Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

Ansvar, roller og organisering

Formålet med tilskuddsordningen til skogbruksplanlegging er å stimulere skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk. Skogbruksplanlegging omfatter utarbeiding av skogbruksplaner og ressursoversikter, samt registrering av skog- og miljøinformasjon i den forbindelse.

Statsforvalteren fastsetter etter samråd med kommunene og relevante samarbeidsparter en hovedplan for skogbruksplanleggingen i fylket. Hovedplanen skal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-årsperioden. I tillegg skal hovedplan inneholde konkrete handlingsplaner for de nærmeste 3-4 år. Handlingsplaner skal registreres i fagsystemet ØKS, og legges til grunn ved fordeling av tilskudd.

Det er Statsforvalteren som fastsetter tilskuddssatser, og må i denne sammenhengen vurdere arealkostnader og tilskuddsandel i forhold til en effektiv virkemiddelbruk.

Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd, skal fastsatte standarder og metoder følges. For miljøregistreringer innebærer dette MiS-metodikk. Videre skal prosjektet utformes slik at det ivaretar nødvendige krav til kvalitetssikring og stimulerer til medvirkning fra den enkelte skogeier.

Dette innebærer at tilskudd kan gis til revisjon av miljøregistreringer der dette foretas i tilknytning til skogbruksplanprosjekter. Løpende ajourføring av nøkkelbiotoper som av ulike årsaker ikke er intakte lenger er ikke tilskuddsberettiget.

Produktene som tilbys skogeier, skal være i samsvar med krav i forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, og opplegget som skal brukes må være godkjent av Statsforvalteren på forhånd.

Sertifikatholdere kan i henhold til Norsk PEFC Skogstandard stille krav til skogeierne ved vurdering av behov og gjennomføring av revisjon. PEFC Norge sine retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer sier at «Vurdering av behov for revisjon av nøkkelbiotoper kan skje når sertifikatholder(e) mener det er nødvendig og skal senest gjennomføres etter 15 år».

Statsforvalteren har ansvar og myndighet for vurdering av grunnlaget for, omfang av og utbetaling av tilskudd ved revisjon av miljøregistreringer. Behovene til skogeierne, etter pålegg fra sertifikatholdere, må derfor framkomme i hovedplan-/handlingsplanarbeidet. Dette innebærer at sertifikatholdere og ev. andre som initierer behov for revisjon og ønsker at skogeier skal få tilskudd til dette må samarbeide med Statsforvalteren om opplegg og organisering.

I henhold til «Forskrift om bærekraftig skogbruk» er skogeierne forpliktet til å ta miljøhensyn ved gjennomføring av skogbrukstiltak. Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard.

Dette innebærer at myndighetene også har et selvstendig behov/ grunnlag for å vurdere resultatene av behovsanalysen uavhengig av sertifikatholders vurdering. 

Forutsetninger for tilskudd fra myndighetene og krav i henhold til Norsk PEFC Skogstandard medfører at data fra revisjonen skal legges inn i SBASE hos NIBIO. Databasen driftes etter oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og det er ingen kostnader for skogeier for å få lagt inn dataene. Det stilles imidlertid krav til innhold, formater og kvalitetsdokumentasjon.

Generelle krav ved vurdering av behov for revisjon

Det er noen generelle krav ved vurdering av om det er behov for en revisjon

Nøkkelbiotopene i det aktuelle området må baseres på et sett av livsmiljøer som ut fra dagens kunnskap er viktige for biologisk mangfold i norsk skog
Det må kunne dokumenteres at MiS-metodikken er benyttet og hvilke avvik fra registreringsinstruksen som eventuelt er foretatt. Avgrensningen av kartleggingsområdet må dokumenteres, og det må gis oversikter over hva registrerte og utvalgte livsmiljøer inneholder, samt informasjon om hvilke kriterier som ble benyttet ved utvelgelse.

Behovsanalyse

Gjennomføring av en behovsanalyse av tidligere registreringer kan organiseres som et forprosjekt i regi av Statsforvalteren, finansiert av tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Behovsanalysen skal resultere i en rapport, se kapittel 3.4.

Når behovsanalysen foreligger må prosjektgruppen involvere sertifikatholderne i området, og det er sertifikatholderne som avgjør hvilke vilkår som skal gjelde for revisjonsarbeidet.

