Rundskriv 2024/32

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

2.1.1. Mulighet for å ta ut dårligste år i gjennomsnittsperioden

Søker velger av de seks siste år hvilke fem år som skal inngå som grunnlag for gjennomsnittsavlingen. Dersom søker ikke tar ut et år, er det de fem siste år før skadeåret som legges til grunn for beregningen. I tilfeller der søker ikke har hatt produksjon i vekstgruppen i seks år, er det ikke anledning til å ta ut dårligste år. For svikt i honningproduksjon skal tre av de fire siste årene velges som grunnlag for gjennomsnittsproduksjon. Ved beregning av produksjonssvikt for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr er det fastsatt normavling for hver kommune.

Søkers ansvar

Søker har ansvaret for å velge det dårligste året.

Forvaltningens ansvar

Dersom søker ber om veiledning, har forvaltningen ansvar for å gi råd. I tilfeller der kommune/statsforvalter oppdager at det ikke er det dårligste året som foretaket har tatt ut, kan forvaltningen benytte hovedregelen om at det er de fem siste årene som danner grunnlaget for beregningen eller etter kontakt med foretaket, beregne hvilket år som var det dårligste. Har forvaltningen endret beregningsgrunnlaget, må dette framgå av vedtaket.

2.1.2. Tilskuddsberegning for vekster som ikke har egen sats

Gjeldende forskrift fastsetter i § 2 siste ledd at «Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten, skal statsforvalteren benytte egnet sats i vekstgruppen». I valget av «egnet sats» blant satsene i den aktuelle vekstgruppen jf. § 13, vil det normalt være naturlig å vektlegge verdimessig likhet.

2.2. § 3 Søknad

Søknaden må være fullstendig utfylt og vedlagt nødvendig dokumentasjon før den kan behandles. Det er søkers ansvar å vedlegge nødvendig dokumentasjon.

Søknadsfristen er 31. oktober og denne fristen kan ikke fravikes. Det er et krav at søknad skal sendes på skjema for aktuell vekstgruppe, og søknaden skal inneholde alle tilgjengelige opplysninger. Dersom søker ikke har endelige avlingstall for skadeåret 31.10, må søknaden sendes innen fristen og dokumentasjonen ettersendes.

Søker har plikt til å dokumentere kravet om tilskudd. Produksjonssviktforskriften § 7 gir overordnede bestemmelser om denne opplysningsplikten. Dokumentasjonen må være i samsvar med regnskap slik at oppgitte data er mulig å kontrollere (med unntak av korn). 

Dokumentasjonen som skal følge søknad (ev. ettersendes) og legges frem ved kontroll, skal oppfylle kravene som fremkommer i gjeldende bokføringsforskrift. Beregningene som blir lagt til grunn ved tilskudd skal kunne dokumenteres med originalbilag, slik at beregningene er kontrollerbare og kan etterprøves. 

I saker hvor mengden ikke er dokumentert i regnskapet, må beregningen av mengde baseres på regnskapsbilag, jf. forskrift om bokføring FOR-2004-12-01-1558 § 5-1-1. Her er det krav om at salgsdokumentet minst skal inneholde omfang og vederlag. Denne forskriftsbestemmelsen understøtter forvaltningens krav om dokumentasjon av produksjonssvikt i mengde, kilo eller antall.

For vekster som selges i antall og ikke i kilo har Landbruksdirektoratet i samarbeid med grøntbransjen blitt enige om omregningsfaktorer som benyttes i omregning fra antall til kilo. 

Søknad om tilskudd skal behandles uten ugrunnet opphold. Dersom det må forventes at det vil ta lang tid (3 – 4 uker) før vedtak om tilskudd kan fattes, skal statsforvalteren sende foreløpig svar, jf. forvaltningsloven § 11 a.

Forskuddsutbetaling
Ved store tap og likviditetsproblemer kan det være behov for at søkere får behandlet sin søknad raskt, ev. får utbetalt forskudd. Sats- og beregningsforskriften gir mulighet til å utbetale et forskudd på inntil 50% av forventet tilskudd. Det utbetales ikke forskudd uten at foretaket har bedt om dette i søknadsskjema. Det utbetales ikke forskudd på forventet tilskudd ved svikt i honningproduksjon.

En beslutning om forskuddsutbetaling er ikke et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det er ikke klageadgang på en beslutning. Vedtaket om tilskudd fattes når man beregner hele tilskuddssummen, og det er først da det er klageadgang med frist på tre uker, jf. forvaltningsloven § 29.

2.3. § 4 Generelle regler

2.3.1. Areal i vekstgruppen og produksjonstilskudd

Tilskudd for produksjonssvikt beregnes pr. vekstgruppe. Dette er de samme vekstgruppene som er definert i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket.

Foretakets areal for vekstgruppen defineres som totalareal av alle vekster i vekstgruppen oppgitt i søknad om produksjonstilskudd pr. 01.10. i skadeåret. Innmarksbeite skal likevel ikke inngå i beregningen av vekstgruppe grovfôr. Alt jordbruksareal som har vært brukt til å dyrke vekster i aktuell vekstgruppe i året med produksjonssvikt, skal uten hensyn til leietid og leieavtaler inngå i arealgrunnlaget. Tilsvarende skal arealtall for vekstene i vekstgruppen som er oppgitt i søknadene om produksjonstilskudd i de foregående [GS1] fem år, inngå i beregningen av gjennomsnittsavlingen. Dersom søker har rett til produksjonstilskudd, men ikke søker om produksjonstilskudd, må arealet som oppgis oppfylle de samme kravene som om det ble søkt om produksjonstilskudd.

