Rundskriv 2025/41

Forskrift om tilskudd ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon – kommentarer til regelverk

Ordningen har som hovedformål å gi økonomisk støtte til produsenter som lider store økonomiske tap som følge av klimatiske forhold, på en slik måte at grunnlaget for videre drift er til stede. Ordningen er ikke en «erstatningsordning» i samsvar med erstatningsrettslige prinsipper

Formålet med produksjonssviktordningen er å redusere produsentenes økonomiske tap, og er ikke ment å erstatte eller kompensere det individuelle tapet fullt ut.

1.2. § 2 Vilkår

1.2.1 § 2 punkt 1 – har hatt svikt i plante eller honningproduksjonen forårsaket av klimatiske forhold

1.2.1.1 «Klimatiske forhold»

Bestemmelsen gir grunnlag for tilskudd bare der det foreligger et dokumenterbart tap i plante- eller honningproduksjon som skyldes klimatiske forhold utenfor produsentens kontroll.

1.2.1.2 «svikt»

Med svikt menes et faktisk, vesentlig avvik i produksjonsomfang eller -resultat sammenlignet med normalårsproduksjon på foretaket.
Svikten må kunne dokumenteres med opplysninger om avlingsnivå, produksjonsmengde, kvalitet eller andre relevante produksjonsdata.

Mindre variasjoner som kan anses som normale svingninger i jordbruks- eller honningproduksjon gir ikke grunnlag for tilskudd. Det må foreligge et faktisk og dokumenterbart produksjonstap av et visst omfang.

1.2.1.3 «forårsaket av klimatiske forhold»

Det kreves at produksjonssvikten direkte eller vesentlig er forårsaket av klimatiske forhold som produsenten ikke har kunnet påvirke eller avverge.

Tap som helt eller delvis kan tilskrives driftsmessige forhold, feilslåtte agronomiske valg, manglende plantevern, gjødsling, utilstrekkelig skjøtsel eller andre forhold innenfor produsentens kontroll, omfattes ikke.

Ved sammensatte årsaksforhold må det gjøres en konkret vurdering av om de klimatiske forholdene har vært den dominerende årsaken til svikten.

Hva som menes med “klimatiske forhold”

Begrepet klimatiske forhold viser til naturgitte vær- og klimahendelser som påvirker vekstvilkårene for plante- og honningproduksjon. Eksempler på klimaforhold og deres direkte effekt på vekstvilkårene:

Opplistingen er ikke uttømmende, og andre klimatiske hendelser med tilsvarende virkning kan også omfattes.

Klimaforhold	Effekt på vekstvilkår
Tørke	Reduserer plantevekst og nektartilgang for bier.
Frost og kulde	Skader spirende planter, blomster og overvintrende vekster, hemmer ny vekst.
Flom og oversvømmelse	Ødelegger jord og avlinger, reduserer tilgjengelig næring og kan skade røtter.
Ekstrem nedbør	Skaper forsumpede forhold som reduserer høstbarhet og fører til kvalitetstap.
Vind og hagl	Gir fysisk skade på planter eller bikuber, og kan redusere blomsterproduksjon.
Høy temperatur og hetebølger	Forårsaker uttørking, blomsterfall og redusert nektarproduksjon.

Klimatiske forhold er kjennetegnet ved at de ikke kan kontrolleres av produsenten, og de inngår ikke i den normale år-til-år-variasjonen. 

Endringer som kan forventes over tid, for eksempel i tråd med FNs klimapanel sine klimaframskrivinger, skal produsenten tilpasse seg til.

Dette kan gjøres gjennom riktig dimensjonering og utforming av dreneringssystemer samt tilgang til vanningsutstyr i åpne kulturer.

Indirekte klimatisk skade

Produksjonssvikt som skyldes sykdommer, skadedyr eller ugras omfattes ikke av tilskuddsordningen, selv om forekomsten kan ha sammenheng med klimatiske forhold. Slike forhold regnes som indirekte virkninger av klima og faller derfor utenfor dagens regelverk. Det samme gjelder indirekte klimatiske skader, for eksempel sein mineralisering av husdyrgjødsel som følge av kald vår eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt. Jordskred anses som hovedregel heller ikke som en direkte klimaskade.

