Nesten 72 prosent av hvetemelet var produsert med norsk hvete i 2022. Det viser nye tall fra Landbruksdirektoratet. Andelen norsk har økt hvert år siden 2018, da den var nede på 30 prosent som følge av tørke.
Mens det tidligere var underskudd på norsk mathvete med sterk glutenkvalitet, leveres det nå så mye av disse sortene at det må overlagres mellom sesonger. Derimot dyrkes det for lite av andre kvaliteter som møllene etterspør.
Mål om 90 prosent
Fram til 2008 var det en trend med stadig økende andel norsk matkorn i melet. Deretter førte værutfordringer til at andelen sank betydelig og ble liggende på et lavere nivå. I 2020 økte norskandelen til 61 prosent, og i 2021 økte den til 63 prosent.
Aktører fra hele verdikjeden har gått sammen i Matkornpartnerskapet, med et mål om at 90 prosent av matkornet vi bruker skal være norsk innen 2030. Hvete utgjør omtrent 82 prosent av kornet som går til mat i Norge og er derfor avgjørende for å nå målet.
Økt selvforsyning i en usikker tid
Landbruksdirektoratet har tidligere skrevet om at global produksjon av hvete blir rekordstor denne sesongen. Dette har ført til at internasjonale hvetepriser har falt, men de ligger fortsatt på et høyt nivå. Landbruksdirektoratets statistikk viser at importprisen fra EU for tiden ligger over 3 kroner per kg.
Vi er fortsatt avhengige av en viss import til Norge, men økt norsk produksjon gjør at behovet går ned. Jo mer selvforsynt Norge er med hvete, jo mindre sårbare er vi for nye prisøkninger på verdensmarkedet.