Rundskriv 2024/32

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

Formålet med tilskuddsordningen er å redusere tap som oppstår som følge av svikt i produsert mengde. Ordningen er ment som et sikkerhetsnett der hvor produsenten ikke kan sikre seg på annen måte, og ikke en form for inntektsgaranti.

Formålsbestemmelsen er til for å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold.

Dersom klimatiske forhold fører til en svikt i avlingskvalitet, dekker ikke ordningen dette. Det er gitt ett unntak fra hovedregelen, og dette gjelder kvalitetstap i frukt og bær. Unntaket er beskrevet i rundskrivets kommentarer til sats- og beregningsforskriften § 4.

1.2. § 2 Vilkår

§ 2 Vilkår omtaler hvilke vilkår foretak må oppfylle for å søke om tilskudd ved produksjonssvikt som følge av klimatiske forhold:

• Har hatt svikt i plante- eller honningproduksjon forårsaket av klimatiske forhold
• På skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd
• Ikke kan få dekket tapet gjennom allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte
• Uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå (se tolking av vilkåret under punkt 1.2.4)

1.2.1. Klimatiske forhold

Klimatiske forhold som kan gi rett til tilskudd er bl.a. tørke, mye nedbør, flom eller frost. Dette er værforhold som kan gi vanskelige vekst- og innhøstingsforhold.

Det gis ikke tilskudd for

• produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold.
• produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig.
• produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak.
• indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade.

Skadeårsak
Begrunnelsen for produksjonssvikt skal beskrives i pkt. 2 om «Skadeårsak og skadebilde» i søknadsskjemaet[GS1] .

Klimaprosent
Søker skal også anslå «den andel av avlingssvikt som skyldes klima i %». Denne «klimaprosenten» skal i tillegg vurderes og eventuelt bekreftes av kommune og statsforvalter under punktet i seksjon Klimaprosent i Agros. Foretak og forvaltning må foreta en faglig vurdering av om hele produksjonssvikten skyldes klimaforholdene i vekstsesongen eller om hele eller en andel av produksjonssvikten skyldes dyrkningstekniske forhold. Klimaprosent skal reduseres når det er andre forhold enn klima som har ført til produksjonssvikt.

Dersom det er naturgitte forhold som er årsaken til at avlingen er lav og årsakssammenhengen mellom produksjonssvikten og de klimatiske forholdene ikke kan sannsynliggjøre produksjonssvikten, skal klimaprosenten justeres skjønnsmessig for den delen av produksjonssvikten som ikke skyldes klimatiske forhold.

Naturgitte forhold som kan vektlegges er f.eks. geografisk beliggenhet i
kommunen; høyde over havet, snøforhold og om jordene er vendt mot nord eller sør. Distriktstilskudd for kjøtt har sonegrenser som kan gå på tvers av kommunegrenser. Disse grensene som ikke følger de administrative grensene, gir en indikasjon på at avlingsnivået ikke forventes å være på samme nivå i hele kommunen.

Momenter i vurderingen av dyrkningstekniske forhold relatert til klimaprosenten: 

• Dårlig drenert areal kan føre til at rett til tilskudd bortfaller eller reduseres.
• Tidspunkt for våronn og høsting må være utført i samsvar med god agronomi.
• Både art og sort som dyrkes må være tilpasset de normale klimatiske forhold.
• I tilfeller der leid maskinkapasitet er en del av driftsformen skal dette også inngå i vurderingen av driften. Når det er få dager hvor høsting kan skje grunnet klimatiske forhold, og avlingen under normale klimatiske forhold ville blitt høstet, må statsforvalteren utøve skjønn og vurdere andel av avlingstapet som kan være tilskuddsberettiget.
• Vurdering av om gjødsling er i samsvar med gjødslingsnorm, og av andre driftsmessige tiltak som f.eks. kalking og bekjempelse av ugras, sykdommer og skadedyr.
• Er de agronomiske tiltakene tilpasset klimaet i skadeåret?
• Grovfôrproduksjon – vurder engas omløpstid, er det gammel eng med redusert produksjon.
• I intensive produksjoner på tørkeutsatt jord er det forventet at det er lagt til rette for vanning når det er behov.

