Rundskriv 2023/25

​​Presiseringer for tilskudd ved produksjonssvikt, produksjonstilskudd og regionale miljøtilskudd - søknadsåret 2023​

Fastsatte og iverksatte tiltak innen produksjonstilskudd 

Kornarealer som høstes som grovfôr eller beites 

Produsenter som velger å ensilere kornavlingen (også der de høster hele planten) eller på annen måte benytter den som grovfôr (ved høsting eller beiting), kan søke og få innvilget arealtilskudd som korn. 

Økologiske grønngjødslingsarealer kan høstes til fôr eller beites 

Som grønngjødslingsareal regnes arealer der det dyrkes grovfôr- og/ eller grønnfôrvekster, og der alt plantemateriale slås og moldes ned før neste vekstsesong. 

Det åpnes for at arealer som er avsatt til økologisk grønngjødsling kan brukes til fôr eller beites, uten at det vil få betydning for tilskuddet for søknadsåret 2023, sml. jordbruksavtalen pkt. 7.8, tabell 7.16. 

Generell dispensasjon fra krav om grovfôropptak på beite 

Det det er gitt en generell dispensasjon fra kravet om at hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting, for søknadsåret 2023, jf. forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 3 tredje ledd bokstav c (gjelder beitetilskudd, ikke utmarksbeite). Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon. Merk at som for de øvrige tiltakene, gjelder den generelle dispensasjonen kun for foretak i de fylkene som er definert innledningsvis i rundskrivet. 

Presiseringer av ordinært gjeldende regelverk 

Vanlig jordbruksproduksjon 

Gjennom søknaden om produksjonstilskudd kan foretak søke arealtilskudd for de arealene som det disponerer og driver aktivt. For å motta produksjonstilskudd må foretaket drive «vanlig jordbruksproduksjon». I en situasjon med tørke vil det avgjørende være hvorvidt produsenten «driver vanlig», altså utfører de normale arbeidsoppgavene og gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted. Det vil si at hvis foretaket gjør det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil de kunne få arealtilskudd for veksten de har sådd, til tross at avlingene er skadet av tørke. Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon. 

Dersom flere disponerer arealene i vekstsesongen 

Utmålingsreglene for produksjonstilskudd er gitt i jordbruksavtalen, herunder bestemmelser om hvilket foretak som skal søke produksjonstilskudd for arealene der flere foretak disponerer arealene i vekstsesongen. Der flere har drevet det samme arealet i vekstsesongen, er det foretaket som disponerer arealet 1. august som vil kunne søke tilskudd for arealet. Foretaket som søker kan kun søke tilskudd for den veksten foretaket selv har produsert. Foretaket kan altså ikke søke tilskudd for den veksten som det andre foretaket produserte. Det kan ikke gis dispensasjon fra jordbruksavtalen. Dette må forstås slik at det kun gis tilskudd til foretaket som disponerte arealene 1. august. 

Foretaket kan selv velge hvilken kultur de søker tilskudd for 

Dersom det er etablert en ny kultur for høsting inneværende vekstsesong kan foretaket velge hvilken kultur de skal søke tilskudd for, så fremt begge kulturene oppfyller kravet til vanlig jordbruksproduksjon. Det vil ikke være nødvendig å søke dispensasjon fra kravet om «vanlig jordbruksproduksjon» grunnet tørke, så lenge foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og hatt en forsvarlig og god drift. 

Krav til vegetasjonssone 

For krav til vegetasjonssone, se omtale i kapittel 3. 

Eksempler på praktiske problemstillinger 

Nedenfor er det tatt inn eksempler på praktiske problemstillinger som kan være aktuelle som følge av tørkesituasjonen, og hvordan disse kan håndteres.

1. Kornavlingen er helt eller delvis ødelagt, og det er sådd/plantet ny vekst for å begrense skaden gjennom å utnytte resten av vekstsesongen, kan det da gis arealtilskudd for korn?

   Foretaket velger selv hvilken vekst de skal søke tilskudd for, dette vil også gjelde der kornavlingen er helt eller delvis ødelagt og foretaket kan dermed søke og motta tilskudd for korn, så fremt foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og har gjort det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted.

2. Avlingen er ødelagt, men det er ikke sådd/plantet ny vekst, kan det da gis arealtilskudd for korn?

   Så fremt foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted. Det vil si at hvis foretaket gjør det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil de kunne få tilskudd for veksten de har sådd, til tross at avlingene er skadet av tørke.

3. Kornavlingen ensileres fremfor å treske gulmodent korn, kan det da gis arealtilskudd for korn?

   Ja.

4. Flere foretak disponerer arealet i løpet av vekstsesongen, for eksempel ved at kornet slås og deretter sår et annet foretak arealene, hvem skal søke arealtilskudd?

   Dersom flere foretak disponerer arealene i vekstsesongen er det foretaket som disponerte arealene 1. august om kan søke tilskudd. 

5. Flere foretak disponerer arealet i løpet av vekstsesongen, for eksempel ved at det dyrkes korn, men et annet foretak lar dyrene sine beite på arealene i løpet av vekstsesongen, hvem skal søke arealtilskudd?

   Dersom flere foretak disponerer arealene i vekstsesongen er det foretaket som disponerte arealene 1. august som kan søke tilskudd. Foretaket som søker kan kun søke tilskudd for den veksten foretaket selv har produsert.

.