Klimaendringene gir lengre barmarksesonger, mer ustabilt vær, raske temperaturendringer og økt nedbør. Dette fører til hyppigere perioder med låste beiter, noe som utfordrer reindriften.
Arbeidsgruppen har vurdert hvordan dagens system fungerer med tanke på ressursbruk, forvaltning og insentiver, samt vurdert forventede klimaendringer frem mot 2100.
Dagens beredskapssystem
Beredskapssystemet i reindriften ble etablert i 2017 og har gjennomgått flere justeringer, blant annet etter beitekrisene i 2020 og 2022. Systemet inkluderer operative beredskapsutvalg, vurdering av beitekriser, et beredskapsfond og en tilskuddsordning. Imidlertid var ikke systemet designet for en situasjon der beitekriser oppstår hyppig, noe som nå blir mer sannsynlig på grunn av klimaendringer.
Forslag til endringer
Arbeidsgruppen foreslår endringer for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressurser, samtidig som utilsiktede konsekvenser minimeres. En sentral anbefaling er å gi reindriftsnæringen større ansvar for å håndtere beitekriser. Dette innebærer en kombinasjon av justeringer i dagens beredskapssystem og en gradvis overføring av ansvar til næringen.
I første fase foreslår arbeidsgruppen at distriktene selv skal håndtere en beitekrise i en periode på 30-45 dager før det kan søkes om ekstraordinært tilskudd. Avtalepartene ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund har i siste reindriftsavtale blitt enige om at reindriften selv skal håndtere en beitekrise i de 30 første dagene. Gruppen foreslår også langsiktige tiltak som næringen bør iverksette for å styrke sin evne til å håndtere fremtidige beitekriser.
Her kan du lese hele rapporten “Gjennomgang av beredskapen i reindriften”.
Dette og mange andre interessante temaer tas opp på Landbruksdirektoratets Kunnskapskonferanse torsdag 13. mars. Seminaret er digitalt og gratis. Om du ikke har anledning 13. mars, kan du se opptak i etterkant.