Preutfylte arealtall i produksjonssviktsøknaden er hentet fra godkjent produksjonstilskuddssøknad fra året før. For kontroll av søkers oppgitte areal eller om preutfylt areal også gjelder i året for produksjonssvikt, kan søknad om produksjonstilskudd (eStil - PT) benyttes.

Søkers oppgitte arealtall kan bli endret i godkjent produksjonstilskuddssøknad, ved kommunens behandling av denne. Dersom omsøkt areal blir endret, skal det korrigerte godkjente arealet legges til grunn i tilskuddsberegningen også for produksjonssvikt.

2.3.2. Økologisk dyrkede arealer

Ved beregning av foretakets gjennomsnittsavling skal areal som er under omlegging fra konvensjonell til økologisk drift, inngå.

Eventuell avlingsnedgang som følge av at produksjonen er lagt om til økologisk, gir ikke rett til tilskudd ved produksjonssvikt.

2.3.3. Kvalitetsforringelse i frukt og bær og verditap

Hovedregelen er at tilskuddet beregnes med utgangspunkt i avlingsmengde. I vekstgruppene frukt og bær kan tilskuddet i noen definerte tilfeller beregnes som et verditap grunnet kvalitetsforringelse og beregningsmåten «totalsalg i kroner» benyttes.

Statsforvalteren kan ikke fritt velge beregningsmetode. Metoden «totalsalg i kroner» kan bare benyttes der statsforvalteren har fattet vedtak om at klimabetinget kvalitetsforringelse i frukt- og bærproduksjon kan regnes som tilskuddsmessig produksjonssvikt. Forutsetningen for et slikt vedtak er at skaden er forårsaket av haglskade, store nedbørsmengder eller frost. Andre klimaskader gir ikke adgang til å bruke totalsalgsmetoden. For andre produksjoner enn frukt og bær regnes ikke kvalitetsforringelse som produksjonssvikt som gir rett til tilskudd.

Statsforvalterens vedtak om tilskudd der totalsalgsmetoden er brukt, skal inneholde begrunnelse for hvorfor denne beregningsmåten er benyttet.

På samme måte som for beregning av produksjonssvikt som mengdetap, skal alle vekster i aktuell vekstgruppe som er dyrket både i skadeåret og i ett eller flere av de foregående årene, føres opp og legges til grunn ved tilskuddsberegningen.

Dokumentasjonskrav ved bruk av beregningsmåten «totalsalg i kroner» er spesifisert i rundskrivets tolkning av §§ 5, 6 og 7.

2.3.4. Følgeskader etter vinterskade i flerårige kulturer

Det kan beregnes tilskudd for følgeskader som skyldes frost i flerårige vekster.

Tilskudd det påfølgende året

Landbruksdirektoratet har ikke gitt beregningsregler for tap det påfølgende året som følge av frostskader. Det kan beregnes tilskudd for følgeskader i flerårige vekster etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle hvor bl.a. årsakssammenheng med frostskaden må være påvist. Vekstene dette vil gjelde er i hovedsak bærbusker. Det vil i slike tilfeller være nødvendig med ny søknad for år to, og det må påvises årsakssammenheng med frostskaden. 

Tilskudd i inntil 5 år

For frukttrær kan det gis tilskudd ved tap som skyldes følgeskader etter frostskade. Tilskuddet kan gis i inntil 5 år etter skaden oppsto. Areal med frostskade kan tas med i arealgrunnlaget for tilskudd i tidsrommet inntil det er plantet på nytt. Tilskudd kan gis etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Årsakssammenheng med frostskaden må være påvist, og det forutsettes at berørt areal replantes så raskt som mulig og senest innen 3 år.

Tilskuddet beregnes tilsvarende som ved ordinær tilskuddsberegning for salgsproduksjoner. For fastsettelse av gjennomsnittsavling, kan statsforvalteren fastsette denne skjønnsmessig med utgangspunkt i foretakets forventede avling dersom skaden ikke hadde oppstått. Foretaket må sende ny søknad hvert år.

2.4. §§ 5, 6 og 7 Produksjonssvikt i salgsproduksjoner

2.4.1. Tilskuddsberegning

Tilskuddet beregnes med utgangspunkt i foretakets avling i skadeåret sammenlignet med gjennomsnittsavlingen i vekstgruppen (forventet avling).  Forskjellen mellom oppnådd avling og forventet avling i skadeåret fratrukket 30 % egenrisiko benevnes som produksjonssvikt eller tilskuddsberettiget avlingstap. 30 % egenrisiko beregnes av forventet avling. Gjennomsnittsavlingen beregnes ved at alle vekster i aktuell vekstgruppe som er dyrket både i året for produksjonssvikt og i ett eller flere av de foregående år, føres opp. Årene som inngår i gjennomsnittsperioden framgår av § 2, og tilskuddssatsen for den enkelte vekst er fastsatt i § 13.

Beregningseksemplet nedenfor illustrerer hvordan det økonomiske resultatet for den enkelte vekst påvirker tilskuddet.

Tilskuddsberegning	Blomkål konsum	Hodekål konsum	Isbergsalat konsum	Sum
Forventet avling i skadeåret, kg (gj.sn. avling * areal i skadeåret)	94 800	120 000	153 000
Fratrukket 30 % egenrisiko, kg	28 440	36 000	45 900
Fratrukket avling i skadeåret, kg	50 000	60 000	120 000
Produksjonssvikt i skadeåret, kg	-16 360	- 24 000	12 900
Produksjonssvikt klima forårsaket, %	100 %	50 %
Andel produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kg	-16 360	-12 000	12 900
Sats for veksten, kr/kg	16,10	7,60	22,40
Produksjonssvikt som kan gis tilskudd. Beregningsgrunnlag, kr	-263 396	-91 200	288 960	-65 636
Sparte høstekostnader, kr	10 000			10 000
Tilskuddsgrunnlag	-253 396	-91 200	288 960	-55 636

Tilskuddet blir i dette tilfellet kr 55 636.

