Rapportene lages hvert år på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet i forkant av jordbruksoppgjøret.
Markedsrapporten presenterer tall, utviklingstrekk og fremtidsutsikter for norsk produksjon av jordbruksvarer.
Omverdenrapporten gjør rede for internasjonale rammevilkår, produksjon, handel og prisutvikling.
Her er noen sentrale momenter fra årets rapporter:
Ekstremvær ga store utslag
En sommer med tørke, etterfulgt av regn og flom, rammet det norske jordbruket hardt i fjor.
Kornhøsten var rekordsvak. Prognosen for 2023-24-sesongen viser at produksjonen av korn, erter og oljefrø blir hele 43 prosent lavere enn i forrige sesong.
Det ustabile været gikk utover kvaliteten på en rekke plantevekster, blant annet korn, poteter og lagringsgrønnsaker. Lav kvalitet på fôret som ble dyrka gjennom sommeren, var en medvirkende årsak til at melkeprodusentene leverte mindre melk enn forventet.
Et lyspunkt var de store fruktavlingene. Den samla omsetningen av norsk frukt var rekordstor i 2023. Dette skyldes blant annet gunstig vær under blomstring.
Foto: Torbjørn Tandberg
– Fjorårets vekstsesong viste at klimaendringer med mer ekstremvær er krevende for plante-produsentene, og vi må være forberedt på at disse utfordringene vedvarer. Klimatilpasninger blir svært viktig for planteproduksjonene i årene som kommer, sier direktør Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.
For lite melk og egg, og for mye kjøtt
Det skjedde store endringer i de norske markedene for animalske produkter i 2023.
Melkeprodusentene leverte 1 404 mill. liter melk til meieri, det var 63 mill. liter mindre enn i 2022. Samtidig økte etterspørselen etter meieriprodukter. Reguleringslageret for tørrmelk og hvitost ble betydelig redusert, og før jul satte Landbruksdirektoratet ned tollavgiftssatsen for melkepulver for å dekke opp for manglende norsk produksjon.
Etter flere år med overskudd, var det underskudd på egg i flere perioder i 2023. Salget i butikk ble større enn forventet og et høyt internasjonalt prisnivå bidro til at industrien etterspurte mer norske egg enn før.
Det ble produsert 90 600 tonn storfekjøtt, en nedgang på 1,6 prosent fra 2022. Også produksjonen av svinekjøtt, sau og lam gikk ned. Men etterspørselen etter kjøtt ble lavere enn forventet, og det ble lagt mye storfe og svin på lager.
– Det vil alltid skje uventende markedsendringer i løpet av et år. Men summen av endringene var nok større i 2023 enn hva vi pleier å se. Årsakene var mange og sammensatte, og gjorde det utfordrende å lage treffsikre prognoser, sier Harald Moksnes Weie.
Et mer stabilt internasjonalt marked
Etter tre år med pandemi, prisvekst og politisk uro, beveget de internasjonale jordbruksmarkedene seg nærmere en normaltilstand i 2023.
Verdensmarkedsprisene på jordbruksvarer steg kraftig i 2022. Krigen i Ukraina skapte store svingninger i råvareprisene. Selv om krigen fortsatt pågår, sank prisene på de aller fleste råvarer i 2023, også på korn.
– Det er en god nyhet at verdensmarkedsprisene på korn ser ut til å ha stabilisert seg, sier Weie. – Korn er blant de aller viktigste jordbruksråvarene i verden og et velfungerende internasjonalt kornmarked er helt sentralt for matvareforsynging og -beredskap.
Svak kronekurs styrket eksporten
Kronekursen var svak hele året, noe som bidro til at importprisene på mange jordbruksvarer forble høye.
Kronekursen styrket konkurranseevnen til norske jordbruksvarer på det internasjonale markedet. Samlet var denne eksporten på 19,5 mrd. kroner i 2023, en økning på 15 prosent fra året før.
Under Landbruksdirektoratets kunnskapskonferanse 7. mars vil flere av temaene fra rapportene bli presentert og debattert. Les mer om konferansen her.