Prosjektgruppen må ha dialog med Statsforvalteren, som avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av tilskuddsmidler.

Konsekvenser for skogeierne

PEFC Norsk Skogstandard sier at kvaliteten på nøkkelbiotopene skal dokumenteres. Dersom det med bakgrunn i behovsanalysen blir besluttet at kvaliteten gjennomgående ikke er god nok, skal det gjennomføres en revisjon. Sertifiserte skogeiere er i henhold til Norsk PEFC Skogstandard forpliktet til å være med på dette.

I områder hvor det er dokumentert behov for revisjon, vil skogeiere som har miljøregistreringer som er mer enn 15 år gamle og takker nei til tilbud om revisjon, ikke lenger kunne levere sertifisert virke. Sertifikatholder(ne) kan gjøre unntak fra dette dersom skogeier kan vise til en plan for gjennomføring av revisjon innen tidsfristen som er gitt av sertifikatholder(ne).

Skogeiere som har tidligere registreringer av nøkkelbiotoper etter MiS-metodikk eller annen metodikk og som velger å ikke være med på revisjonen, beholder sine gamle registreringer selv om eiendommen ikke lenger er sertifisert. De juridiske forpliktelsene til å ivareta disse nøkkelbiotopene etter skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, vil gjelde uavhengig av om skogeier er sertifisert. Lokal skogbruksmyndighet vil da ha et oppfølgingsansvar for at disse nøkkelbiotopene vurderes i henhold til lovverket dersom det skal foretas/ er foretatt skogbrukstiltak.

Ved gjennomføring av revisjon der alle er pålagt å være med, skal alle eiendommer uten tidligere miljøregistreringer gis tilbud om nyregistreringer etter MiS-metodikken Der behovsanalysen konkluderer med at ikke alle må være med, kan likevel skogeiendommer uten tidligere MiS-registreringer gis tilbud om nykartlegging.

Metodikk for behovsanalyse

Behovet for revisjon skal baseres på at det gjøres en vurdering av kvaliteten på eksisterende livsmiljøer og/eller nøkkelbiotoper, og det må gjennomføres en analyse for planområdet som ivaretar den komplementære innretningen i MiS-metodikken. Dersom det har vært gjennomført frivillig vern eller andre verneprosesser i området etter forrige kartlegging kan dette være med å påvirke komplementariteten og omfang av livsmiljøene og behovsanalysen må ta hensyn til dette.

Der det i henhold til en analyse er behov for å etablere nye objekter, skal de registreres i henhold til gjeldende MiS-metodikk. MiS-metodikk skal også benyttes ved vurdering om det er behov for å avsette arealer til nøkkelbiotoper på bakgrunn av ny kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13/ Miljødirektoratets instruks eller nye registrerte forekomster av truede arter.

Alle nøkkelbiotopene skal vurderes i tråd med prinsippene i MiS-metodikken. Dersom nøkkelbiotopene blir revidert skal de ha egenskaper etter gjeldende MiS-metodikk. Dette gjelder selv om eksisterende registreringer er gjennomført etter annen registreringsmetodikk.

Tilskudd til revisjonsarbeidet

Der vurderingene av behovsanalysen konkluderer med at alle skogeiendommene må være med på revisjon, kan Statsforvalteren gi tilskudd til skogeier.

Dersom vurderingen konkluderer med at kvalitet og omfang på eksisterende nøkkelbiotoper er tilfredsstillende, og det ikke er krav om at alle må være med på revisjon, anses dette som en løpende ajourføring av nøkkelbiotoper, og er ikke tilskuddsberettiget.

Dersom det allikevel er et relativt stort omfang av løpende ajourføring, og det er hensiktsmessig å gjøre dette samlet og med felles leveranse av data til NIBIO, kan Statsforvalteren vurdere å gi tilskudd. Et eksempel på dette kan være at behovsanalysen viser at de fleste nøkkelbiotopene er intakte, men at det er behov for ny vurdering av arealene på grunn av at det har vært naturtypekartlegging i området i etterkant av MiS-registreringene. Et annet eksempel kan være at behovsanalysen avdekker manglende komplementaritet av livsmiljøer i området. Slike forhold kan medføre feltarbeid med vurdering av behov for etablering av nye nøkkelbiotoper på berørte eiendommer, noe som kan være ressurskrevende og føre til at nye og ajourførte nøkkelbiotoper får et omfang som tilsvarer en tilskuddsberettiget revisjon.