I beregningseksemplet er det satt inn mengder og satser for vekstgruppe grønnsaker for å illustrere hvordan tilskuddsberegningen skal utføres. I enkeltsaker kan det være flere/færre enn tre vekster i vekstgruppen. Eksempelet viser at en relativt normal avling i isbergsalatproduksjonen delvis kompenserer for produksjonssvikt i hodekål og blomkål.

Det er bare de vekster som inngår i vekstgruppen i skadeåret som inngår i gjennomsnittsberegningen, jfr. § 4 om vekstgrupper. Unntaket er vekstgruppen «korn og annet frø til modning» jf. § 6 andre ledd, der gjennomsnittsavlingen beregnes felles for alle kornarter som foretaket har dyrket i gjennomsnittsårene. Eksempel: Foretaket dyrker kun bygg i skadeåret, men har dyrket både bygg, rug, hvete og havre i gjennomsnittsperioden. Gjennomsnittsavlingen (kg/daa) beregnes i slike tilfelle på grunnlag av alle kornartene. Oljefrø må ha vært dyrket i skadeåret for at denne produksjonen skal inngå i beregning av gjennomsnittsavlingen i vekstgruppen. Det samme gjelder for engfrø og erter.

2.4.2. Generelle krav til dokumentasjon av gjennomsnittsavling og skadeårets avling

Data fra skadeår og gjennomsnittsår må være sammenlignbare slik at ved beregning av gjennomsnittsavling og skadeårets avling i salgsproduksjoner legges samme type avlingsdata til grunn. Dokumenterte salgskvanta uavhengig av kvalitetsforskjeller, inkludert fôrpoteter, settepoteter og såvare inngår i beregningen av gjennomsnittsavling og skadeårets avling, samt avrens av poteter. Dersom fôrpoteter, settepoteter og såvare m.m. ikke kan dokumenteres, skal disse mengdene utgå både i beregning av skadeår og gjennomsnittsår.

Gjennomsnittsavling

Dokumentasjon av gjennomsnittsavling vil som hovedregel være hovedbok med nødvendige underbilag. 

Underbilagene kan være i form av regnskapsutskrifter eller oppgaver/fakturaer fra varemottageromsetningsledd, hvor salget fremgår i mengde og beløp i hvert av årene som inngår i gjennomsnittsavlingen.

Søkerens oppgaver skal samsvare med oppgaver gitt i andre tilskuddssøknader og beløp som framkommer i hovedboken.  Eventuelle avvik må begrunnes av søkeren. Regnskapsutskrifter skal være bekreftet av ekstern regnskapsfører, revisor eller kommunen.

Skadeårets avling

I skadeåret vil mange søkere ha usolgte og dermed udokumenterte mengder på lager ved søknadsfristen 31. oktober. I skadeåret kan foretakets avling anslås på grunnlag av foretakets beholdningsoppgaver pluss dokumenterte salgsoppgaver. Disse opplysningene kan godtas som foreløpig dokumentasjon for å kunne utbetale forskudd. Når hele skadeårets avling er solgt, må foretaket ettersende dokumentasjon til statsforvalteren tilsvarende det som blir krevd av dokumentasjon for gjennomsnittsavling, og statsforvalteren kan sluttbehandle søknaden.

Det er søkers ansvar å sørge for at all nødvendig dokumentasjon fremskaffes. Kommunen skal ved behov bidra til innhenting av dokumentasjon. Kommunen skal kontrollere og bekrefte dokumentasjonen som er vedlagt søknaden.  Statsforvalteren behandler ikke søknaden før all nødvendig dokumentasjon foreligger.

2.4.3. Dokumentasjon av mengder og ulike vekstgrupper

Ifølge produksjonssviktforskriften § 7, plikter søker å gi landbruksforvaltningen alle opplysninger som de finner nødvendig. For noen vekstgrupper er mengder i gjennomsnittsårene preutfylt i søknaden. Disse dataene er kun veiledende for søker. I produksjoner som helt eller delvis mangler preutfylling, er det behov for enten utfylling av alle nødvendige avlingsdata eller tilleggsinformasjon til preutfylte data.

Kornproduksjon

Landbruksdirektoratets fagsystem for kornleveranser, PRIS, registrerer den enkelte produsents kornleveranse på kornmottaket. Disse dataene gir datagrunnlaget for gjennomsnittsårene og danner grunnlaget for de preutfylte kornmengdene i søknadsskjemaet i Agros.

For skadeåret baseres foretakets korn- og oljefrøavling på dokumenterte leveranser til kornmottak (korn 15 % vann og oljefrø 8% vann). I fagsystemet PRIS registreres fortløpende kornleveranser i skadeåret. Disse dataene overføres først fra PRIS til Agros når søknaden tas til gjennomgang og behandling, og ved åpning etter lagring.  PRIS[LL5]  inneholder også leveranser av kontraktdyrket såkorn og korn som er leiemalt eller leierenset.

For skadeåret må søker levere kopi av kornoppgjør dersom søknaden skal behandles før leveransene er registrert i PRIS.

I tilfeller der søker bruker korn til egne husdyr er fôrplaner nødvendig dokumentasjon ved kontroll av mengde fôrkorn.

