Rundskriv 2023/51

Stimuleringstilskudd til veterinærdekning – forvaltningsansvar og saksbehandling

Tildeling av stimuleringstilskudd til veterinærdekning er gitt i Prop. 1 S fra Landbruks- og matdepartementet. Tilskuddet gis som et øremerket tilskudd over statsbudsjettet for ett år om gangen.  

6.1 Tildelt ramme

Stortinget har bevilget 35,722 mill. kroner i stimuleringstilskudd til veterinærdekning for 2024. Av disse midlene har Landbruksdirektoratet fordelt 855 000 kroner til Statsforvalteren i Troms og Finnmark som kan brukes på Svalbard. Resten av midlene er fordelt til statsforvalterne slik Landbruks- og matdepartementet har bestemt. Fordelingen av stimuleringstilskudd for 2024 går frem av tabellen nedenfor. 

Fylke	Beløp (kr)	Andel av ramme (%)
Innlandet	3 241 000	9,1
Viken	936 000	2,6
Vestfold og Telemark	1 119 000	3,1
Agder	1 183 000	3,3
Rogaland	623 000	1,7
Vestland	6 597 000	18,5
Møre og Romsdal	3 487 000	9,8
Trøndelag	5 606 000	15,7
Nordland	6 075 000	17,0
Troms og Finnmark	6 000 000	16,8
Svalbard	855 000	2,4

6.2 Stimuleringstilskudd til kommuner

Stimuleringstilskuddet skal bidra til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell i næringssvake områder på dagtid, det vil si innenfor ordinær arbeidstid. Med næringssvake områder menes områder hvor behovet for dyrehelsetjenester, og dermed inntjeningsgrunnlaget for veterinærer, ikke er stort nok til etablering av en bærekraftig veterinærpraksis.  

Landbruks- og matdepartementet legger til grunn at om lag en fjerdedel av kommunene vil oppfylle kriteriene for å kunne søke om slike midler, men en større andel av kommunene vil kunne vurderes for tildeling av midler dersom avsatte midler det enkelte år gir rom for dette.  

Det er viktig at statsforvalteren foretar en vurdering av næringsgrunnlaget i de aktuelle kommunene som utgangspunkt for prioritering av søknader. Statsforvalteren kan benytte hjelpemiddelet som Landbruksdirektoratet har utarbeidet for dette formålet. Hjelpemiddelet er et regneark med antall dyr per kommune, vektet etter antatt arbeidsbelastning for veterinær for ulike dyreslag. Du finner lenke til og omtale av hjelpemiddelet nedenfor.  

Midlene skal prioriteres til kommuner som har problemer med å få stabil tilgang til veterinærtjenester, og som legger planer for gode, lokale løsninger. Nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste kriteriene for prioritering av søknader.  

1. Kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinærer skal prioriteres.  
2. Lavt dyretall og krevende infrastruktur bør være blant kriteriene for tildeling av tilskudd. 
3. At stimuleringstiltaket er hensiktsmessig for å bidra til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, vil være relevant å tillegge vekt.  
4. At det er vanskelig å rekruttere og beholde veterinær vil være relevant å tillegge vekt. 
5. De mest aktuelle stimuleringstiltakene er etableringsstøtte, driftsstøtte samt å opprette kommunale veterinærstillinger hvor den ansatte også kan bidra til å løse ulike oppgaver i kommunen hvor veterinærens kompetanse kommer til anvendelse. Også andre stimuleringstiltak kan være aktuelle.  

Vedtak om stimuleringstilskudd gjelder for det kalenderåret tilskuddet er bevilget for. Enkelte av stimuleringstiltakene som det søkes om midler til kan tenkes å være av en slik karakter at de går over flere år enn tilskuddsåret. Statsforvalteren skal imidlertid ikke tildele eller gi tilsagn om midler som gjelder for flere år enn tilskuddsåret.  