Det kan gis tilskudd til miljøregistreringer uavhengig av om de inngår i et skogbruksplanprosjekt med skogressurskartlegging eller ikke.

Informasjon til skogeier

Ved beslutning om revisjon skal alle berørte skogeiere informeres om hva revisjonen innebærer, og gis mulighet for å komme med innspill.

Innrapportering av data og dokumentasjon

I henhold til Norsk PEFC Skogstandard skal data fra revisjonen inn i SBASE2 hos NIBIO. Databasen driftes på oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og det er ingen kostnader for skogeier for å få lagt inn dataene. Det stilles imidlertid krav til innhold, formater og kvalitet (se egen leveransespesifikasjon). 

Framskaffe informasjon fra tidligere skogbruksplanprosjekt og kartdata med livsmiljøer/nøkkelbiotoper

Aktørene under kan være aktuelle for å framskaffe informasjon

• NIBIO/Landbruksdirektoratet
• Takstfirmaet som utførte oppgaven forrige gang
• Sertifikatholder
• Kommunen
• Statsforvalteren
• Skogeier (for større skogeiendommer med egne miljøregisteringer)

Kartdata kan finnes i ulike formater. NIBIO, takstfirmaene, Statsforvalteren og kommune kan som regel levere SHAPE-format eller en fil-geodatabase.

I tillegg til informasjon om de enkelte skogbruksplanprosjektene, vil det også være nyttig å bruke data fra Landsskogtakseringen, både for Norge og regionen (fylke) i analysene. Dataene er ikke direkte sammenlignbare siden Landsskogtakseringen gjennomføres på alle arealkategorier, men det kan være nyttig å vite hva som totalt finnes av ulike livsmiljøer og hvordan de fordeler seg som grunnlag for prioritering og justering av inngangsverdier. Sammenstilling av slik informasjon til prosjekter kan gjøres av NIBIO. eller Landbruksdirektoratet.

Dokumentasjon fra den løpende ajourføringen, samt eventuell etterregistrering av nøkkelbiotoper skal vurderes i arbeidet.

Det må dokumenteres hvilke datakilder som er brukt slik at en kjenner til hva som ligger til grunn for analysen.

Analyse og evaluering av data

I en revisjon skal en ta utgangspunkt i alle data som er tilgjengelige i SBASE, og ikke bare utvalgte livsmiljøer/nøkkelbiotoper. De som ikke ble valgt ut i forrige runde, kan ha verdier som kan være verdifulle i revisjonsarbeidet, og de kan bidra til enklere prosedyre for å finne erstatningsarealer der miljøverdiene av en eller annen grunn er gått tapt.

Nøkkelbiotopene er objektene som danner grunnlag for sertifiseringen av den enkelte eiendom, og de er etablert på grunnlag av livsmiljøer og ev. andre viktige miljøverdier (truete arter, utvalgte naturtyper etc.). Nøkkelbiotoper før 2020 er ikke entydig definert i databasen hos NIBIO, og evaluering av tilstanden for registrerte livsmiljøer er derfor helt sentralt i revisjonsarbeidet.

Person(er) med lokalkunnskap og erfaring med forvaltning i området bør involveres i arbeidet med analyse og evaluering av data.

Aktuelle analyser for å evaluere data er angitt i pkt. a-e.

a. Omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt

Som støtte for vurderingen av hva som er relevant omfang av registreringer og utvalgte andeler, kan en sammenligning med flere kommuner i regionen være nyttig. Dersom utvalgt andel er svært høy i forhold til normalt for regionen eller sammenlignet med gjennomsnitt for Norge, kan det tyde på at det har vært lite å velge i under prosessen med rangering og utvelgelse.

Analysen kan også gi grunnlag for å vurdere om det er et eller flere livsmiljøer som synes under- eller overrepresentert i forhold til hva man kunne forvente.  

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg a - Analyse av omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt.

b. Livsmiljøenes arealdekning

Arealdekningen for livsmiljøene i forhold til produktivt areal i kartleggingsområdet og for hele kommunen sier noe om omfanget av registreringene.