Kvalitetstap 

Tilskudd ved produksjonssvikt omfatter ikke tap som skyldes redusert kvalitet på avlingen. Selv om klimatiske forhold ofte fører til kvalitetsforringelse og dermed økonomisk tap for produsenten, regnes dette ikke som produksjonssvikt dersom avlingsmengden i kilo er tilnærmet normal. Kvalitetstap har nær sammenheng med både direkte og indirekte klimatiske skader, men faller utenfor dagens regelverk fordi ordningen ikke skal fungere som en erstatningsordning for markedsverdi eller prisbortfall. 

Unntak, jfr. Sats- og beregningsforskriften § 4 Generelle regler, avsnitt om Tilskuddsmessige kvalitetsforringelse 

Unntaket gjelder for frukt og bær, der kvalitetsforringelse som følge av direkte klimaskader som hagl, store nedbørsmengder eller frost kan gi grunnlag for tilskudd. I slike tilfeller kan totalsalgsmetoden benyttes, der tapet beregnes ut fra tapt inntekt i stedet for tapt avlingsmengde. Tilsvarende kvalitetsforringelse kan forekomme i andre produksjoner, som for eksempel grønnsaker, men slike tap omfattes ikke.

Næringsutøvernes ansvar for å begrense risiko 

I vurderingen av årsakssammenhengen for produksjonssvikt ligger det et krav om at produsenten har oppfylt sin tapsbegrensningsplikt. Dette innebærer at produsenten skal iverksette rimelige og faglig forsvarlige tiltak for å redusere eller forhindre tap når klimatiske forhold truer produksjonen. Næringsutøvere forventes å ta ansvar for å begrense mulige tap i størst mulig grad, både i forkant av situasjoner med økt klimarisiko, og under selve skadehendelsen. 

Eksempler på forebyggende tiltak 

• hva som var praktisk og økonomisk mulig å gjennomføre,
• hva som er vanlig agronomisk praksis i området,
• tidsmomentet – om produsenten hadde rimelig anledning til å reagere etter at de klimatiske forholdene inntrådte,
• og om tiltaket kunne forventes gitt produksjonsform og driftsomfang.

Eksempler på tapsbegrensende tiltak

• justering av slåttetidspunkt eller høstemetode ved mye regn,
• vanning eller tilleggsfôring ved tørke, der det er praktisk mulig,
• flytting av bikuber til områder med bedre trekk,
• drenering eller vannavledningstiltak for å hindre flomskade,
• innhøsting før frost, dersom forholdene tilsier det.

Dersom produsenten unnlater å iverksette tiltak som med rimelighet kunne forventes, kan det føre til at tapet ikke anses fullt ut forårsaket av klimatiske forhold. Dette kan gi grunnlag for reduksjon eller avslag på tilskudd.

Sammensatte årsaker til produksjonssvikt

Forskjellen mellom normal avling og skadeårets avling i salgsproduksjoner og grovfôrproduksjon hos foretak, kan skyldes både klimatiske forhold og andre årsaker, som for eksempel dyrkingstekniske valg. Tilskudd kan bare gis for den delen av produksjonssvikten som skyldes klimatiske forhold.

Dersom deler av svikten har andre årsaker, som svak agronomi, manglende tiltak for å begrense tap eller feil valg av driftstilpasninger, skal denne delen ikke gi grunnlag for tilskudd.

Når årsakssammenhengen mellom produksjonssvikt og klima ikke kan dokumenteres fullt ut, skal kommunen og statsforvalteren gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvor stor del av svikten som kan tilskrives klimatiske forhold.

I vurderingen av om andre forhold har bidratt til produksjonssvikt, kan følgende momenter vektlegges (listen er ikke uttømmende):

• Drenering: Dårlig drenert areal kan føre til at retten til tilskudd faller bort eller reduseres.
• Agronomi: Tidspunkt for våronn og høsting må være i samsvar med god agronomisk praksis.
• Arts- og sortsvalg: Planter som dyrkes må være tilpasset de normale klimatiske forholdene i området.
• Maskinkapasitet: Ved bruk av leid maskinkapasitet må driften vurderes ut fra lokale klimatiske forhold og antall høstingsdager. Statsforvalteren skal bruke skjønn for å vurdere hvilken del av tapet som kan være klimarelatert.
• Gjødsling og plantevern: Det skal vurderes om gjødsling, kalking og ugras- og skadedyrbekjempelse er gjennomført i tråd med gjeldende normer.
• Klimatilpasning: Det skal vurderes om tiltakene i produksjonen er tilpasset klimaet i skadeåret.
• Vanning: I tørkeutsatte områder forventes det at det er lagt til rette for vanning der dette er mulig og nødvendig.