Frukt- og bærproduksjon 

Frukt- og bæravlingen kan dokumenteres med kopi av siden for frukt og bær i hovedbok fra regnskapet for gjennomsnittsårene. For epler er mengde kl. 1 preutfylt i søknaden (gjennomsnittsårene). Disse mengdene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd. Epler og pærer av sams kvalitet som er solgt gjennom godkjent omsetningsledd eller er dokumentert benyttet på søkers pressanlegg vil også være preutfylt. Oppgave over den totale avlingsmengden krever i de fleste tilfelle tilleggsdokumentasjon fra søker.

Leveranser til godkjente mottak (frukt og bær) kan dokumenteres med en attestasjon fra mottaket. Direktesalg eller salg til butikk eller andre ikke godkjente mottak må attesteres av regnskapskontor etter at mva. regnskapet er avsluttet. Leveransene spesifiseres i et vedlegg til søknaden. De som fører eget regnskap lager en tilsvarende oversikt, og denne attesteres av revisor eller kommunen etter at det er foretatt kontroll mot regnskap og alle bilag.

Potet- og grønnsakproduksjon

Potet- og grønnsaksavlingen kan dokumenteres med kopi av hovedbok fra regnskapet for gjennomsnittsårene. Dato i hovedboken angir hvilket avlingsår det gjelder. Foretakets omsetningstall for poteter og grønnsaker tidligere år framgår også av hovedboken, noe som kan være nyttig ved vurdering av solgte mengder.  Skadeårets avling dokumenteres ved regnskapsbilag. Regnskapsdata bør attesteres av regnskapskontoret eller revisor.

Der søker bruker poteter til egne husdyr er fôrplaner nødvendig dokumentasjon av mengde fôrpotet.

Salgsproduksjon av grovfôr

Salg av grovfôr skal for gjennomsnittsårene framgå av regnskapets hovedbok. Skadeårets avling dokumenteres ved regnskapsbilag. Mange samdriftsmedlemmer selger fôr til samdriften de er medlem av. En del av disse vil også ha noe beiting på eget areal av samdriftens dyr. Det er ikke krav om at fôropptak fra samdriftens dyr på beite på samdriftsmedlemmenes areal i gjennomsnittsår og skadeåret skal inngå i beregningen. Det beregnes ikke svinn av fôrlageret for vekstgruppe «grovfôr salgsproduksjon». Salgsproduksjon grovfôr baseres på standardene for rundballer, som for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr.

2.4.4. Dokumentasjon ved bruk av «Totalsalg i kroner»

Det er verdien av avlingen på høstetidspunktet (ut av jordet) som skal brukes i beregning av tilskuddet, både for gjennomsnittsårene og skadeåret. Hvis avlingen bearbeides før salg, skal utgifter til bearbeidingen trekkes fra salgsinntektene.

Det skal alltid være samsvar mellom oppgitte salgsinntekter/utgifter og regnskap/hovedbok. Foretakets omsetningstall tidligere år framgår av hovedboken, og kan være relevant informasjon ved vurdering av sparte sorterings- og pakkekostnader.

Søker må levere følgende dokumentasjon før søknaden kan behandles:

For avling som ikke er bearbeidet før salg

• Salgsinntektene fra hvert av gjennomsnittsårene skal attesteres av regnskapskontor/revisor.
• Salgsinntektene fra skadeåret må som hovedregel attesteres av regnskapskontor/revisor. Alternativt kan det leveres kopier av alle salgsoppgavene, hovedboken kan ettersendes når den er klar.
• Kopi av oppsett fra regnskapsfører/hovedbok for hvert av gjennomsnittsårene.

For avling som er bearbeidet før salg

Regnskapskontor/revisor skal for hvert av gjennomsnittsårene og skadeåret attestere for oppgitte

• salgsinntekter

Følgende kostnader trekkes fra salgsinntektene for å finne verdien som skal benyttes ved totalsalgsmetoden:

• pakkeutgifter (inkludert sortering) - utgifter til leid hjelp og innleide pakkeoppdrag
• emballasjeutgifter
• Fraktutgifter

2.4.5. Korreksjon av gjennomsnittsavling

Statsforvalteren fastsetter gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig der det kan dokumenteres at foretakets drift er lagt om slik at beregnet gjennomsnittsavling ikke tilsvarer forventet avling. Det regnes f.eks. ikke som omlegging av foretakets drift at en har gått over til å dyrke en ny sort, heller ikke at det har vært omlegging fra ordinær bærproduksjon til bærproduksjon i tunneler. I de tilfeller hvor foretaket ønsker at gjennomsnittsavlingen fastsettes skjønnsmessig som en følge av at foretaket er i etablerings- eller nedbyggingsfase, skal de forholdene ved driften som gjør det sannsynlig at forventet avling er en annen enn historiske tall dokumenteres.

Gjennomsnittsavlingen skal ikke fastsettes skjønnsmessig i tilfeller der foretaket har hatt den aktuelle produksjonen i grunnlagsårene, men ikke kan dokumentere salget i næringsoppgaven.  I slike saker avslås søknaden grunnet manglende dokumentasjon. Korreksjon av gjennomsnittsavling er også aktuelt i vekstgruppene frukt og bær der det er ulik andel i bæring i skadeår og gjennomsnittsår jf. pkt. 2.4.7.

2.4.6. Om sparte høstekostnader i skadeåret (§ 5)

Statsforvalteren skal beregne sparte høstekostnader, og dette må vurderes i hver enkelt sak. Dersom deler av avlingen ikke er høstet i skadeåret, skal det beløpet som representerer normale høstekostnader, fylles inn som «sparte høstekostnader» i søknaden. Ved akkordhøsting og lav avling skal bare avling som det gis tilskudd til, gis trekk for sparte høstekostnader. Sparte høstekostnader beregnes i salgsproduksjoner, men ikke i grovfôrproduksjon med husdyr.