Analyse av Landsskogdata for regionen med tanke på hvor mye det totalt finnes av de enkelte livsmiljøene kan gi indikasjon på om det er mulig å finne større areal med livsmiljøer enn det som foreligger fra tidligere bruttoregistreringer.

Resultatet fra analysen kan brukes til å dokumentere eventuelle behov for supplering av livsmiljøer, eller for å dokumentere at en eventuell lav arealdekning skyldes en generelt lav arealdekning av livsmiljøer i området eller prioriteringer gjort i utvalgsprosessen.

Endringer i andre komplementære miljøhensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hva som er tilstrekkelig arealomfang av nøkkelbiotoper. Eksempelvis kan etablering av naturreservater eller andre former for områdevern som fanger opp konsentrasjoner av livsmiljøer av vesentlig betydning for et område gi grunnlag for å vurdere å frigi nøkkelbiotoper med livsmiljøer som i stor grad fanges opp i vern. Dette bør kun skje i områder med en i utgangspunktet høy arealdekning eller i områder hvor det suppleres med livsmiljøer av høyere prioritet.

Andel livsmiljøer som er utvalgt i analyse a) bør sees i sammenheng med livsmiljøenes arealdekning i forhold til produktivt areal i analyse b). Eksempelvis kan en lav andel med utvalgte livsmiljøer kombinert med lav arealdekning indikere at det burde vært valgt ut flere objekter? livsmiljøer.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg b - Livsmiljøenes arealdekning.

c. Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling – komplementaritet

Den innbyrdes arealfordelingen av livsmiljøer viser hvilke livsmiljøer det relativt sett er mye eller lite av i et område, og hva som eventuelt bør/kan prioriteres opp eller ned når det settes inngangsverdier ved revisjon. Her vil også analyse av nabokommuner kunne være god støtte for vurderingene.

Data fra Landsskogtakseringen kan også brukes på samme måte som data fra nabokommuner, til å vurdere den innbyrdes fordelingen av livsmiljøer ut ifra hva man kan forvente i regionen. Resultatet bør vurderes opp imot råd om prioritering av livsmiljøer i utvalgsprosessen ved forrige skogbruksplanprosjekt med miljøregistreringer.

Endringer i andre komplementære hensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hvilke livsmiljøer som, ut ifra hensyn til komplementaritet i miljøhensyn, er viktig å ivareta igjennom forvaltning i nøkkelbiotoper. Det kan for eksempel være som en følge av etablering av naturreservater eller andre former for områdevern.

Økt kunnskap om arter og arters levesteder vil kunne føre til at det etableres nye livsmiljøer som er aktuelle for registrering etter MiS-metodikk. I en analyse bør det vurderes om det er behov for å inkludere slike nye livsmiljøer i registreringene.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling – komplementaritet.

d. Risikoanalyse av tilstanden på livsmiljøfigurer/ nøkkelbiotoper

Ved en revisjon er det behov for å gjøre en vurdering av kvaliteten og tilstanden på livsmiljøer/ nøkkelbiotoper. Dette kan gjøres som en stikkprøvekontroll (f.eks. 20% av alle livsmiljøer tilfeldig utvalgt), der man sjekker egenskapsdata i SBASE og tilstanden i forhold til inngrep eller andre forstyrrelser, samt ev. feilregistreringer.

Tolking av fly- og/eller satellittbilder vil i stor grad fange opp ulike forhold som har påvirket livsmiljøene/nøkkelbiotopene:

• Berørt av hogst
• Naturlige forstyrrelser (vindfelling, billeangrep m.m.)
• Feil stedfesting

Dersom livsmiljøer som ved forrige runde ikke ble utvalgt skal brukes i revisjonen, må også disse kontrolleres.

Eksempel på en slik analyse finnes i vedlegg d – Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop.

e. Risikoanalyse i områder med store naturlige forstyrrelser

Når behovsanalysen gjennomføres i et område som har hatt store naturlige forstyrrelser, for eksempel etter vindfelling, innsektsangrep, skogbrann m.m. kan det gjøres en egen analyse av hvordan de naturlige forstyrrelsene har påvirket livsmiljøer og nøkkelbiotoper i hele eller deler av det naturlige området. I slike tilfeller vil denne analysen vektes likt med øvrige analyser. Det er ikke sett behov for å justere verktøy for å avgjøre om det er dokumentert behov for revisjon for slike tilfeller. Dersom en i tillegg benytter analyse e, må poenggrensene justeres tilsvarende, grensene er angitt i parentes.