Vurdering i grovfôrproduksjon med husdyr

Tilskudd ved produksjonssvikt i grovfôrproduksjon beregnes ut fra normavlinger, ikke gjennomsnittsavling for foretaket. Foretak som normalt driver med lav intensitet, kan ha avlinger under norm selv i normale år. Denne forskjellen skal ikke gi grunnlag for tilskudd.

Det skal derfor også vurderes skjønnsmessig om foretakets normale avlingsnivå ligger under kommunens normavling. Momenter som kan vektlegges i denne vurderingen er (listen er ikke uttømmende):

• Naturgitte forhold, som beliggenhet, høyde over havet, snøforhold og solretning.
• Engas omløpstid.
• Arealgrunnlaget i forhold til dyretall og eventuelt solgt fôr.

Skjønnsutøvelse og dokumentasjon

Saksbehandler skal foreta en samlet faglig vurdering av både klimatiske og dyrkingstekniske forhold. Vurderingen skal dokumenteres i Agros, bygge på objektive data og skjønn, og ta hensyn til produsentens plikt til å begrense tap.

Den delen av produksjonssvikten som etter samlet vurdering skyldes klimatiske årsaker, angis som «klimaprosent». Nærmere retningslinjer for bruk av klimaprosent finnes i rundskrivets kapittel 2.4.1.

I grovfôrproduksjon med husdyr fastsettes klimaprosenten samlet, både for forhold i skadeåret og for foretakets normale avlingsnivå sammenlignet med norm. Det skal ikke korrigeres opp mot norm for foretak som normalt har avlingsnivå over norm.

Søker skal først selv anslå klimaprosenten. Kommunen og statsforvalteren skal deretter vurdere og eventuelt justere anslaget. Vurderingen skal bygge på en helhetlig faglig vurdering av hvor stor del av produksjonssvikten som med rimelighet kan tilskrives klimatiske forhold i vekstsesongen.

Foretakets og forvaltningens ansvar for å dokumentere årsakssammenheng

Formålet med dokumentasjonskravet er å sikre at tilskudd kun gis ved reell produksjonssvikt som skyldes klimatiske forhold. God dokumentasjon er nødvendig både for å kunne vurdere årsakssammenhengen og for å fastsette omfanget av skaden på en etterprøvbar måte.

God dokumentasjon kan for eksempel være uttalelser fra kommunen eller et relevant fagmiljø om klimatiske forhold i området, eller annen informasjon som underbygger årsakssammenhengen. Meteorologiske data, oversikter over skader i nærliggende områder og bilder fra skadeperioden kan være nyttige bidrag til dokumentasjonen.

1.2.2 § 2 punkt 2 - På skadetidspunktet oppfyller vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd 

For å få tilskudd ved produksjonssvikt må man oppfylle kravene for å få produksjonstilskudd. Det betyr at man må drive vanlig jordbruksproduksjon, og at arealene man disponerer skal brukes aktivt. Med vanlig jordbruksproduksjon menes drift som følger god faglig og agronomisk praksis. Aktiv drift betyr at det faktisk må foregå produksjon på arealene det søkes tilskudd for – det skal være gjort nødvendige arbeider som jordbearbeiding, såing eller planting, gjødsling og høsting eller beiting.

Foretaket må ha rett til produksjonstilskudd på tidspunkt for produksjonssvikt, men må ikke nødvendigvis ha søkt og fått tilskuddet. Selv om søknad om produksjonstilskudd er innvilget, vil man imidlertid også ha en tapsbegrensningsplikt gjennom produksjonssviktordningen.
«på skadetidspunktet»

Skadetidspunkt er tidspunkt for produksjonssvikt. Med det menes tidspunkt for den klimatiske svikt i produksjonen inntreffer. 

1.2.3 § 2 punkt 3 - Ikke kan få dekket tapet gjennom en allment tilgjengelig forsikringsordning eller på annen måte

Formålet med vilkåret er å unngå dobbeltfinansiering. Det offentlige skal bare tre inn som sikkerhetsnett der markedet (forsikring/andre ordninger) ikke gir dekning.

En allment tilgjengelig forsikringsordning er en forsikring som tilbys som et ferdig produkt i markedet, og ikke er laget spesielt for én enkelt kunde. Det er nok at ordningen finnes som et standard tilbud, selv om bare ett selskap tilbyr den, og selv om få kunder faktisk har tegnet slik forsikring.