Sparte høstekostnader skal alltid beregnes når det er innleide maskiner eller arbeidshjelp. I tilfeller der høsting skal utføres av fast ansatte, ev. høstehjelp som er ansatt med fast lønn og er på garden over lengre tid, gjelder følgende: Dersom høstehjelpen i stedet for innhøstingsarbeid utfører andre oppgaver, skal det gis fradrag for sparte høstekostnader. Hvis de unntaksvis ikke utfører andre oppgaver, skal det ikke trekkes for sparte høstekostnader i beregningen.

Det gis ikke tilskudd for økte høstekostnader som følge av f.eks. store avlinger med dårlig kvalitet eller vanskelige innhøstingsforhold.

Også variable kostnader ved f.eks. redusert bruk av eget høsteutstyr skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet. Det skal ikke trekkes for faste kostnader (redusert bruk av eget høsteutstyr gir ikke reduserte faste kostnader). Beregningsgrunnlag for sparte høstekostnader kan bl.a. være dokumentasjon fra tidligere. 

Kostnader ved nyplanting eller andre utbedringskostnader knyttet til f.eks. frostskade, kan ikke motregnes mot sparte høstekostnader.

Beregningen av de sparte høstekostnadene korrigeres for egenrisikoen på 30 %, slik at det er 70 % av de beregnede sparte høstekostnadene som fylles inn i søknadsskjemaet.

Veiledning for å fastsette sparte høstekostnader i ulike produksjoner:
Handbok i driftsplanlegging, avsnitt om leiekjøring NIBIO, www.landbruksforum.no (frukt- og bærproduksjon).

Uhøstet areal og unntak for høsteplikt – forutsetter dokumentasjon eller forvaltningens vurdering

Klimabetinget skade

Eventuelt uhøstet areal i skadeåret skal oppgis for hver enkelt vekst i søknadsskjemaet. Foretak har en tapsbegrensningsplikt, og konsekvensen av ikke å høste areal er normalt at retten til tilskudd for det uhøstede arealet bortfaller. Dette følger av produksjonssviktforskriften § 2 og § 9 nr. 1, der det er angitt et krav om forsvarlig drift og plikt til å begrense tapet.

Det kan likevel unntaksvis gis tilskudd for uhøstet areal. Det er et krav om melding av skaden uten ugrunnet opphold, jf. produksjonssviktforskriften § 2 nr. 4. Dersom det er ekstraordinære vanskelige innhøstingsforhold, må dette meldes til kommunen slik at forvaltningen får beskjed, og kan gjøre en befaring for å dokumentere forholdene. Dersom slik dokumentasjon mangler, vil hele dokumentasjonsplikten bli søkers ansvar.

For at det skal være tilstrekkelig dokumentert at søker har areal som ikke kan høstes, bør kommune eller statsforvalter bekrefte at innhøstingsforholdene er uforsvarlige. Dette kan f.eks. være at arealet er for bløtt, at det er risiko ved å benytte maskiner eller at jordstrukturen kan bli ødelagt.

Dersom produsenten anser avlingen å være tapt og av den grunn ikke ønsker å høste, bør det tilsvarende innhentes bekreftelse av forvaltningen på et tidspunkt da dette er mulig å vurdere. Dersom det fastslås at uhøstet avling har en verdi, skal denne restverdien fastslås og komme til fradrag i tilskuddsberegningen.

Avlingstapet kan gi rett til tilskudd dersom avlingens restverdi er null eller høstekostnadene overstiger avlingens restverdi. Dette må være bekreftet av kommunen eller statsforvalteren på et tidspunkt da skadeårsak, avlingskvalitet og mengde kan vurderes. Dersom slik bekreftelse mangler, skal det svært mye til for at det kan gis tilskudd for avlingstap på det uhøstede arealet. Landbruksdirektoratet presiserer at det er søkers ansvar å dokumentere at det er klimatiske forhold som er årsaken til at arealet ikke er høstbart.

Kommunen kan gjøre avtale med f.eks. Norsk landbruksrådgivning eller annet relevant fagmiljø om at de på forvaltningens vegne har befaring for å gjøre en vurdering av arealet. En avtale mellom forvaltning og faglige rådgivere må være inngått i forkant av befaringen. Kommunen har ansvaret for at fagpersonen som skal gjøre vurderingen av forholdene, har kunnskap om reglene for tilskudd som gjelder for produksjonen som skal kontrolleres.

I forskriftens § 3 framgår det at det kun er tap av «avling på rot» som kan gi rett til tilskudd. Dette innebærer at forskriften ikke gir rett til å gi tilskudd til tap som registreres etter at veksten er høstet, og f.eks. er på lager.

2.4.7. Om gjennomsnittsavling og skjønnsmessig fastsettelse (§ 6)

De to siste leddene i bestemmelsen gir anbefalinger for statsforvalterens skjønnsmessige fastsettelse av gjennomsnittsavlingen. Siste ledd gir anbefaling for fastsettelse av gjennomsnittsavling der det er avvik mellom andel av areal i bæring i gjennomsnittsår og i skadeår. Et areal med frukttrær, bærbusker og bærplanter er i bæring når en stor andel av disse vekstene gir bær og frukt som kan høstes.