Verktøy for å avgjøre ajourføring eller fullstendig gjennomgang av gamle data

Det kan være utfordrende å ta beslutningen om å gjennomføre en revisjon med krav om at alle skogeiere i området er pliktige til å delta. I følge Norsk PEFC Skogstandard skal dette baseres på dokumentasjon og en beslutning tatt av sertifikatholder(ne). Statsforvalteren avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av tilskuddsmidler.

Et opplegg for rangering av resultatene fra analysene i forprosjektet, som beskrevet under, kan være en støtte for beslutningen.

Modell for rangering:

Dokumentasjonen på kvaliteten vil være analysene som gjennomføres. Rangeringen tar utgangspunkt i disse og bør være en del av arbeidet i forprosjektet og inngå i rapporten for behovsutredningen. 

Utgangspunktet for rangeringen er en vurdering av kvaliteten i henhold til følgende utsagn:

Verktøyet kan også benyttes på delområder eller de enkelte livsmiljøene. Det gjelder spesielt om miljøregistreringene har ulikt opphav, eller det er mistanke om kvalitetsforskjell mellom ulike delområder og eller livsmiljøer.Rangeringen foretas på analysene a, b, c, d og alternativt (e) og summeres opp til en samlet poengverdi. Laveste mulige poengverdi er 4 (5), og høyeste er 16 (20).

Når poengverdien er fra 12 (15) til og med 16 (20) bør det være valgfritt for skogeier om man vil delta i en prosess med ajourføring og vurdering av ny kartlegging av arter og naturtyper i forbindelse med et skogbruksplanprosjekt.

Når poengverdien er fra 9 (11) til og med 11 (14), skal det vurderes å gjennomføre en revisjon med ajourføring, med krav om at alle skogeiere i et område deltar jf. PEFC skogstandard kravpunkt 21.

Når poengverdien er fra 4 (5) til og med 8 (10) skal det vurderes å gjennomføre en revisjon med gjennomgang og ajourføring av alle nøkkelbiotoper supplert med eventuell nykartlegging, med krav om at alle skogeiere i et område er deltar jf. PEFC skogstandard kravpunkt 21.

Rangeringen skal dokumenteres med begrunnelse på hva som gav de enkelte poengverdiene.

Poenggrensene er veiledende. Sertifikatholder(ne) må fatte en beslutning på grunnlag av en samlet risikovurdering, hvor også andre forhold kan tas med i betraktningen. I dette ligger det blant annet at det kan legges ulik vekt på analysene a, b, c, d i en samlet vurdering av hvilken risiko eventuelle feil og mangler utgjør.

Selv om samlet tallverdi alene viser at kvaliteten er god og det tilsier at det ikke er dokumentert behov for revisjon, kan det være enkeltelementer som gjør at risikoen ved å videreføre eksisterende nøkkelbiotoper er så stor at sertifikatholder(ne) kan konkludere med at det er dokumentert behov for revisjon. Eksempelvis kan dette være om registreringenes arealdekning, tilstand og komplementaritet er bra, men stedfestingen er svært dårlig.

Rapport fra behovsanalysen og vurdering

Ved avslutning av behovsanalysen og beslutning om det er dokumentert behov for revisjon eller ikke, skal det lages en rapport som inneholder:

• Beskrivelse av datagrunnlaget for beslutningen
• Beskrivelse av analyser
• Begrunnelse for beslutningen

Rapporten skal legges inn i fagsystemet ØKS.

Rapport fra gjennomført revisjon

Dersom behovsanalysen konkluderer med en revisjon som det gis tilskudd til, skal det ved avslutning av revisjonen lages en rapport som inneholder:

• Beskrivelse av metodikk og praktisk gjennomføring av revisjonen.
• Overordnet beskrivelse av datasettene som er et resultat av revisjonen.
• Dokumentasjon av hvem som har gjennomført arbeidet.
• Dokumentasjon og begrunnelse for endringer som er gjort i miljødatasettene.
• Hovedtall fra det reviderte datasettet presenteres i tabellform.
• Hovedtall for hvilke endringer som er gjort presenteres i tabellform.
• Ved ny utvalgsprosess skal denne dokumenteres, inkl. hvem som har deltatt i prosessen.