Foretaket kan tegne forsikring som dekker deler av egenrisikoen og eventuelle tap ut over toppavgrensning, jfr. § 6, uten at dette fører til reduksjon i utmålt tilskudd.
3.1 «på annen måte»

En annen måte kan være andre økonomiske kompensasjonsordninger for eksempel en statlig eller kommunal støtteordning som gir erstatning for samme type tap. Det kan være en krisepakke eller særskilte tiltak etter ekstraordinære hendelser. 

1.2.4 § 2 punkt 4 - Uten ugrunnet opphold har gitt melding til kommunen om at skade har oppstått, eller vil kunne oppstå.

Formålet med vilkåret er å sikre at kommunen tidlig blir kjent med skadetilfeller som kan gi grunnlag for søknad om tilskudd. Tidlig varsling legger til rette for nødvendig befaring, dokumentasjon og oppfølging, slik at tapets omfang kan fastslås på et korrekt og etterprøvbart grunnlag.

1.2.4.1 Varslingsplikten

Foretaket har ansvar for å melde fra til kommunen så snart det oppdager skade, eller når det er grunn til å tro at skade kan oppstå. Uttrykket «uten ugrunnet opphold» skal forstås som et krav om at melding skal gis så raskt som det objektivt sett er rimelig å forvente, etter at skaden er eller burde vært oppdaget.

Ved vurderingen må det utøves et konkret skjønn. Momenter som skadetype, tidspunkt på året og driftsform kan tillegges vekt.

1.2.4.2 Skjønnsutøvelse

Dersom foretaket ikke har gitt melding til kommunen, men det kan dokumenteres at produksjonssvikten er klimabetinget, anses vilkåret om melding oppfylt. I slike tilfeller er det ikke behov for ytterligere vurdering av om meldingen er gitt i rett tid.

Skjønnet bør ikke praktiseres strengt der det foreligger rimelige grunner til forsinkelsen. Derimot skal vilkåret anses brutt dersom foretaket uten saklig grunn har ventet urimelig lenge med å melde fra. Når vilkåret ikke er oppfylt, skal søknaden avslås.
 

1.3. § 3 Tilskudd

1.3.1. Svikt i avling på rot kan gi rett til tilskudd

Med produksjonssvikt menes svikt i produsert mengde sammenlignet med gjennomsnittsavling i vekstgruppen. Gjennomsnittsavling blir beregnet ut fra søkers oppnådde avling de fem foregående år. For grovfôrproduksjon i foretak med husdyr benyttes den fastsatte normavlingen.

Tilskuddet dekker svikt i «avling på rot» for vekster på arealer som er tilsådd eller tilplantet og for enkelte vekster som overvintrer på vokseplassen. Bare vekster som benyttes til mat og/eller fôr, småplanter som skal benyttes til produksjon av mat og/eller fôr, samt såvarer og settepoteter, inngår i ordningen.

Med småplanter menes planter som skal videreselges for produksjon av mat eller fôr (eks. salg av jordbærstiklinger). I et felt med småplanteproduksjon for videresalg kan småplanten gis tilskudd. I et jordbærfelt der bærene er avlingen, kan bærene, men ikke planten, gis tilskudd. 

Eksempler på tap som ikke gir rett til tilskudd ved klimatiske forhold:

• tilfeller der produksjonstapet skjer etter at avlingen er høstet, f.eks. under tørking eller lagring
• blomster-/prydplanter/veksthusvekster er ikke omfattet av forskriften
• produksjonssvikt grunnet ugras, plantesykdommer eller skadedyr
• avling med kvalitetstap

1.3.2. Svikt i honningproduksjon kan gi rett til tilskudd

Svikt i honningproduksjon må være forårsaket av klimatiske forhold og plikten til å forebygge skade må være oppfylt.  Sats- og beregningsforskriften kapittel 3 gir nærmere bestemmelser for denne type tilskudd.

1.4. § 5 Søknad

Søknadsfrister er fastsatt i sats- og beregningsforskriften § 3. Søknader om tilskudd som er sendt etter søknadsfristens utløp skal avvises av statsforvalteren. Bestemmelsen om dispensasjon kan man lese om under kommentarene til § 11 i denne forskriften.

