Innledning
Dette dokumentet gir retningslinjer for Statsforvalterens arbeid med revisjon av miljøregistreringer i skog der det er aktuelt for myndighetene å gi tilskudd til skogeierne. Retningslinjene er gitt for å sikre en enhetlig vurdering av behov for revisjon og gjennomføring av revisjonsarbeidet.
Bakgrunnen for at MiS/nøkkelbiotoper i et område må vurderes for revisjon, er at de er basert på et dynamisk system. Det bygger på at det kommer ny kunnskap fra forskningen, at skogtilstanden endrer seg og/eller at sertifiseringsregler, lover og forskrifter blir endret. Det er også nødvendig for å gjøre en periodevis kontroll av kvaliteten på nøkkelbiotopene. Etter Norsk PEFC Skogstandard er det også behov for å gjøre en vurdering av ny kartlegging av naturtyper og nye registrerte forekomster av truede arter.
Den reviderte skogstandarden medfører at kartlagte truede naturtyper og truede arter kan inngå i nøkkelbiotoper. Andre tiltak, som skogvern, kan også påvirke både prioriteringen av livsmiljøer i MiS og behov for avsetting av areal til nøkkelbiotoper.
Økt kunnskap om arter og arters levesteder vil kunne føre til at nye livsmiljøer kan være aktuelle for registrering etter MiS-metodikk, og kan også endre prioriteringen av eksisterende livsmiljøer som skal forvaltes i nøkkelbiotoper.
Miljøregistreringer i skogbruksplanen er siden 2001 i all hovedsak foretatt med MiS-metodikk. Det finnes imidlertid noen kommuner der SisteSjanse-metoden (SiS) er brukt, og hvor disse dataene er konvertert til MiS-livsmiljøer og lagt inn i skogbruksplandatabasen SBASE, ved NIBIO. Eksisterende data i SBASE inneholder derfor data med ulik kvalitet og informasjon om livsmiljøer. Dette har betydning for hvordan data kan brukes når det blir aktuelt med revisjoner.
I Skogportalen i Kilden er det i prinsippet kun to objekttyper som presenteres, livsmiljøer og nøkkelbiotoper. Livsmiljøene er definert og har opphav etter MiS-instruks. Nøkkelbiotoper kan være basert på ulike grunnlag, og skal i prinsippet inneholde informasjon om opphav og kvalitet. I presentasjon av nøkkelbiotoper i Skogportalen i Kilden inngår per i dag tidligere MiS-forvaltningsfigurer samt tidligere nøkkelbiotoper registrert etter Siste Sjanse-opplegg og nøkkelbiotoper definert etter revidert Norsk PEFC Skogstandard fra 2018.
Stortinget vedtok i februar 2015 at NiN (Natur i Norge) skal utgjøre kjernen i offentlig finansiert naturkartlegging i Norge. NiN er slik gitt en sentral plass for fremtidig nasjonal kartlegging og lagring av naturinformasjon.
NiN-beskrivelsessystem vil bidra til ytterligere dokumenterbarhet, gi en felles faglig plattform i forhold til annen naturkartlegging og kobler MiS til en større helhet.
MiS og NiN har allerede mye felles både begrepsmessig og gjennom bruken av miljøgradienter. Kartlegging av MiS-livsmiljøer videreføres og beskrives i henhold til NiN sin typeinndeling og beskrivelsessystem. NiN omfatter i prinsippet alle livsmiljøene i MiS, og disse har tilnærmet samme beskrivelse og registreringskriterier som MiS-livsmiljøene. Dermed er det mulig med full konvertering til beskrivelsene i NiN, samtidig som MiS-metodikken ivaretas.
Gjeldende MiS-metodikk er å kartlegge MiS etter NiN i henhold til Landbruksdirektoratets Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN. I dette dokumentet er derfor henvisninger til MiS å forstå som MiS etter NiN.
Landbruksdirektoratet og PEFC Norge har samarbeidet og er omforent om metodikken for vurdering av behovet for revisjon. Dette for å sikre en harmonisering mellom krav i hhv. Norsk PEFC Skogstandard og forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer.
Ansvar, roller og organisering
Formålet med tilskuddsordningen til skogbruksplanlegging er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk. Skogbruksplanlegging omfatter utarbeiding av skogbruksplaner og ressursoversikter, samt registrering av skog- og miljøinformasjon i den forbindelse.