Statsforvalteren avgjør hvor stor del hver enkelt tilskuddsmottaker skal få av stimuleringstilskuddet som regionen er tildelt. Eventuelle midler som statsforvalterne rapporterer til Landbruksdirektoratet som udisponerte, jf. kapittelet om rapportering, vil bli omfordelt til regioner hvor innrapportert behov for midler til prioriterte søkere er større enn rammen.  

Stimuleringstilskudd kan ikke benyttes til finansiering av andre ordninger som mottar øremerket støtte over statsbudsjettet eller jordbruksoppgjøret. Det er for eksempel ikke anledning til å benytte tilskuddet til vederlag for klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid eller til å dekke kostnader som påløper ved veterinærreiser.  

Statsforvalterne som behandler søknader om stimuleringstilskudd, har ikke anledning til å bruke deler av bevilgningen til å dekke egne administrative utgifter.  

Statsforvalteren skal innen 1. juni i tilskuddsåret ha behandlet alle søknader om stimuleringstilskudd. Det betyr at det innen dette tidspunktet skal være fattet vedtak i Agros i alle saker der søker skal få tilskudd. Statsforvalteren kan ikke holde igjen deler av rammen med tanke på behov som skulle oppstå etter søknadsfristens utløp. Landbruksdirektoratet vil omfordele eventuelle midler som er ubrukte per 1. juni, til regioner som har meldt inn behov for større tilskuddsramme. 

6.2.1 Hjelpemiddel for vurdering av næringsgrunnlaget i kommuner

Landbruksdirektoratet har utarbeidet et hjelpemiddel som kan brukes i statsforvalterens vurdering av om en kommune er å betrakte som næringssvak eller ikke. Hjelpemiddelet er et regneark med antall dyr per kommune, vektet etter antatt inntjeningsgrunnlag for veterinærer for ulike dyreslag.  

Tallene for småfe, gris, mjølkeku, øvrig storfe og hest er hentet fra søknad om produksjonstilskudd for 2020 og omfatter følgende koder: 

• Småfe: 139-146, 196,197, 432 
• Gris: 154-159 
• Mjølkeku: 120 
• Øvrig storfe: 118, 119, 121 
• Hest: 115, 116 
• Folketallet er hentet fra Statistisk Sentralbyrå, og er tall per 01.01.2021.  
• Tallene for katter og hunder er hentet fra DyreID og omfatter kun chipmerka dyr per februar 2021. 

Vi har lagt til grunn at 1 melkeku vil gi veterinærene like mye inntekter fra markedet som 6,5 øvrige storfe, 11,7 hester, 28,4 griser og 36 småfe, 0,84 chipmerka hunder og 0,84 chipmerka katter. Vektingen er gjort på bakgrunn av innrapporterte behandlinger av syke og friske produksjonsdyr til Mattilsynet for første halvår 2014. For småfe, øvrig storfe, gris og hest har vi delt det totale antall dyr i landet på antall behandlinger. På den måten kunne vi finne et forholdstall mellom melkeku og de andre dyreslagene. For hunder og katter har vi lagt til grunn at hver chipmerka katt og hund får 0,5 behandling per år (tall fra Den norske veterinærforeningen). Beregningene finner dere nederst i regnearket. 

I gul kolonne i det vedlagte regnearket har vi summert opp antall vektede dyr per kommune. Landbruksdirektoratet antar at det er de kommunene med lavest antall vektede dyr som vil ha størst utfordringer med å ha en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Landbruksdirektoratet vil imidlertid bemerke at dette kun er å betrakte som et hjelpemiddel og at verktøyet har sine svakheter. Det finnes også andre variable som kan avgjøre om en kommune er næringssvak eller ikke, f.eks. reiseavstander og infrastruktur. Statsforvalterens tildeling av stimuleringsmidler bør derfor basere seg på en helhetsvurdering av omsøkt tiltak og forhold som kan tyde på at det er behov for midler til å opprettholde en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. 

Hjelpemiddelet oppdateres om lag hvert andre år. Alderen på tallgrunnlaget kan derfor variere litt fra år til år.