Landbruksdirektoratet anbefaler å justere gjennomsnittsavlingen med forholdstallet mellom andelen i bæring i skadeåret og gjennomsnittlig andel i bæring i gjennomsnittsårene. Tabellen gir en veiledning for justering av gjennomsnittsavlingen:

	Arealer i dekar				Avling
	Totalt	Ikke i bæring	I bæring	% i bæring	Kg	Kg/dekar
2010	53	20	33	62 %	40 000	755
2011	61	20	41	67 %	50 000	820
2012	61	20	41	67 %	48 000	787
2013	60	20	40	67 %	53 000	883
2014	60	20	40	67 %	49 000	817
Gjennomsnitt				66 %		812
Justert gjennomsnittsavling (justeringsfaktor)                     (1,21)                                984
2015	50	10	40	80 %	30 000	600

2.4.8. En vekst – ulik tilskuddssats for leveranse til konsum og industri

I skadeåret kan det være et diskusjonstema hvor stor andel av mengdetapet som ville blitt levert til industri eller konsum. Det skal gjøres en ordinær tapsberegning av de to «vekstene». Det beregnes en historisk prosentvis fordeling av konsum- og industrileveranse. Hvis det er beregnet 30 % gjennomsnittlig leveranse til konsum, fordeles arealet i skadeåret med 30 % areal til konsumleveranse. 

2.5. §§ 8 og 9 om beregningsregler for grovfôrproduksjon i foretak med husdyr

Ved beregning av produksjonssvikt og tilskudd skal skadeårets avling sammenlignes med fastsatt normavling. Skadeårets avling er oppnådd avling på grovfôrarealet.

2.5.1. Areal til grovfôrproduksjon

Opplysninger om antall daa grovfôrareal hentes fra kodene 210, 211 og 213 i søknad om produksjonstilskudd pr. 29.10. i skadeåret (p-koder).

2.5.2. Fastsatt normavling i hver enkelt kommune

Det er fastsatt normavling for hver enkelt kommune, jf. forskriftens § 14,

• fulldyrket eng jf. p-kode 210
• overflatedyrket eng jf. p-kode 211
• andre grovfôrvekster jf. p-kode 213
• økologisk areal gir 25 % reduksjon i normavling

Det er normavlingen i kommunen der arealene ligger som skal benyttes i tilskuddsberegningen. I de tilfeller der foretaket har areal i kommuner med ulik normavling, beregnes et vektet gjennomsnitt av dette.  Foretaket må her fordele arealene på de ulike kommunene i søknadsskjemaet i Agros.

2.5.3. Avling i skadeåret – oppmålt fôrlager og fôropptak før oppmålingsdato

Utgangspunktet for beregningen av skadeårets avling er det oppmålte grovfôrlageret. Ved oppmålingen skal grovfôr som er solgt, legges til fôrlageret. Innkjøpt og overlagret grovfôr (må kunne dokumenteres/sannsynliggjøres) skal ikke tas med i oppmålingen.

Beregning av skadeårets avling:

  Oppmålt grovfôrlager (på oppmålingsdato)

+ Solgt/avhendet grovfôr av skadeårets avling

+ Beregnet fôropptak av beiting og nullbeiting/direktefôring

+ Fôring med grovfôr av skadeårets avling

= Skadeårets avling

Fôropptaket av skadeårets avling ved beite og fôring (nullbeiting/direktefôring) fram til oppmålingsdato av grovfôrlager fastsettes ut fra antall dyr, fôrdager og fôrnormer jf. § 15.

Oppmålt grovfôrlager

Måling av grovfôr på lager i skadeåret bør skje så raskt som mulig etter at alt grovfôr er høstet ved slått eller beiting, eller ved innsett av dyrene. Dersom oppmåling skjer etter at en har startet fôring med årets avling, skal dette fôropptaket legges til oppmålt fôrlager. Søker skal måle opp grovfôr på lager sammen med saksbehandler fra kommunen eller fagperson som kommunen har godkjent eller har avtale med.

Veiledning for oppmåling av fôrlager

Dette fôret skal oppgis i søknaden (andre fôr- og beiteopplysninger), men skal ikke regnes med som del av skadeårets avling:

• Grovfôr som er innkjøpt eller mottatt gratis og som ligger på lager på oppmålingsdato
• Grovfôr som ligger over fra forrige avlingsår. Dersom søker ikke kan dokumentere eller sannsynliggjøre at fôr ligger over fra forrige år, må det regnes som skadeårets avling, og skal inngå i oppmålingen.
• Beiteopptak på innmarks- eller utmarksbeite i skadeåret

Det er oppnådd avling på grovfôrarealet (p-koder 210, 211 og 213) i skadeåret som er grunnlaget for beregning av tilskudd. Med oppnådd avling menes all høsting av fôr på grovfôrarealet, både høstet fôrlager, direktefôring og beiting.

Fôrverdier er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Veiledende gjennomsnittsvekt av henholdsvis rundball av ensilert gras og høyensilasje er 750 kg og 500 kg, jf. Bioforsk rapport vol. 9 nr. 2 (2014) og Bioforsk notat (2014).

Fôrenhetsinnhold i en rundball

Det legges til grunn at en standard rundball høyensilasje, en standard rundball med andre grovfôrvekster og en standard rundball grassurfôr inneholder henholdsvis 250 FEm, 144 FEm, og 160 FEm, jf. tabellen nedenfor. Beregningen er basert på Bioforsk-rapport 2014.

Dersom søker mener at fôret har lavere fôrverdi enn dette, skal dette dokumenteres ved representative fôranalyser og vekt av et representativt utvalg rundballer. For at de fastsatte fôrverdiene skal kunne fravikes i tilskuddsberegningen, må fôranalyser og tørrstoffinnhold (vekt) vise et avvik på mer enn 15 % fra fôrnormen i § 15 i sats- og beregningsforskriften. Avviker vekten på en rundballe mer enn +/- 15 % fra standardverdien skal fôrbeholdningen dokumenteres med representative fôrprøver og dokumentasjon på antall, og veide rundballer. Dette følger av § 9 andre ledd. Tabellen nedenfor konkretiserer både hvordan normene i forskriften inngår i beregningen og grenseverdiene for fôrverdi som gir mulighet til å benytte egne dokumenterte tall. 