Statsforvalteren fastsetter etter samråd med kommunene og relevante samarbeidsparter en hovedplan for skogbruksplanleggingen i fylket. Hovedplanen skal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-årsperioden. I tillegg skal hovedplan inneholde konkrete handlingsplaner for de nærmeste 3-4 år. Handlingsplaner skal registreres i fagsystemet ØKS, og legges til grunn ved fordeling av tilskudd.
Det er Statsforvalteren som fastsetter tilskuddssatser, og må i denne sammenhengen vurdere arealkostnader og tilskuddsandel i forhold til en effektiv virkemiddelbruk.
Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd, skal fastsatte standarder og metoder følges. For miljøregistreringer innebærer dette MiS-metodikk. Videre skal prosjektet utformes slik at det ivaretar nødvendige krav til kvalitetssikring og stimulerer til medvirkning fra den enkelte skogeier.
Dette innebærer at tilskudd kan gis til revisjon av miljøregistreringer der dette foretas i tilknytning til skogbruksplanprosjekter. Løpende ajourføring av nøkkelbiotoper som av ulike årsaker ikke er intakte lenger er ikke tilskuddsberettiget.
Produktene som tilbys skogeier, skal være i samsvar med krav i forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, og opplegget som skal brukes må være godkjent av Statsforvalteren på forhånd.
Sertifikatholdere kan i henhold til Norsk PEFC Skogstandard stille krav til skogeierne ved vurdering av behov og gjennomføring av revisjon. PEFC Norge sine retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer sier at «Vurdering av behov for revisjon av nøkkelbiotoper kan skje når sertifikatholder(e) mener det er nødvendig og skal senest gjennomføres etter 15 år».
Statsforvalteren har ansvar og myndighet for vurdering av grunnlaget for, omfang av og utbetaling av tilskudd ved revisjon av miljøregistreringer. Behovene til skogeierne, etter pålegg fra sertifikatholdere, må derfor framkomme i hovedplan-/handlingsplanarbeidet. Dette innebærer at sertifikatholdere og ev. andre som initierer behov for revisjon og ønsker at skogeier skal få tilskudd til dette må samarbeide med Statsforvalteren om opplegg og organisering.
I henhold til «Forskrift om bærekraftig skogbruk» er skogeierne forpliktet til å ta miljøhensyn ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard.
Dette innebærer at myndighetene også har et selvstendig behov/ grunnlag for å vurdere resultatene av behovsanalysen uavhengig av sertifikatholders vurdering.
Forutsetninger for tilskudd fra myndighetene og krav i henhold til Norsk PEFC Skogstandard medfører at data fra revisjonen skal legges inn i SBASE hos NIBIO. Databasen driftes etter oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og det er ingen kostnader for skogeier for å få lagt inn dataene. Det stilles imidlertid krav til innhold, formater og kvalitetsdokumentasjon.
Generelle krav ved vurdering av behov for revisjon
Det er noen generelle krav ved vurdering av om det er behov for en revisjon
Nøkkelbiotopene i det aktuelle området må baseres på et sett av livsmiljøer som ut fra dagens kunnskap er viktige for biologisk mangfold i norsk skog
Det må kunne dokumenteres at MiS-metodikken er benyttet og hvilke avvik fra registreringsinstruksen som eventuelt er foretatt. Avgrensningen av kartleggingsområdet må dokumenteres, og det må gis oversikter over hva registrerte og utvalgte livsmiljøer inneholder, samt informasjon om hvilke kriterier som ble benyttet ved utvelgelse.
Behovsanalyse
Gjennomføring av en behovsanalyse av tidligere registreringer kan organiseres som et forprosjekt i regi av Statsforvalteren, finansiert av tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Behovsanalysen skal resultere i en rapport, se kapittel 3.4.
Når behovsanalysen foreligger må prosjektgruppen involvere sertifikatholderne i området, og det er sertifikatholderne som avgjør hvilke vilkår som skal gjelde for revisjonsarbeidet.
Prosjektgruppen må ha dialog med Statsforvalteren, som avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av tilskuddsmidler.
Konsekvenser for skogeierne
PEFC Norsk Skogstandard sier at kvaliteten på nøkkelbiotopene skal dokumenteres. Dersom det med bakgrunn i behovsanalysen blir besluttet at kvaliteten gjennomgående ikke er god nok, skal det gjennomføres en revisjon. Sertifiserte skogeiere er i henhold til Norsk PEFC Skogstandard forpliktet til å være med på dette.