6.2.2 Kommunenes viderefordeling av stimuleringstilskudd

For å oppnå best mulig effekt av midlene lokalt, må kommunen se søknader de har mottatt opp mot hverandre og vurdere de samlet før søknadene prioriteres for tildeling. Kommunen kan legge til grunn lokalt skjønn i sin vurdering så lenge dette ikke er i strid med vilkårene for å motta stimuleringstilskudd.  

Kommunen kan tildele stimuleringstilskudd til veterinærer som har søkt om midler etter den fristen kommunen satte for å søke om slike midler, hvis søknaden er mottatt før kommunen har fordelt mottatt stimuleringstilskudd. 

6.2.3 Vilkår om vaktdeltakelse

Kommuner som har utfordringer med å få nok veterinærer til å delta i klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, kan stille krav om vaktdeltakelse for at veterinærene skal kunne motta stimuleringstilskudd. En forutsetning for å kunne stille et slikt krav er at kommunenes bruk av midler over ordningen er i tråd med formålet med stimuleringstilskuddet, som er å bidra til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell på dagtid.  

Kommuner som stiller krav om vaktdeltakelse for å motta stimulingstilskudd, skal rapportere særskilt om dette til statsforvalteren ved den årlige rapporteringen om bruken av midlene. Se nærmere omtale av dette under kapittelet om rapportering.  

6.3 Stimuleringstilskudd til Svalbard

Med unntak av den delen av stimuleringstilskuddet som skal brukes på Svalbard, blir tilskuddet gitt til veterinærdekning til kommunene som etter dyrehelsepersonelloven skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Svalbard er ikke omfattet av dyrehelsepersonellovens bestemmelser, og det eksisterer derfor ikke tilsvarende pålegg som sikrer Svalbard slike tjenester. Svalbard kan imidlertid sidestilles med næringssvake områder på fastlandet når det gjelder mulighetene for å ha tilgang til veterinærtjenester. 

Stimuleringstilskuddet til Svalbard skal bidra til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell på Svalbard både innenfor og utenfor ordinær arbeidstid. Tilskuddet er imidlertid ikke ment å skulle bidra til å etablere en vakttjeneste på Svalbard. Ved behandling av søknader vil det være relevant å legge vekt på 

1. at stimuleringstiltaket er hensiktsmessig for å bidra til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell gjennom hele året 
2. å fordele midlene på flere søkere for å gjøre veterinærdekningen mindre sårbar. 

De mest aktuelle stimuleringstiltakene vil være etableringsstøtte, driftsstøtte samt å opprette veterinærstillinger hvor den ansatte også kan bidra til å løse ulike oppgaver hvor veterinærens kompetanse kommer til anvendelse. Også andre stimuleringstiltak kan være aktuelle. 

Vedtak om stimuleringstilskudd gjelder for ett år av gangen. Enkelte av stimuleringstiltakene som det blir søkt om kan tenkes å være av en slik karakter at de går over flere år. Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal imidlertid ikke tildele eller gi tilsagn om midler som gjelder for flere år om gangen. 

Statsforvalteren i Troms og Finnmark skal innen 1. juni i tilskuddsåret ha behandlet alle søknader om stimuleringstilskudd. Det betyr at det innen dette tidspunktet skal være fattet vedtak i Agros i alle saker der søker skal få tilskudd. Statsforvalteren i Troms og Finnmark kan ikke holde igjen deler av rammen med tanke på behov som skulle oppstå etter søknadsfristens utløp. Landbruksdirektoratet vil omfordele eventuelle midler som er ubrukte per 1. juni, til regioner som har meldt inn behov for større tilskuddsramme. 

6.4 Kontroll

Statsforvalteren har adgang til å føre kontroll med at midlene benyttes i tråd med vilkårene for tildelingen, jf. bevilgningsreglementet § 10 andre ledd. Ved kontroll plikter tilskuddsmottaker å gi statsforvalteren nødvendige opplysninger og dokumenter.