1.5 § 6 Egenrisiko, minsteutbetaling og toppavgrensning

Egenrisiko utgjør 30 % sammenlignet med en gjennomsnittsavling. Tilskudd etter § 3 kan bare gis for produksjonssvikt utover 30 % av gjennomsnittsproduksjonen per vekstgruppe og ved svikt i honningproduksjon.

For vekstgruppene grovfôr og korn og annet frø til modning er øvre grense for utbetaling av tilskudd 900 000 kroner. For vekstgruppene frukt, bær, grønnsaker og potet er øvre grense for utbetaling av tilskudd 1 800 000 kroner.

Den nedre grensen for utbetaling av tilskudd er 5 000 kroner samlet utbetaling til foretaket. Dette innebærer at statsforvalteren må ha oversikt over eventuelt flere søknader fra samme foretak, da fagsystemet Agros ikke håndterer minimumsutbetaling summert for flere vekstgrupper. For eksempel vil utregnet tilskudd for potet på 3500 kroner og utregnet tilskudd for grønnsaker på 2000 kroner totalt sett gi et samlet tilskudd over minimumsbeløpet og dermed føre til utbetaling av begge tilskuddsbeløpene, selv om disse er under minsteutbetalingen hver for seg.

1.6. § 7. Opplysningsplikt og kontroll

Formålet med bestemmelsen er å sikre at riktig mottaker i søknadsbehandlingen får tildelt riktig beløp på riktige vilkår, og at tilskuddet gir de resultater og effekter som er tilsiktet. 
Bestemmelsen gir en kontrollhjemmel , som gjelder både i søknadsbehandlingen og i behandlingen av klager og saker som forvaltningen tar opp av eget tiltak (omgjøringssaker). Kontrollene kan gjennomføres av både kommunen, statsforvalteren og Landbruksdirektoratet.  

1.6.1 Første ledd – opplysningsplikt

Første ledd  stadfester den utrednings- og opplysningsplikten som følger av forvaltningsloven og rettspraksis; forvaltningen har en plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og søkeren har en plikt til å bidra til å opplyse egen sak. 
Opplysningsplikten etter første ledd retter seg etter ordlyden mot søkeren, og ikke mottakeren, av tilskuddet. Utrednings- og opplysningsplikten etter forvaltningsloven gjelder imidlertid hele saksbehandlingen, og referansen til «forvaltningen av ordningen» i første ledd understøtter - at det ikke er ment å gjøre unntak for tilskuddsmottakere. Opplysningsplikten gjelder også etter at tilskuddet er utbetalt.
I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset, og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om utbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. 

Det forvaltningsorganet som har en oppgave knyttet til behandlingen av saken, må vurdere hvilke faktiske opplysninger som er nødvendige for å vurdere om vilkårene i forskriften er oppfylt eller ikke, og eventuelt be om disse fra søkeren. Der det foreligger motstridende opplysninger, skal søkeren gis anledning til å uttale seg før saken avgjøres. 
Hvis søkeren ikke gir de nødvendige opplysningene, kan det føre til at tilskudd ikke tilstås, eller at utbetalt tilskudd kreves tilbakebetalt.

1.6.2 Andre ledd – tilgang til bokføring og bekreftelse fra revisor

Andre ledd første punktum gir forvaltningen rett, men ikke plikt, til å kontrollere opplysninger som finnes i bokføring, korrespondanse og opptegnelser, når disse kan være av betydning for avgjørelsen av søknaden eller om tilskuddet er utbetalt på riktig grunnlag. Forvaltningen må vurdere om en slik kontroll kan bidra til å opplyse saken.
Andre ledd andre punktum gir forvaltningen rett til å be om at opplysninger som finnes i bokføring, korrespondanse og opptegnelser skal bekreftes av revisor. Forvaltningen må imidlertid vurdere om en revisorbekreftelse kan bidra til å opplyse saken.  

1.6.3 Tredje ledd – stedlig kontroll

Tredje ledd gir forvaltningen en rett, men ikke plikt, til å gjennomføre kontrollen hos det foretaket som søker om eller har mottatt tilskuddet. Slik kontroll er relevant for å observere skadeomfanget. Forvaltningen må vurdere om det er hensiktsmessig å gjennomføre stedlig kontroll.
Forvaltningen må bruke sitt skjønn til å vurdere om stedlig kontroll er nødvendig og forholdsmessig i den enkelte sak. Se nærmere omtale av stedlig kontroll i rundskriv, Tilskudd ved produksjonssvikt - forvaltningsansvar og saksbehandling pkt. 2.2

1.7. §§ 8 og 10 Retting av feilutbetalinger og Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv.

