- det har gått lang tid siden utbetalingen
- foretaket har søkt veiledning hos forvaltningen og hvor god denne har vært, eller om feilen på annen måte skyldes forvaltningen.
Søkere av tilskuddet er selvstendig næringsdrivende, og er dermed underlagt en streng aktsomhetsnorm. Det kreves av søkere at de har full kjennskap til egen drift og at de søker i tråd med gjeldende regler for tildeling av tilskudd. I praksis innebærer dette at det skal mye til for at søker kan høres med å ha vært i aktsom god tro.
Der foretaket har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, må statens interesser av korrekt bruk av statlige midler avveies mot hensynet til den private part ved vurderingen av spørsmålet om et krav om tilbakebetaling skal fremsettes.
I vurderingen må forvaltningen ta stilling til om det foreligger adgang til å endre eller omgjøre utbetalingsvedtaket etter forvaltningsloven §§ 34 eller 35.
Når det er vedtatt å foreta en tilbakebetaling, sendes det faktura med krav på tilbakebetaling til foretaket.
Andre ledd
Etter andre ledd kan det kreves renter tilsvarende forsinkelsesrente på beløpet som kreves tilbakebetalt. Renteperioden foreslås gradert etter foretakets skyldgrad. Det alminnelige utgangspunktet er at rentene først begynner å løpe fra påkravstidspunktet.
Dersom foretaket har utvist grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves helt fra utbetalingstidspunktet og frem til innfrielse, se andre ledd andre setning. Bakgrunnen er å unngå at parten reelt sett skal kunne tjene på å ha fått disponere over urettmessig tilskudd i en periode, og skal fungere som et insentiv til foretak om å melde fra om mottak av uberettiget tilskuddsbeløp. Regelen har også til hensikt å forhindre at feilutbetalinger skjer ved at risikoen for å bli ilagt renter skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad om tilskudd.
Selv om renter fra utbetalingstidspunktet er formulert som en «kan»-bestemmelse er den klare hovedregelen at renteperioden for slike tilfeller skal settes fra tidspunktet for selve utbetalingen og frem til kravet innfris. Det må avgjøres om foretaket har forårsaket feilutbetalingen ved å opptre grovt uaktsomt eller forsettlig. Foretaket kan ha forårsaket feilutbetalingen ved
- å gi feilopplysninger
- tilbakehold av informasjon
- å ha unnlatt å gi beskjed der det er mottatt en feilutbetaling
Ved vurdering av aktsomhet skal det tas utgangspunkt i hva man vanligvis kan forvente av et foretak i samme situasjon. Det må skilles mellom simpel og grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet forutsetter et markert avvik mellom forventet atferd og faktisk atferd. At det er handlet forsettlig, innebærer at søker med viten og vilje har forårsaket feilutbetalingen av tilskudd.
Samtidig kan det tenkes tilfeller der det ikke nødvendigvis er rimelig at parten belastes for en unødvendig lang saksbehandlingstid, dersom dette skyldes forhold hos forvaltningen. I lys av hensynet over, kan det i slike tilfeller være rimelig å dele renteperioden slik at det kreves forsinkelsesrente i perioden fra utbetalingen skjedde til det ble truffet vedtak i første instans, men det beregnes avsavnsrente (f.eks. lik ordinær innskuddsrente) i perioden fra vedtaket i første instans og frem til innfrielse.