	Høy	Høyensilasje	Andre grovfôr-vekster	Grassurfôr i silo	Grassurfôr i rundballer
Kg fôr per FEm	1,6	2,0	5,2	5,2
Vekt rund- eller firkantball, kg		500	750		750
FEm per ball		250	144		160
Grense avvik 15 %, kg fôr per FEm	1,8	2,3	6,0	6,0	5,4
Grense avvik 15 %, FEm per rundball		213	123		136

Når silostørrelse og mengde høy og rundballer registreres i søknadsskjema pkt. [GS6]  “Oppmålt grovfôrlager”, beregnes total fôrverdi av fôrlageret automatisk ut fra beregningsformelen.

Fôropptak før oppmålingsdato

Beregningen av fôropptaket i vekstsesongen gjøres ved å summere all beiting og fôring med grovfôr høstet på grovfôrarealet (p-koder 210, 211 og 213) fram til dato for oppmåling, og oppmåling bør skje ved innsett av dyrene. Det beregnede samlede fôropptaket skal registreres som tillegg til det oppmålte fôrlageret (seksjon avling i skadeåret – beiteopptak og oppfôret i Agros). Fôropptak i vekstsesongen bør dokumenteres med beite- og fôringslogg.

Fôropptaket registreres ved å benytte beregningstabell i søknadsskjemaet. Det skal ikke beregnes fôropptak for dyr på innmarksbeite (p-kode 212) eller utmarksbeite.

Normer for fôropptaket for ulike dyreslag er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 15. Sommer- og høstfôring med ferskt fôr (nullbeiting) eller beiting på grovfôrarealet, beregnes på grunnlag av antall dyr og norm for fôropptaket. Antall dager som dyrene har beitet eller blitt fôret med ferskt grovfôr, skal oppgis for å kunne beregne fôropptaket på grovfôrarealet i skadeåret.

I noen tilfeller vil dyrene i en periode ta opp fôr delvis fra p-kodene 210, 211 og 213 som skal inngå i skadeårets avling, og delvis fra andre kilder som innmarks- eller utmarksbeite eller innkjøpt eller overlagret grovfôr, som ikke skal inngå i skadeårets avling. I slike tilfeller anslås andel av grovfôret tatt opp på arealene som inngår i skadeårets avling i prosent i søknadsskjemaet. Fôring med kraftfôr gir ingen reduksjon i grovfôropptak.

Eksempel: Dyrene har i en måned fått dekket halvdelen av fôrbehovet fra grovfôrarealet, og da legges 50 % opptak inn i beregningen.

Ved registrering av antall dyr, datoer for beiteperiode og opptaksprosent i søknaden, vil fôropptak fra full- og overflatedyrket beite beregnes automatisk i Agros. Her ligger det også et hjelpeskjema for notering i forbindelse med registrering av fôrlager og beite.

2.5.4. Dokumentasjon av søknaden

I skadeåret skal kjøp og salg av grovfôr dokumenteres med regnskapsbilag.

Ved beregning av det oppmålte fôrlageret skal standard fôrverdier jf. § 15 benyttes. Standard fôrverdi kan fravikes dersom dokumentasjon, fôranalyser og rundballevekt viser avvik over 15 %, jf. tabell i pkt. 2.5.3.

2.5.5. Samdrift i melkeproduksjon

Samdrifter behandles tilskuddsmessig på lik linje med enkeltpersonsforetak med de dyr og de arealer som inngår i samdriften. Det er arealet som det er søkt om produksjonstilskudd for, knyttet til samdriftens organisasjonsnummer, som blir grunnlaget for tilskuddsberegningen.

Grovfôr på fôrlager i samdriften som ikke er produsert på areal som tilhører samdriftens organisasjonsnummer skal ikke inngå i oppmålingen.

Dette må kunne dokumenteres med kopi av bilag fra regnskapet.

Dersom det er produksjonssvikt både på areal som er i samdriften og på areal som er utenom samdriften, må det sendes to/flere søknader om tilskudd. Medlemmene av samdriften som selger grovfôr til samdriften og som har produksjonssvikt, kan søke for eget areal for veksten «grovfôr salgsproduksjon» i vekstgruppe Grovfôr.

2.6. § 10 Tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen

Bestemmelsene for beregning av svikt i honningproduksjon framgår av §§ 10 og 11. Det er bare svikt i honningproduksjon som direkte følge av klimaet, som er tilskuddsberettiget. Egenrisiko ved tilskudd for svikt i honningproduksjon er i produksjonssviktforskriften fastsatt til 30 % av gjennomsnittlig honningproduksjon.

Eksempler på svikt i honningproduksjon som ikke er tilskuddsberettiget:

• Produksjonssvikt som følge av sykdom og ikke forsvarlig drift *
• Normale variasjoner i honningproduksjonen
• Svikt i honningproduksjonen som følge av pålagte flytterestriksjoner behandles etter forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner.
• Birøkt som drives med annet formål enn honningproduksjon (utstrakt dronningavl, pollinering, mv.)

* Dersom vintertap av bikuber ikke er utbedret, regnes det som ikke forsvarlig drift.