Alle feilutbetalte tilskudd skal som hovedregel kreves tilbake. Det må vurderes om tilbakebetalingskravet er foreldet, jf. lov om foreldelse. Dersom man kommer frem til at det har skjedd en feilutbetaling og kravet ikke er foreldet, må det fattes et nytt vedtak med riktig tilskuddsbeløp. Adgangen til å fatte et slikt omgjøringsvedtak er hjemlet i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c. Ved avslag på søknad skal tilbakebetaling av forskuddsutbetalingen trekkes tilbake ved at søknaden ferdigstilles uten mer betaling, og deretter tas søknaden opp til etterbehandling for å trekke hele beløpet tilbake.

Kravet om tilbakebetaling og omgjøringsvedtak forhåndsvarsles etter forvaltningsloven § 16 og § 35. Det er klagerett på vedtak om tilbakebetaling og på omgjøringsvedtak etter forvaltningsloven.

Innkreving av renter
Det er i to ulike situasjoner man krever renter.

Ved ordinær tilbakebetaling av for mye mottatt tilskudd, kreves renter kun dersom kravet ikke blir betalt ved forfall.

Ved minimum grov uaktsomhet kreves det renter fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet.

Krav om renter må forhåndsvarsles, noe som kan gjøres i vedtaksbrevet om krav om tilbakebetaling/avkorting. Det kan også forhåndsvarsles i et eget varselsbrev.

Se veileder for produksjonstilskudd om renter som gjelder tilsvarende for produksjonssvikt så langt det passer.

1.8. § 9 Avkorting

Selv om søker har rett til tilskudd, kan det være tilfeller der man skal redusere i berettiget tilskudd. Dette kalles avkorting.

Det følger av § 9 nr. 1. at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket ikke

har drevet på en faglig forsvarlig måte

har gjort det som normalt kan forventes for å forebygge tap

Vurderingen av om driften er faglig forsvarlig og om forebyggingsplikten er oppfylt, skal normalt skje i tilknytning til vurdering av årsaksforholdet og klimaprosenten, ikke som avkorting i ferdig beregnet tilskudd. Det kan likevel være tilfeller der man får opplysninger etter at vedtaket er fattet, og det blir aktuelt å varsle og fatte et vedtak om avkorting i allerede innvilget tilskudd.

Når det gjelder bruken av § 9 nr. 2, se veiledningene for produksjonstilskudd. Denne veiledningen gjelder tilsvarende for produksjonssvikt så langt det passer.

Dersom det er gitt feilopplysninger eller mangelfulle opplysninger i søknaden, rapportering eller på annen måte, kan berettiget tilskudd avkortes etter § 9 nr. 3. For at avkortingsbestemmelsen skal brukes, må søker ha handlet uaktsomt eller forsettlig når feilopplysningene ble gitt. Det er også et krav om at handlingen har gitt eller kunne ha gitt en merutbetaling. Bestemmelsen er utformet som en «kan»-regel, men det klare utgangspunktet er at det skal avkortes dersom vilkårene er oppfylt etter § 9. Veiledningene for produksjonstilskudd gjelder tilsvarende så langt det passer.

Et vedtak om avkorting skal forhåndsvarsles i tråd med forvaltningsloven § 16. Det er klagerett på vedtak om avkorting.

1.9. § 11 Administrasjon, klage og dispensasjon

1.9.1. Kommunens behandling av melding og søknad

Kommunen skal foreta vurdering og kontroll av alle innkomne meldinger om skade i Agros, Stedlig kontroll gjennomføres på minimum 10 % av alle foretak det er mottatt melding fra innenfor planteproduksjon og minimum 50 % av alle foretak det er mottatt melding fra innenfor honningproduksjon. Kontroll bør være risikobasert.  [GS2] 

Kommunen mottar søknaden og kontrollerer at den er fullstendig utfylt og at dokumentasjon av avlingsmengde m.m. som er tilgjengelig på søknadstidspunktet, er vedlagt. Kommunen sjekker opplysningene i søknaden mot dokumentasjonen i sin gjennomgang av søknaden. Dokumentene journalføres og oppbevares hos instansene (kommune/statsforvalter) som mottar dem.  Dokumentasjonen må kunne fremlegges ved en forvaltningskontroll. Kommunen kontrollerer at foretaket har rett til produksjonstilskudd for arealene det er søkt tilskudd for. [GS3] 

