Til hovedinnhold

Krevende å redusere matsvinn – alle må ta ansvar

Matsvinnet i jordbrukssektoren utgjorde 52 681 tonn i 2023. Det tilsvarer 2,3 prosent av produksjonen. Grøntsektoren stod for 88 prosent av matsvinnet. Det er store svingninger fra år til år og for ulike produksjoner.

Kvinne med favnen full av norske grønnsaker. Foto: Torbjørn Tandberg

Landbruksdirektoratet presenterer  fersk rapport om matsvinnet for jordbrukssektoren i 2023 som viser en nedgang på 15 prosent fra året før.  –Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være relativt store endringer for planteproduksjoner mellom år - både i mengde produsert og matsvinn - avhengig av vekstsesonger og værforhold, understreker seniorrådgiver Elin Røsnes i Landbruksdirektoratet. Jordbrukssektoren omfatter her bonde, pakkeri og industri.

Grøntsektoren hadde mest matsvinn

Landbruksdirektoratets kartlegging viser at det er grøntsektoren som har høyest andel matsvinn. 88 prosent av matsvinnet kommer herfra, det ble beregnet til 46 382 tonn i 2023 – og utgjør 9,4 prosent av grøntproduksjonen.

Matsvinn per produksjon for årene 2020 - 2023

Poteter og grønnsaker er lagringsvarer – det krever særlig tiltak

Det meste av matsvinnet er fra poteter og lagringsgrønnsaker som gulrot og løk, disse utgjør brorparten av grøntsektorens produksjon. Nesten halvparten av matsvinnet oppstår ved jordbruksforetakene, men det utsorteres også mye i pakkeriene. 

Lagringsforholdene er avgjørende for å bevare kvaliteten til poteter og grønnsaker utover vinteren. Desto lengre de lagres, jo større sjanse er det for at de blir utsortert enten på jordbruksforetakene eller pakkeriene.

Matsvinn i grøntsektoren skyldes hovedsakelig to faktorer: bondens forutsetninger - som for eksempel vekstskifte, bruk av plantevernmidler, lagringsforhold - og hvor mye av produktene det er mulig å få solgt i markedet.

Mer å gå på i alle ledd av verdikjeden

Hvis man skal klare å benytte mer av maten som ellers ville blitt til svinn, trengs det innsats fra flere aktører. Både administrative/tekniske tiltak hos produsent og pakkeri, som lagringsteknologi, emballasje osv. som forlenger holdbarheten til disse varene - men også holdningsendringer hos salgsledd og forbrukere.

– Jo bedre kvalitet bonden klarer å produsere og bevare, jo mindre vil bli sortert ut senere. Men det må også være etterspørsel etter varene når de kommer i butikk – også varer som ellers ville blitt til matsvinn, kommenterer Røsnes. Og legger til at forbrukere også må være flinke og spise grøntprodukter i tide.

For å øke etterspørselen, kan også myndighetene bidra blant annet gjennom mer målrettet bruk av offentlig innkjøp og støtte til Matsentraler.

Les rapporten Matsvinn i jordbrukssektoren – kartlegging for 2023.

Om rapporten

Rapporten viser status for matsvinn i jordbrukssektoren 2023. Dette er en av flere sektorrapporter som årlig rapporterer matsvinnet for å følge utviklingen. Målet til Bransjeavtalen fra 2017 er å halvere det totale matsvinnet i verdikjeden for mat frem mot 2030.

Du kan også lese mer om årsaker og mulige tiltak i rapporten Matsvinn i grøntsektorens primærledd

 

 

 

 

 

 

Kontakt

Elin Røsnes