2.6.1 Gjennomsnittsproduksjon av honning

Statsforvalteren kan fastsette gjennomsnittsavlingen skjønnsmessig med hjemmel i sats- og beregningsforskriften § 6, for foretak som er i en etablerings- eller nedbyggingsfase og derfor ikke har representative data for honningproduksjonen. Gjennomsnittsproduksjon for nyetablerte bigårder beregnes på grunnlag av data fra likeverdige bigårder i området. Landbruksdirektoratet anbefaler at statistikk fra Norges Birøkterlag benyttes for å fastsette gjennomsnittlig bikubeavling. De geografiske variasjonene innen et fylke kan være store, og normtall fra lokalt birøkterlag kan benyttes. I tilfeller der det foreligger dokumentasjon for honningproduksjon i en nyetablert bigård for det siste eller de to siste årene før skadeåret, kan disse årene inngå i beregningen.

2.6.2 Frist for innsending av dokumentasjon

Det utbetales ikke tilskudd før all dokumentasjon foreligger. Foretaket må påfølgende år legge fram nødvendig dokumentasjon senest ved frist for innsending av næringsoppgave, såfremt vedkommende ikke er innvilget utsettelse fra likningsmyndighetene for innsending av næringsoppgave.

Foretak som driver birøkt i flere kommuner, skal sende søknaden til den kommunen hvor foretaket har driftssenter. Det skal legges ved bekreftelse om birøkten fra den kommunen der den øvrige delen av birøkten er.

2.6.3 Produksjonskuber og bifolk

Når det søkes produksjonstilskudd, søker birøktere om tilskudd for antall bifolk.

Bifolk defineres i regelverket for produksjonstilskudd som: Overvintringsdyktige bifolk (dronning med bier), inntil to bifolk per kube.

Dette betyr at antall bifolk som det søkes om ved produksjonstilskudd kan vise et annet antall enn ved søknad om tilskudd ved klimabetinget svikt i honningproduksjonen, der man skal oppgi antall produksjonskuber.

2.6.4 Dokumentasjon av honningmengde

Produksjon i gjennomsnittsårene dokumenteres ved solgt honningmengde som framgår av hovedbok, næringsoppgave eller regnskapsbilag, justert for lager ved årets begynnelse og slutt. Dokumentasjonen skal vise salg av honning, både i mengde og beløp, i hvert av årene i gjennomsnittsperioden. Regnskapsutskrifter skal være bekreftet av ekstern regnskapsfører, revisor eller kommune.

Skadeårets honningmengde dokumenteres ved omsatt honningmengde (regnskap, ev. salgsbilag) med tillegg av honning som er på lager av skadeårets honningproduksjon og fratrekk av lager ved årets begynnelse. For å finne honningmengde pr. produksjonskube, divideres denne mengden på antall produksjonskuber i skadeåret. Dersom det oppgis høyere kubetall i skadeåret enn i gjennomsnittsårene, skal økningen begrunnes.

2.7. § 11 Dokumentasjon og melding ved svikt i honningproduksjon

Foretaket har ansvar for å dokumentere at årsaken til svikt i honningproduksjon er klimabetinget, jf. pkt. 1.2.4 om melding til kommunen. Dette sikrer at kommunen har mulighet til å kontrollere skaden/produksjonssvikten på et tidspunkt der kommunens kontroll har en hensikt.

2.8. § 12 Kommunens ansvar for kontroll

Denne bestemmelsen definerer kommunens ansvar for stedlig kontroll. Hensikten med den stedlige kontrollen er å kartlegge årsaksforholdene, jf. produksjonssviktforskriften § 2 [GS7] . Veiledning for vurdering av klimaprosenten er gitt i rundskrivets kapittel 1.2.

2.8.1. Klimabetinget skade

Når kommunen mottar melding fra foretak om klimaskade som kan medføre at foretaket søker tilskudd, skal minimum 10 % av de innmeldte skadene i planteproduksjon og minimum 50 % av de innmeldte skadene i honningproduksjon kontrolleres av kommunen. Kontrollutplukket bør være risikobasert. I tilfeller der kommunen ikke har kapasitet til stedlig kontroll av arealer eller honningproduksjon for å vurdere skadeårsak, kan kommunen inngå avtale med fagmiljø f.eks. Norsk landbruksrådgivning, om kontroll. Retningslinjer for avtale mellom de to partene er gitt i rundskrivets kapittel 2.4.6. Om sparte høstekostnader i skadeåret, under informasjon om Klimabetinget skade.

2.9 §§ 13, 14 og 15 Standardiserte satser og normer

Nasjonale tilskuddssatser for hver enkelt vekst er fastsatt i § 13. Dersom det ikke er fastsatt en sats for den aktuelle veksten, skal statsforvalteren benytte en egnet sats i vekstgruppen, jf. § 2 i sats- og beregningsforskriften. Spesialpotet er definert som ferskpotet (nypoteter) høstet innen 31. juli, mandelpotet, spesialsorter som gulløye og ringerikspotet samt settepotet, jf. Landbruksdirektoratets rapport nr. 40/2023 «Revidert beregning av  satser for tilskudd ved produksjonssvikt 2023».[GS8] 

Tilskudd ved produksjonssvikt i grovfôrproduksjon

Normavlingene for hver kommune er fastsatt i § 14.

I § 15 er det fastsatt normer for fôrverdier av grovfôr på lager. Dette er normer som benyttes både ved beregning av tilskudd ved salgsproduksjon av grovfôr og ved beregning av tilskudd ved produksjonssvikt i grovfôr på foretak med egne husdyr.

Bestemmelsen inneholder også normer for fôropptak som skal benyttes for å beregne den delen av skadeårets avling som er brukt til fôring av dyrene før oppmålingsdato. Normen for fôropptaket for «øvrige småfe» omfatter fravendte lam på høstbeite, mjølkegeit og ammegeit. Normen for «ammeku» gjelder for kyr med kalv.

Grunnlaget for fastsetting av normavlinger, fôrnormer- og verdier framgår av notat fra Bioforsk i 2014.