Vurdering av klimaprosent for grovfôr i foretak med husdyr

I vekstgruppe grovfôr i foretak med husdyr, beregnes tilskudd ved produksjonssvikt ved hjelp av normavlinger og ikke en gjennomsnittsavling for foretaket (slik som i salgsproduksjonene). Foretak med lav driftsintensitet i grovfôrproduksjonen vil ved normale klimatiske forhold kunne ligge godt under normavlingen for kommunen, og i slike tilfeller skal klimaprosenten reduseres for å hensynta at deler av differansen mellom norm og skadeårets avling skyldes den lave driftsintensiteten og ikke klimatisk skade. Ved søknadsregistrering i fagsystemet Agros hentes det inn gjødslingsplan eller tilsvarende opplysninger, og med grunnlag i blant annet opplysninger om planlagt gjødsling og engalder gjøres det en overordnet vurdering av foretakets driftsintensitet. Dersom disse opplysningene, sammen med naturgitte eller andre dyrkingstekniske forhold, jf. kulepunktene over, tilsier at differansen mellom norm og skadeårets avling delvis skyldes andre forhold enn klimatisk skade, skal klimaprosenten skjønnsmessig reduseres. Det presiseres at fastsettelsen skal være skjønnsmessig og vise andelen av tapet som skyldes klimatisk skade. Det anbefales at klimaprosenten fastsettes rundt regnet.

For at et tap skal kunne gis tilskudd etter denne forskriften, må søkeren ikke ha kunnet sikre seg mot tapet. Dette innebærer at søkeren må ha opptrådt faglig forsvarlig. Dette omfatter også en forebyggingsplikt. Foretaket må heller ikke selv være skyld i tapet gjennom uaktsom adferd.

Tapsbegrensningsplikt gjelder når det har oppstått en skadesituasjon, bl.a. i forhold til avling som kan ha en restverdi. Avling med restverdi skal høstes dersom verdien overstiger høstekostnadene jf. omtale i del 2 til sats- og beregningsforskriften.

Vurdering av årsak (driftsform eller klima) ved svikt i honningproduksjonen omtales i rundskrivets tolkning av § 10 i sats- og beregningsforskriften. Klimaprosent i beregningen i søknadsskjemaet benyttes for å justere for andre tapsårsaker, og vi anbefaler at avviket skal være av en viss størrelse før klimaprosenten reduseres.

1.2.2. Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd

Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd på tidspunkt for produksjonssvikt, men må ikke nødvendigvis ha søkt og fått tilskuddet.

1.2.3. Forsikringsselskap tilbyr ikke forsikring som dekker tapet

En «allment tilgjengelig forsikringsordning» er en forsikringsordning som tilbys som et ferdig produkt i markedet, dvs. en forsikringsordning som ikke er en individuelt utarbeidet forsikringsavtale. Det er ikke nødvendig at flere selskap tilbyr en slik forsikring, og heller ikke at en stor andel av aktuelle forsikringstagere har tegnet slik forsikring, for at forsikringsavtalen skal ansees som «allment tilgjengelig».

Foretaket kan tegne forsikring som dekker deler av egenrisikoen og eventuelle tap ut over toppavgrensning, jfr. § 6, uten at dette fører til reduksjon i utmålt tilskudd.

1.2.4. Foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten og gi melding til kommunen

I søknaden skal foretaket og kommunen gi en vurdering av ulike årsaker til produksjonssvikten. Vurdering og dokumentasjon av årsak i søknaden er nødvendig for statsforvalterens behandling av søknaden. Det er søkeren som er pliktig til å gi denne dokumentasjonen, jf. § 7 i produksjonssviktforskriften. Det er avgjørende at foretaket har god dokumentasjon av årsakssammenheng og omfang av produksjonssvikten.

Dersom det mangler tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne vurdere søknaden, skal søknaden avvises. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningen har oppfylt sin undersøkelsesplikt, jf. forvaltningsloven § 17. Når statsforvalteren har åpnet saken og vurdert om dokumentasjonen gjør det mulig å fastsette årsak og omfang av produksjonssvikt, har man påbegynt en realitetsbehandling. Kommer statsforvalteren etter en vurdering til at det er mest sannsynlig at produksjonssvikten ikke skyldes klimaet, skal søknaden avslås (ikke avvises).