I områder hvor det er dokumentert behov for revisjon, vil skogeiere som har miljøregistreringer som er mer enn 15 år gamle og takker nei til tilbud om revisjon, ikke lenger kunne levere sertifisert virke. Sertifikatholder(ne) kan gjøre unntak fra dette dersom skogeier kan vise til en plan for gjennomføring av revisjon innen tidsfristen som er gitt av sertifikatholder(ne).
Skogeiere som har tidligere registreringer av nøkkelbiotoper etter MiS-metodikk eller annen metodikk og som velger å ikke være med på revisjonen, beholder sine gamle registreringer selv om eiendommen ikke lenger er sertifisert. De juridiske forpliktelsene til å ivareta disse nøkkelbiotopene etter skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, vil gjelde uavhengig av om skogeier er sertifisert. Lokal skogbruksmyndighet vil da ha et oppfølgingsansvar for at disse nøkkelbiotopene vurderes i henhold til lovverket dersom det skal foretas/ er foretatt skogbrukstiltak.
Ved gjennomføring av revisjon der alle er pålagt å være med, skal alle eiendommer uten tidligere miljøregistreringer gis tilbud om nyregistreringer etter MiS-metodikken Der behovsanalysen konkluderer med at ikke alle må være med, kan likevel skogeiendommer uten tidligere MiS-registreringer gis tilbud om nykartlegging.
Metodikk for behovsanalyse
Behovet for revisjon skal baseres på at det gjøres en vurdering av kvaliteten på eksisterende livsmiljøer og/eller nøkkelbiotoper, og det må gjennomføres en analyse for planområdet som ivaretar den komplementære innretningen i MiS-metodikken. Dersom det har vært gjennomført frivillig vern eller andre verneprosesser i området etter forrige kartlegging kan dette være med å påvirke komplementariteten og omfang av livsmiljøene og behovsanalysen må ta hensyn til dette.
Der det i henhold til en analyse er behov for å etablere nye objekter, skal de registreres i henhold til gjeldende MiS-metodikk. MiS-metodikk skal også benyttes ved vurdering om det er behov for å avsette arealer til nøkkelbiotoper på bakgrunn av ny kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13/ Miljødirektoratets instruks eller nye registrerte forekomster av truede arter.
Alle nøkkelbiotopene skal vurderes i tråd med prinsippene i MiS-metodikken. Dersom nøkkelbiotopene blir revidert skal de ha egenskaper etter gjeldende MiS-metodikk. Dette gjelder selv om eksisterende registreringer er gjennomført etter annen registreringsmetodikk.
Tilskudd til revisjonsarbeidet
Der vurderingene av behovsanalysen konkluderer med at alle skogeiendommene må være med på revisjon, kan Statsforvalteren gi tilskudd til skogeier.
Dersom vurderingen konkluderer med at kvalitet og omfang på eksisterende nøkkelbiotoper er tilfredsstillende, og det ikke er krav om at alle må være med på revisjon, anses dette som en løpende ajourføring av nøkkelbiotoper, og er ikke tilskuddsberettiget.
Dersom det allikevel er et relativt stort omfang av løpende ajourføring, og det er hensiktsmessig å gjøre dette samlet og med felles leveranse av data til NIBIO, kan Statsforvalteren vurdere å gi tilskudd. Et eksempel på dette kan være at behovsanalysen viser at de fleste nøkkelbiotopene er intakte, men at det er behov for ny vurdering av arealene på grunn av at det har vært naturtypekartlegging i området i etterkant av MiS-registreringene. Et annet eksempel kan være at behovsanalysen avdekker manglende komplementaritet av livsmiljøer i området. Slike forhold kan medføre feltarbeid med vurdering av behov for etablering av nye nøkkelbiotoper på berørte eiendommer, noe som kan være ressurskrevende og føre til at nye og ajourførte nøkkelbiotoper får et omfang som tilsvarer en tilskuddsberettiget revisjon.
Det kan gis tilskudd til miljøregistreringer uavhengig av om de inngår i et skogbruksplanprosjekt med skogressurskartlegging eller ikke.
Informasjon til skogeier
Ved beslutning om revisjon skal alle berørte skogeiere informeres om hva revisjonen innebærer, og gis mulighet for å komme med innspill.
Innrapportering av data og dokumentasjon
I henhold til Norsk PEFC Skogstandard skal data fra revisjonen inn i SBASE2 hos NIBIO. Databasen driftes på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og det er ingen kostnader for skogeier for å få lagt inn dataene. Det stilles imidlertid krav til innhold, formater og kvalitet (se egen leveransespesifikasjon).