Dokumentasjonen utarbeides i form av en standardisert rapport, som skal legges inn i fagsystemet ØKS.

Leveranse av data til NIBIO

Det skal leveres nye data til NIBIO for alle skogeierne som er med på revisjonen. Dette gjelder også for figurer som har uendret innhold. Alle registreringene skal oppdateres med nytt ajourføringstidspunkt. Det skal leveres et kartleggingsområde som dekker alle arealer som er revidert. Dette medfører at alle gamle data slettes/ arkiveres der det har vært gjennomført en revisjon slik at de ikke er synlige i Skogportalen i Kilden. Dette gjelder også for figurer som har uendret innhold. Kartlagte livsmiljøer og nøkkelbiotoper for skogeiere som ikke er med på en revisjon forblir uendret i databasen.

Alle livsmiljøer og nøkkelbiotoper som leveres i en revisjon skal leveres i henhold til gjeldende spesifikasjon for leveranse av MiS-data. Dersom dataene er fra nye feltkartlegginger, skal de leveres med alle påkrevde egenskaper i henhold til spesifikasjonen.  Dersom tidligere kartlagte livsmiljø har så god kvalitet at de kan videreføres, skal de konverteres til MiS-NiN for de egenskapene som eksisterer på livsmiljøet i henhold til konverteringsnøkkel. (vedlegg eller lenke til dette) Eksisterende livsmiljøer og nøkkelbiotoper som har mindre endringer i innholdet, eller er feilplassert i terrenget, rettes opp og konverteres til «MiS-NiN» format. Dato for ajourføring påføres (verifiseringsdato).

Hvert livsmiljø-polygon, -linje eller -punkt skal ha kode for hvilken MiS-versjon som er benyttet.

Vedlegg b - Analyse av livsmiljøenes arealdekning

Analysen viser arealdekningen i prosent av produktivt kartleggingsareal i eksempelkommune og 3 nabokommuner.

Vurderinger: Eksempelet viser at arealdekningen både for de enkelte livsmiljøene og samlet sett er svært lav i eksempelkommunen. Nabokommunene viser en vesentlig høyere arealdekning, og gjennomsnittet for Norge er ca. 3-4% på kartlagt areal. Sammenligningen kan også gjøres i forhold til samlet produktivt areal i kommunen. For Norge er gjennomsnittet her ca. 2% på det arealet som er kartlagt til nå.

Dersom det ikke er spesielle forhold i eksempelkommunen, vil konklusjonen her være at registreringsomfanget er for lavt, og at revisjonen bør sette inngangsverdier som fanger opp flere livsmiljøer.

Vurderinger: Selv om Landsskogtakseringen omfatter alle skogtyper, indikerer andelene i fylket at det bør vær mulighet for å øke arealdekningen for de fleste livsmiljøene i eksempelkommunen.

Vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling

Analysen viser livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling i prosent i eksempelkommune og 3 nabokommuner.

Vurderinger: Eksempelet viser at det relativt sett er registrert mer av liggende død ved, rikbarkstrær, eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon i eksempelkommunen enn i nabokommunene. Hvis dette er som resultat av at eksempelkommunen har en annen bonitetsfordeling enn nabokommunene, kan dette være forklaringen på forskjellene. Sett i sammenheng med at nabokommunene har en høyere andel gamle trær, og hvis de befinner seg i lavproduktive områder, bekrefter det at forskjellen kan være naturlig. Hvis det derimot ikke er store forskjeller i bonitetsfordelingen, kan det være grunnlag for å se på hvordan inngangsverdiene er satt, og justere disse ved revisjonen.

Vurdering: Resultatene fra Landsskogtakseringen sammenlignet med eksempelkommunen og nabokommunene viser at det sannsynligvis er store lokale forskjeller, og at prioriteringer i forhold til den innbyrdes arealfordelingen må vurderes med utgangspunkt i lokale forhold.

Vedlegg d - Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop

Eldre lauvsuksesjon før lauvsprett, kan feiltolkes.