Det er et krav i forskriften at foretaket melder om produksjonssvikt til kommunen «uten ugrunnet opphold». Vilkåret understreker foretakets ansvar for å dokumentere produksjonssvikten. Et foretak som melder fra så raskt som mulig, vil stille bedre i en bevissituasjon enn den som ikke melder fra. I de tilfellene der foretaket ikke har meldt om produksjonssvikt til kommunen, men hvor det er dokumentert at svikten er klimabetinget, er vilkåret om melding å anse som oppfylt. Dersom søker kan godtgjøre at svikten skyldes klima, vil det dermed ikke være behov for noen nærmere vurdering av om melding er gitt i rett tid. Etter sats- og beregningsforskriften § 12 skal kommunen kontrollere minimum 10 % av foretakene det er mottatt melding fra. For honning skal minimum 50 % kontrolleres. Kommunen skal imidlertid som en del av søknadsbehandlingen, alltid gi en uttalelse om årsaken til produksjonssvikt.

Det er derfor alltid viktig at foretaket selv fremskaffer nødvendige opplysninger som kan bidra til å opplyse omfang av produksjonssvikt og årsakssammenheng. Dokumentasjonen må med andre ord kunne bekrefte at det er en klimatisk skade og hvor stor del av avlingen som ble tapt som følge av denne skaden.

God dokumentasjon kan være en uttalelse om klimautfordringer fra kommunen eller et profesjonelt fagmiljø. Annen god dokumentasjon vil f.eks. være skadeomfang i hele områder eller meteorologiske data. Bilder kan gi god tilleggsinformasjon.

1.3. § 3 Tilskudd

1.3.1. Svikt i avling på rot kan gi rett til tilskudd

Med produksjonssvikt menes svikt i produsert mengde sammenlignet med gjennomsnittsavling i vekstgruppen. Gjennomsnittsavling blir beregnet ut fra søkers oppnådde avling de fem foregående år. For grovfôrproduksjon i foretak med husdyr benyttes den fastsatte normavlingen.

Tilskuddet dekker svikt i «avling på rot» for vekster på arealer som er tilsådd eller tilplantet og for enkelte vekster som overvintrer på vokseplassen. Bare vekster som benyttes til mat og/eller fôr, småplanter som skal benyttes til produksjon av mat og/eller fôr, samt såvarer og settepoteter, inngår i ordningen.

Med småplanter menes planter som skal videreselges for produksjon av mat eller fôr (eks. salg av jordbærstiklinger). I et felt med småplanteproduksjon for videresalg kan småplanten gis tilskudd. I et jordbærfelt der bærene er avlingen, kan bærene, men ikke planten, gis tilskudd. 

Eksempler på tap som ikke gir rett til tilskudd ved klimatiske forhold:

• tilfeller der produksjonstapet skjer etter at avlingen er høstet, f.eks. under tørking eller lagring
• blomster-/prydplanter/veksthusvekster er ikke omfattet av forskriften
• produksjonssvikt grunnet ugras, plantesykdommer eller skadedyr
• avling med kvalitetstap

1.3.2. Svikt i honningproduksjon kan gi rett til tilskudd

Svikt i honningproduksjon må være forårsaket av klimatiske forhold og plikten til å forebygge skade må være oppfylt.  Sats- og beregningsforskriften kapittel 3 gir nærmere bestemmelser for denne type tilskudd.

1.4. § 5 Søknad

Søknadsfrister er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 3. Søknader om tilskudd som er sendt etter søknadsfristens utløp skal avvises av statsforvalteren. Bestemmelsen om dispensasjon kan man lese om under kommentarene til § 11 i denne forskriften.

1.5 § 6 Egenrisiko, minsteutbetaling og toppavgrensning

Egenrisiko utgjør 30 % sammenlignet med en gjennomsnittsavling. Tilskudd etter § 3 kan bare gis for produksjonssvikt utover 30 % av gjennomsnittsproduksjonen per vekstgruppe og ved svikt i honningproduksjon.

For vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning er øvre grense for utbetaling av tilskudd 900 000 kroner. For vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og potet er øvre grense for utbetaling av tilskudd 1 800 000 kroner.

Den nedre grensen for utbetaling av tilskudd er 5 000 kroner samlet utbetaling til foretaket. Dette innebærer at statsforvalteren må ha oversikt over eventuelt flere søknader fra samme foretak, da fagsystemet Agros ikke håndterer minimumsutbetaling summert for flere vekstgrupper. For eksempel vil utregnet tilskudd for potet på 3500 kroner og utregnet tilskudd for grønnsaker på 2000 kroner totalt sett gi et samlet tilskudd over minimumsbeløpet og dermed føre til utbetaling av begge tilskuddsbeløpene, selv om disse er under minsteutbetalingen hver for seg.

