Beredskap i reindriften

Reinbeitedistriktene/reinlagene har ansvar for beredskap i sitt distrikt/reinlag. Beredskap skal være et tema på årsmøtene og i årsmeldingen fra distriktene. Distriktene bør utarbeide en beredskapsplan. Distriktene kan kjøpe utstyr til krisefôring med midler fra distriktstilskuddet, men da må innkjøpet fremgå i distriktets beredskapsplan.

Bruk mal for distriktenes beredskapsplan

Videre skal distriktene/reinlagene avsette midler til beredskap og kan søke om tilskudd til eget beredskapsfond. Distriktet søker på vegne av berørte siida/siidaandeler i sitt distrikt. Formålet er å legge til rette for reinbeitedistriktenes og reinlagenes nødvendige tiltak i forbindelse med beitekriser.

Avsatte midler til beredskap kan brukes i samsvar med "Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag". Distriktsstyret kan vedta å ta i bruk eget beredskapsfond. Bruk av eget beredskapsfond forutsetter at styret vurderer at det foreligger en beitekrise i henhold til definisjonen, det er behov for å iverksette tiltak raskt, samt at styret har varslet beredskapsutvalget om at det er behov for befaring.

Les mer om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag på direktoratets nettside.

Dersom det ikke er midler igjen på eget fond kan distriktet/reinlaget søke om ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap i reindriften. Distriktet/reinlaget trenger ikke å vente til det er fastslått en beitekrise for å søke, men tilskudd vil ikke innvilges før beitekrise er fastslått av beredskapsutvalget. Det innvilges tilskudd for inntil 15 døgn, og dersom beitekrisen vedvarer kan distriktet/reinlaget søke på nytt. Tilskudd utbetales til distriktet/reinlagets eget beredskapsfond.

Distriktet/reinlaget har ansvar for egen beredskap. Når beiteforholdene er utfordrende skal distriktsstyret/leder:

1. Varsle beredskapsutvalget (se kontaktinformasjon under Beredskapsutvalgene).
2. Ved innmelding av vanskelige beiteforhold kan distriktet bruke Skjema for innmelding av vanskelige beiteforhold og anmodning om befaring. Skjemaet fylles ut og sendes til statsforvalteren. Kan sendes per e-post til postmottaket. Innmeldinger skal gjøres på skjemaet så fort som mulig og senest tre dager etter innmeldingsdato. 
3. Vurdere nødvendig tiltak i eget område, eksempelvis flytting, økt slakting, eller krisefôring. Beredskapsutvalgene kan gi råd om tiltak.
4. Reinbeitedistriktet/reinlag kan vedta å ta i bruk eget beredskapsfond dersom det vurderes at det er beitekrise i hele eller deler av distriktet i henhold til beitekrise definisjonen i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag § 1-2 og det er behov for å iverksette tiltak raskt og at beredskapsutvalget har blitt varslet om behov for befaring i distriktet. Dersom beredskapsutvalget ikke erklærer beitekrise, kan statsforvalteren føre krav om tilbakebetaling. 
5. Søke om ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap i reindriften når egne midler ikke er tilstrekkelig. 
6. Rapportere på bruken av egne avsatte midler. Rapportering skjer sammen med rapportering på bruken av distriktstilskuddet siste driftsår innen 15.juli.  

Om fôring

Under en beitekrise kan reinen ha næringsmangel og det er viktig at fôringen innføres gradvis slik at vomma til reinen får tid til å venne seg til fôret. Det er også viktig at fôret har rett kvalitet. Dette omtales nærmere i rapport 43/2022 Et styrket beredskap i reindriften.

NIBIO har utarbeidet en veileder for tilleggsfôring av rein. 

Utstyr til krisefôring

Distriktstilskuddet kan gå til å dekke innkjøp av utstyr til krisefôring. Dette må fremgå av distriktets beredskapsplan.

Tilgang på krisefôr

Det er fôrleverandører i Norge som produserer og leverer kraftfôr beregnet for rein.

Rundballer beregnet for rein kan kjøpes av blant annet lokale aktører.

For reinlav gjelder forskrift om tiltak som skal hindre spredning av CWD der det følger at reinlav høstet sør for grensen som er oppgitt i vedlegg 2, ikke kan brukes som fôr nord for grensen.