Kommunen gir uttalelse til søknaden. Uttalelsen oversendes statsforvalteren og skal inneholde:

• beskrivelse og vurdering av årsaken til produksjonssvikt, og i tilfeller der det er flere årsaker, forslag til en prosentvis fordeling mellom klimaårsak og andre årsaker
• kommentar på om meldefristen er overholdt og utfylt meldedato i søknad
• en vurdering av om tapsbegrensningsplikten er overholdt

1.9.2. Statsforvalterens behandling av avvisningsvedtak

Dersom vilkårene for å behandle en søknad ikke er til stede, eller at søknadsfristen er oversittet, skal statsforvalteren avvise saken. Dersom søknaden avvises, skal det treffes et kort avvisningsvedtak som sendes søker. Avvisningsvedtaket kan påklages. Det skal opplyses om klageadgang og mulighet til å søke dispensasjon i vedtaket. Klage skal behandles av Landbruksdirektoratet.

1.9.3. Statsforvalterens behandling av søknaden

Statsforvalteren fatter vedtak om tilskudd etter forskriften. Vilkårene for å behandle søknaden må være til stede. Statsforvalteren skal påse at saken er så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. I vedtaksbrevet skal det opplyses om klageadgang.

1.9.4. Statsforvalterens behandling av klage

Foretakets klage på statsforvalterens vedtak skal sendes kommunen, jf. forskriften § 11.  Kommunen skal uttale seg om klagen og videresende den til statsforvalteren. Statsforvalteren skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og vurdere innholdet i vedtaket på nytt, i lys av klagegrunnene jf. forvaltningsloven § 33.

Dersom statsforvalteren finner at klagen er berettiget, skal statsforvalteren oppheve eller endre vedtaket og sende det nye vedtaket til foretaket uten å varsle Landbruksdirektoratet. 

Dersom statsforvalteren finner at vilkårene for å behandle klagen foreligger, men ikke finner klagen berettiget, skal klagen med sakens dokumenter sendes Landbruksdirektoratet for klagebehandling. Statsforvalteren skal i denne forbindelse «tilrettelegge» klagebehandlingen, dvs. at statsforvalteren i oversendelsesbrevet skal begrunne hvorfor klagen ikke bør etterkommes, med henvisning til sakens dokumenter, og sakens opplysninger for øvrig. Statsforvalteren skal også kommentere nye opplysninger som klager har fremsatt i klagen, og si noe om hvilken betydning disse opplysningene bør tillegges i direktoratets klagebehandling.

1.9.5. Behandling av dispensasjonssøknad

Foretaket kan søke om dispensasjon fra forskriftens §§ 2 og 5, i henhold til forskriften
§ 11. Landbruksdirektoratet kan i «særlige tilfeller» gi dispensasjon fra disse bestemmelsene.

Ordlyden «særlige tilfeller» indikerer at dispensasjon kun skal gis unntaksvis. En dispensasjon kan aldri gå ut over formålet med forskriften.

For at en dispensasjonssøknad skal kunne behandles, er minstekravet at det må foreligge en dispensasjonssøknad fra foretaket eller fra organisasjoner eller lignende som representerer foretaket. Ved innvilgelse av dispensasjon fra søknadsfristen kan Landbruksdirektoratet sette en frist for å fremme søknad om tilskudd ved produksjonssvikt i de tilfellene hvor en slik søknad ikke foreligger.

Søknaden om dispensasjon skal sendes Landbruksdirektoratet. 

Landbruksdirektoratet kan innhente utfyllende opplysninger til dispensasjonssaken hos kommune og statsforvalter dersom det anses nødvendig. Landbruksdirektoratet skal i sin søknadsbehandling vurdere om det foreligger et særlig tilfelle som gir grunnlag for å dispensere fra forskriftens vilkår eller oversittet søknadsfrist.

Klage på dispensasjon skal sendes Landbruksdirektoratet. Direktoratet skal vurdere om vilkårene for å behandle klagen foreligger (bl.a. om fristen er overholdt), og dersom disse vilkårene er oppfylt, om klagen skal gis medhold. Dersom direktoratet ikke finner klagen berettiget skal det tilrettelegge klagebehandlingen for klageinstans, som er Landbruks- og matdepartementet.

Landbruks- og matdepartementet behandler klagen jf. forvaltningsloven § 34. Departementet kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter som er fremkommet i saksforberedelsen.