1.6. §§ 8 og 10 Retting av feilutbetalinger og Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.

Alle feilutbetalte tilskudd skal som hovedregel kreves tilbake. Det må vurderes om tilbakebetalingskravet er foreldet, jf. lov om foreldelse. Dersom man kommer frem til at det har skjedd en feilutbetaling og kravet ikke er foreldet, må det fattes et nytt vedtak med riktig tilskuddsbeløp. Adgangen til å fatte et slikt omgjøringsvedtak er hjemlet i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Ved avslag på søknad skal tilbakebetaling av forskuddsutbetalingen trekkes tilbake ved at søknaden ferdigstilles uten mer betaling, og deretter tas søknaden opp til etterbehandling for å trekke hele beløpet tilbake.

Kravet om tilbakebetaling og omgjøringsvedtak forhåndsvarsles etter forvaltningsloven § 16 og § 35. Det er klagerett på vedtak om tilbakebetaling og på omgjøringsvedtak etter forvaltningsloven.

Innkreving av renter
Det er i to ulike situasjoner man krever renter.

Ved ordinær tilbakebetaling av for mye mottatt tilskudd, kreves renter kun dersom kravet ikke blir betalt ved forfall.

Ved minimum grov uaktsomhet kreves det renter fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet.

Krav om renter må forhåndsvarsles, noe som kan gjøres i vedtaksbrevet om krav om tilbakebetaling/avkorting. Det kan også forhåndsvarsles i et eget varselsbrev.

Se veileder for produksjonstilskudd om renter som gjelder tilsvarende for produksjonssvikt så langt det passer.

1.7. § 9 Avkorting

Selv om søker har rett til tilskudd, kan det være tilfeller der man skal redusere i berettiget tilskudd. Dette kalles avkorting.

Det følger av § 9 nr. 1. at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke

har drevet på en faglig forsvarlig måte

har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap

Vurderingen av om driften er faglig forsvarlig og om forebyggingsplikten er oppfylt, skal normalt skje i tilknytning til vurdering av årsaksforholdet og klimaprosenten, ikke som avkorting i ferdig beregnet tilskudd. Det kan likevel være tilfeller der man får opplysninger etter at vedtaket er fattet, og det blir aktuelt å varsle og fatte et vedtak om avkorting i allerede innvilget tilskudd.

Når det gjelder bruken av § 9 nr. 2, se veiledningene for produksjonstilskudd. Denne veiledningen gjelder tilsvarende for produksjonssvikt så langt det passer.

Dersom det er gitt feilopplysninger eller mangelfulle opplysninger i søknaden, rapportering eller på annen måte, kan berettiget tilskudd avkortes etter § 9 nr. 3. For at avkortingsbestemmelsen skal brukes, må søker ha handlet uaktsomt eller forsettlig når feilopplysningene ble gitt. Det er også et krav om at handlingen har gitt eller kunne ha gitt en merutbetaling. Bestemmelsen er utformet som en «kan»-regel, men det klare utgangspunktet er at det skal avkortes dersom vilkårene er oppfylt etter § 9. Veiledningene for produksjonstilskudd gjelder tilsvarende så langt det passer.

Et vedtak om avkorting skal forhåndsvarsles i tråd med forvaltningsloven § 16. Det er klagerett på vedtak om avkorting.

1.8. § 11 Administrasjon, klage og dispensasjon

1.8.1. Kommunens behandling av melding og søknad

Kommunen skal foreta vurdering og kontroll av alle innkomne meldinger om skade i Agros, Stedlig kontroll gjennomføres på minimum 10 % av alle foretak det er mottatt melding fra innenfor planteproduksjon og minimum 50 % av alle foretak det er mottatt melding fra innenfor honningproduksjon. Kontroll bør være risikobasert.  [GS2] 

Kommunen mottar søknaden og kontrollerer at den er fullstendig utfylt og at dokumentasjon av avlingsmengde m.m. som er tilgjengelig på søknadstidspunktet, er vedlagt. Kommunen sjekker opplysningene i søknaden mot dokumentasjonen i sin gjennomgang av søknaden. Dokumentene journalføres og oppbevares hos instansene (kommune/statsforvalter) som mottar dem.  Dokumentasjonen må kunne fremlegges ved en forvaltningskontroll. Kommunen kontrollerer at foretaket har rett til produksjonstilskudd for arealene det er søkt tilskudd for. [GS3] 