Ved eventuell bestilling og kjøp av fôr fra utlandet må reineieren forholde seg til gjeldende regler for toll og import.

Hvert reinbeiteområde har sitt beredskapsutvalg som kan gi faglige råd og fastsette om det foreligger en beitekrise. I forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og reinlag §1-2 er beitekrise definert slik:

Denne definisjonen skal ligge til grunn for beredskapsutvalgenes arbeid. 

Beredskapsutvalgene har et eget mandat. Beredskapsutvalgene har faste møter, i tillegg til å dra på nødvendige befaringer og møter etter behov.

Du kan kontakte utvalget i ditt reinbeiteområde for råd, eller for å varsle om dårlige beiter. 
Ved innmelding av vanskelige beiteforhold kan distriktet også bruke Skjema for innmelding av vanskelige beiteforhold og anmodning om befaring som sendes postmottaket til ditt tilhørende reinbeiteområde.  

Her finner du en egen side med spørsmål og svar om bruk av midler til beitekrise.

Bruk av midler på reinbeitedistriktenes beredskapsfond

Bruk av distriktenes egne beredskapsfond før det er erklært beitekrise, kan føre til krav om tilbakebetaling. 

Reinbeitedistriktene har anledning til å ta i bruk midler på eget fond under gitte betingelser før beredskapsutvalget har fastslått at det foreligger en krise. Dersom beredskapsutvalget ikke erklærer beitekrise, vil ikke vilkårene for bruk av midlene være oppfylt. Statsforvalteren kan da kreve hele beløpet tilbakebetalt.

Hovedregel erklært krise

Vi understreker at hovedregelen fortsatt er at distriktenes beredskapsfond skal tas i bruk i tilfeller når beredskapsutvalget har fastslått at det foreligger en beitekrise. Den nye bestemmelsen om at fondet kan tas i bruk under gitte betingelser før beredskapsutvalget har erklært krise, er en praktisk unntaksbestemmelse. Denne er ment å gjelde i tilfeller hvor det er behov for å iverksette tiltak raskt, men hvor det kan ta tid før beredskapsutvalget får gjennomført befaring. Distriktsstyret må gjøre en risikovurdering når fondet åpnes, og distriktsstyret må gjøre dette på eget ansvar. Konsekvensen av å bruke av midlene på beredskapsfondet uten at beredskapsutvalget erklærer beitekrise vil være at vilkårene for bruk av midlene ikke er oppfylt. Statsforvalteren kan da kreve hele beløpet tilbakebetalt til distriktets beredskapsfond. Vi henviser til forskriften paragrafene 1-2, 3-2 og 3-4.

• Senhøsten 2021 og vinteren 2022 var det en omfattende beitekrise i reindriften. I Reindriftsavtalen for 2022/2023 ble reindriftsavtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomgå beredskapen i reindriften. Arbeidsgruppen med representanter fra næringen og forvaltningen skulle blant annet vurdere hvordan gjeldende regelverk og systemer for beredskap har fungert gjennom den siste beitekrisen.

Arbeidsgruppen anbefaler ikke store endringer, men foreslår justeringer som skal gi et enklere og mer effektivt system for håndtering av en beitekrise. På bakgrunn av anbefalingene i rapporten ble avtalepartene enige om noen justeringer i systemet for beredskap i reindriften.

Se rapporten: Rapport fra arbeidsgruppe – Styrket beredskap i reindriften

• Vinteren og våren 2020 var det en omfattende beitekrise i reindriften. Landbruks- og matdepartementet satte høsten 2020 ned en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå håndteringen av beitekrisen. Arbeidsgruppen kom med anbefalinger som avtalepartene i hovedsak sluttet seg til i Reindriftsavtalen 2021/2022.

Se rapporten: Gjennomgang av beitekrisen i reindriften 2020

Arbeidsgruppen som har gjennomgått beredskapen i reindriften i 2022 har foreslått at følgende maler kan brukes for å forenkle arbeidet med beredskap i næring og forvaltning. 

• Mal for distriktenes beredskapsplan
• Mal for vedtak av beitekrise
• Mal for vedtak om opphør av beitekrise
• Mal for årsmelding
• Skjema for innmelding av vanskelige beiteforhold