Foryngelseskontroll – prosessbeskrivelse

• Landbruksdirektoratet har overordnet ansvar for å legge til rette for effektiv gjennomføring av foryngelseskontroll, samt tolking av regelverk.

• Misforhold mellom hogst og planting identifiseres med grunnlag i utlisting fra skogfondssystemet pr. kommune.
• Trekking av eiendommer som skal kontrolleres gjennomføres sentralt av Landbruksdirektoratet.
• I tillegg kan kommuner og fylker legge til ekstra kontrollfelter som de mener bør inngå i kontrollen.
• Ideelt bør dette gjøres i mars/april det 3. året etter at hogsten er gjennomført.

• Kommunen som skogbruksmyndighet har ansvar for å gjennomgå listen på eiendomsnivå.
• Oppfølging omfatter alle skogeiere, der listen fra ØKS avdekker avvirkning over 250m3 gran og hvor registreringer i skogfondssystemet viser at det ikke er utført tilfredstilende planting eller andre relevante hjelpetiltak i de påfølgende år.
• Manglende registrering av planting i skogfondssystemet kan ha naturlige årsaker, eks tynning, rotsalg som ikke er avvirket, omdisponering av arealer, hogst av veilinjer, arealer er tilrettelagte for naturlig foryngelse eller at det er plantet uten bruk av skogfond. Avvik kan også skyldes at 3-årsfristen ikke er utløpt og at skogeier har planlagt å plante.

• Informasjonsbrev (første brev til skogeier) med egenmeldingsskjema sendes til skogeiere med potensielle avvik, med mindre kommunen med sikkerhet vet at avvik har naturlig årsak.
• Skogeier returnerer egenmeldingsskjema innen en frist på ca 3. uker.

• Hvis egenmelding fra skogeier viser at felt er forynget, skal feltet følges opp med stikkprøvekontroll for å sjekke om foryngelsen er tilfredsstillende.
• Hvis egenmelding fra skogeier sier at felt er tilrettelagt for naturlige foryngelse, skal feltet følges opp med stikkprøvekontroll for å sjekke om felt er egnet for naturlig foryngelse og om hogstform er tilpasset naturlig foryngelse.
• Hvis egenmelding fra skogeier viser at felt er omdisponert til andre formål enn skogproduksjonen, skal feltet følges opp med stikkprøvekontroll for å registrere årsak, omfang og at omdisponeringen er reell.

• Kommunen skal aktivt følge opp skogeiere som ikke kan redegjøre for, eller som ikke har plan for tiltak iht. foryngelsesplikten.
• Hvis skogeier ikke returnerer egenmelding eller ikke responderer, sendes purrebrev til skogeier med 14 dager frist for tilbakemelding.
• Dersom skogeier ikke responderer på purrebrevet fra kommunen, eller dersom det ikke er noe tilfredsstillende forklaring på misforholdet, iverksettes kontroll, se trinn 2.

• Kontroll iverksettes for å dokumentere eventuelle brudd på foryngelsesbestemmelsene jf. Bærekraftforskriften § 15, 2. ledd. Se kontrollskjema med veiledning.
• Hvis kontrollen viser at foryngelsen er tilfredsstillende, skal saken avsluttes med tilbakemelding til skogeier med resultater for kontrollen.
• Hvis kontrollen viser at foryngelsen ikke er tilfredsstillende må kommunen vurdere om det er nødvendig å pålegge tiltak for å få tilfredsstillende forynging. Kommunen fatter vedtak med pålegg om tiltak innen en frist på maksimalt 1 år. (Varsel om pålegg til skogeier) (jfr. Skogbruksloven § 6). Særlig på god mark som raskt gror igjen er det aktuelt med kortere frist enn 1 år, men fristen kan ikke settes så kort at tidsintervallet fra hogst til pålagt tiltak blir kortere enn 3 år. Kommunen bør kreve dokumentasjon på at pålegg er fulgt (for eks. kvittering på plantekjøp). Hvis pålegg ikke er fulgt innen fristen, iverksettes ny utvidet kontroll, se trinn 3.

• Dersom fristen er utløpt uten at tiltak er gjennomført, iverksettes ny utvidet kontroll med flere prøveflater og mer nøyaktig registrering, se (kontrollskjema). En utvidet kontroll er nødvendig her, som dokumentasjon ved eventuell rettslig overprøving.
• Hvis kontrollen viser at foryngelsen er gjennomført, avsluttes saken med tilbakemelding til skogeier med resultater for kontrollen.
• Hvis kontrollen avdekker at skogeier ikke har iverksatt tiltak, må kommunen vurdere om skogeier skal pålegges å sette i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynget. Kommunen fatter da vedtak om å gjennomføre tiltak for skogeiers regning, kostnadene ved tiltaket kan dekkes av skogeiers innestående skogfondsmidler, og kommunens kostnader er tvangsgrunnlag for utlegg. Kommunen må foreta en skjønnsmessig vurdering av om det er hensiktsmessig å pålegge foryngelsestiltak eller om feltet skal skjøttes med utgangspunkt i den naturlige foryngelsen, særlig der feltet har grodd igjen og dermed krever mye forarbeid.
• Alternativt til å gjennomføre tiltak for skogeiers regning kan kommunen fatte vedtak om at skogeier må betale tvangsmulkt inntil forynging er gjennomført.
• Det er viktig at forvaltningslovens bestemmelser følges ved pålegg om tvangstiltak.

Meldeplikt

Skogbrukslovens § 11 gir kommunen anledning til å innføre meldelikt for skogeiere som gjentatte ganger forsømmer sin foryngelsesplikt. Meldeplikten kan innebære at skogeier skal melde inn fremtidig hogst, slik at kommunen da eventuelt kan fastsette vilkår knyttet til forynging og stell av skog.

Informasjon til sertifisering enhetene i skogbruket

Kommunen må vurdere om det kan være aktuelt å informere sertifiserende enhet om skogeiers manglende foryngelsestiltak etter avvirkningen.