Kommunen gir uttalelse til søknaden. Uttalelsen oversendes statsforvalteren og skal inneholde:

• beskrivelse og vurdering av årsaken til produksjonssvikt, og i tilfeller der det er flere årsaker, forslag til en prosentvis fordeling mellom klimaårsak og andre årsaker
• kommentar på om meldefristen er overholdt og utfylt meldedato i søknad
• en vurdering av om tapsbegrensningsplikten er overholdt

1.8.2. Statsforvalterens behandling av avvisningsvedtak

Dersom vilkårene for å behandle en søknad ikke er til stede, eller at søknadsfristen er oversittet, skal statsforvalteren avvise saken. Dersom søknaden avvises, skal det treffes et kort avvisningsvedtak som sendes søker. Avvisningsvedtaket kan påklages. Det skal opplyses om klageadgang og mulighet til å søke dispensasjon i vedtaket. Klage skal behandles av Landbruksdirektoratet.

1.8.3. Statsforvalterens behandling av søknaden

Statsforvalteren fatter vedtak om tilskudd etter forskriften. Vilkårene for å behandle søknaden må være til stede. Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. I vedtaksbrevet skal det opplyses om klageadgang.

1.8.4. Statsforvalterens behandling av klage

Foretakets klage på statsforvalterens vedtak skal sendes kommunen, jf. forskriften § 11.  Kommunen skal uttale seg om klagen og videresende den til statsforvalteren. Statsforvalteren skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og vurdere innholdet i vedtaket på nytt, i lys av klagegrunnene jf. forvaltningsloven § 33.

Dersom statsforvalteren finner at klagen er berettiget, skal statsforvalteren oppheve eller endre vedtaket og sende det nye vedtaket til foretaket uten å varsle Landbruksdirektoratet. 

Dersom statsforvalteren finner at vilkårene for å behandle klagen foreligger, men ikke finner klagen berettiget, skal klagen med sakens dokumenter sendes Landbruksdirektoratet for klagebehandling. Statsforvalteren skal i denne forbindelse «tilrettelegge» klagebehandlingen, dvs. at statsforvalteren i oversendelsesbrevet skal begrunne hvorfor klagen ikke bør etterkommes, med henvisning til sakens dokumenter, og sakens opplysninger for øvrig. Statsforvalteren skal også kommentere nye opplysninger som klager har fremsatt i klagen, og si noe om hvilken betydning disse opplysningene bør tillegges i direktoratets klagebehandling.

1.8.5. Behandling av dispensasjonssøknad

Foretaket kan søke om dispensasjon fra forskriftens §§ 2 og 5, i henhold til forskriften
§ 11. Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra disse bestemmelsene.

Ordlyden «særlige tilfeller» indikerer at dispensasjon kun skal gis unntaksvis. En dispensasjon kan aldri gå ut over formålet med forskriften.

For at en dispensasjonssøknad skal kunne behandles, er minstekravet at det må foreligge en dispensasjonssøknad fra foretaket eller fra organisasjoner eller lignende som representerer foretaket. Ved innvilgelse av dispensasjon fra søknadsfristen kan Landbruksdirektoratet sette en frist for å fremme søknad om tilskudd ved produksjonssvikt i de tilfellene hvor en slik søknad ikke foreligger.

Søknaden om dispensasjon skal sendes Landbruksdirektoratet. 

Landbruksdirektoratet kan innhente utfyllende opplysninger til dispensasjonssaken hos kommune og statsforvalter dersom det anses nødvendig. Landbruksdirektoratet skal i sin søknadsbehandling vurdere om det foreligger et særlig tilfelle som gir grunnlag for å dispensere fra forskriftens vilkår eller oversittet søknadsfrist.

Klage på dispensasjon skal sendes Landbruksdirektoratet. Direktoratet skal vurdere om vilkårene for å behandle klagen foreligger (bl.a. om fristen er overholdt), og dersom disse vilkårene er oppfylt, om klagen skal gis medhold. Dersom direktoratet ikke finner klagen berettiget skal det tilrettelegge klagebehandlingen for klageinstans, som er Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet behandler klagen jf. forvaltningsloven § 34. Departementet kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter som er fremkommet i saksforberedelsen.