Vedlegg
Vedlegg a - Analyse av omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt
Analysen viser areal med utvalgt og ikke utvalgt i prosent av totalt registrert i eksempelkommune og 3 nabokommuner.
Vurderinger: Eksemplet viser at 91% av registrerte livsmiljø i eksempelkommunen er valgt ut, noe som er ca. 10% over gjennomsnittet for Norge. Årsaken til dette er at for flere av livsmiljøene er 100% valgt ut, noe som indikerer at det kan ha vært lite å velge i under prosessen med rangering og utvelgelse. Sammenlignet med nabokommunene er det i eksempelkommunen ikke registrert stående død ved, noe som bør sjekkes ut. Andelen utvalgt er vesentlig lavere i nabokommunene, noe som indikerer at det er registrert en relativt høyere arealandel med livsmiljøer som grunnlag for prosessen med rangering og utvelgelse.
Vedlegg b - Analyse av livsmiljøenes arealdekning
Analysen viser arealdekningen i prosent av produktivt kartleggingsareal i eksempelkommune og 3 nabokommuner.
Vurderinger: Eksempelet viser at arealdekningen både for de enkelte livsmiljøene og samlet sett er svært lav i eksempelkommunen. Nabokommunene viser en vesentlig høyere arealdekning, og gjennomsnittet for Norge er ca. 3-4% på kartlagt areal. Sammenligningen kan også gjøres i forhold til samlet produktivt areal i kommunen. For Norge er gjennomsnittet her ca. 2% på det arealet som er kartlagt til nå.
Dersom det ikke er spesielle forhold i eksempelkommunen, vil konklusjonen her være at registreringsomfanget er for lavt, og at revisjonen bør sette inngangsverdier som fanger opp flere livsmiljøer.
Vurderinger: Selv om Landsskogtakseringen omfatter alle skogtyper, indikerer andelene i fylket at det bør vær mulighet for å øke arealdekningen for de fleste livsmiljøene i eksempelkommunen.
Vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling
Analysen viser livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling i prosent i eksempelkommune og 3 nabokommuner.
Vurderinger: Eksempelet viser at det relativt sett er registrert mer av liggende død ved, rikbarkstrær, eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon i eksempelkommunen enn i nabokommunene. Hvis dette er som resultat av at eksempelkommunen har en annen bonitetsfordeling enn nabokommunene, kan dette være forklaringen på forskjellene. Sett i sammenheng med at nabokommunene har en høyere andel gamle trær, og hvis de befinner seg i lavproduktive områder, bekrefter det at forskjellen kan være naturlig. Hvis det derimot ikke er store forskjeller i bonitetsfordelingen, kan det være grunnlag for å se på hvordan inngangsverdiene er satt, og justere disse ved revisjonen.
Vurdering: Resultatene fra Landsskogtakseringen sammenlignet med eksempelkommunen og nabokommunene viser at det sannsynligvis er store lokale forskjeller, og at prioriteringer i forhold til den innbyrdes arealfordelingen må vurderes med utgangspunkt i lokale forhold.
Vedlegg d - Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop
Eldre lauvsuksesjon før lauvsprett, kan feiltolkes.