Til hovedinnhold

Jordvern og planlegging etter plan- og bygningsloven

(PBL § 11-8) Hensynssoner

Lovteksten 

Om hensynssoner

Hensikten med hensynssoner er å vise viktige hensyn som må ivaretas innenfor sonen, uavhengig av hvilken arealbruk det planlegges for. Hensynssonene vil også være et grunnlag for å vurdere nye planinnspill eller gi veiledning ved behandling av dispensasjonssøknader. Hensynssonene skal avmerkes på plankartet, og det skal i nødvendig utstrekning knyttes bestemmelser eller retningslinjer til disse.

Bestemmelser gir rettslig bindende begrensninger, mens retningslinjer er av veiledende karakter. Til hensynssoner for å ivareta særlige hensyn til landbruk, eksempelvis hensynssoner jordvern, kan det ikke gis bestemmelser, kun retningslinjer. Hjemmelen for å utarbeide hensynssoner for å ivareta særlige hensyn til landbruk er gitt i § 11-8 tredje ledd bokstav c): Sone med særlig hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø, med angivelse av særlig interesse. Relevante landbrukshensyn kan i denne forbindelse være ”ressursvernhensyn” som jordvern og kulturlandskap. Det kan også innarbeides hensynssone for å ivareta viktige beiteressurser.

For landbruket gir dette muligheter ved at behovet for ressursvern eller tilrettelegging for næringsutvikling innenfor landbruket kan framheves særskilt på plankartet. Det kan også lages retningslinjer for å ivareta disse hensynene. Følgende retningslinjer kan gis til hensynssoner hjemlet i § 11-8 tredje ledd bokstav c):

  • ”Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.”
  • ”Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov.”

Retningslinjer kan brukes til å markere hensyn og restriksjoner som har betydning for å fremme de landbrukshensynene sonen skal ivareta. Retningslinjer som knytter seg til hensynssonene er av veiledende karakter, og kan generelt ikke brukes for direkte å regulere landbrukets næringsvirksomhet.

Spesielt om hensynssone for jordvern (§ 11-8 c))

Hensynssoner bør brukes selektivt, og skal ikke erstatte temakart som dokumenterer ulike interesser. Det bør kun utarbeides hensynssoner der særlige hensyn gjør seg gjeldende. Eksempelvis vil det være relevant å utarbeide jordvernsone for et område med verdifulle jordressurser der det også er stort utbyggingspress.

Hensynssoner for å ivareta landbruk, landskap mv. vil for en stor del ligge innenfor LNFR-formålet. Slike soner kan eksempelvis angis som jordvernsone eller sone for landskap. Hensynssone jordvern kan være aktuelt ved ulike plansituasjoner. Eksempelvis vil det i mange kommuner være spørsmål om å fastsette en langsiktig jordverngrense. Dette kan være aktuelt ved planlegging av by- og tettstedsutvikling, infrastrukturutbygging eller hytte- og reiselivsutvikling. I slike plansituasjoner kan bruk av hensynssone jordvern inn mot tettstedsgrenser og infrastrukturtiltak være et virkemiddel for å sikre landbruksarealer mot ytterligere nedbygging. Et alternativ kan være å fastlegge en langsiktig utbyggingsgrense. En annen situasjon kan være at det foreligger en helhetlig registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap, i form av ”kjerneområde landbruk”. Dette kan danne grunnlag for å innarbeide hensynssone jordvern når det skal utarbeides ny arealdel til kommuneplanen.

Hensynssone jordvern kan eksempelvis brukes for viktige landbruksområder der det enten er utbyggingspress eller der det har vært mange dispensasjons- og fradelingssaker. Også områder med store kulturlandskapsverdier kan framheves ved hjelp av hensynssoner. Hvorvidt det oppleves hensiktsmessig å etablere hensynssoner for jordvern, eller om andre virkemidler er mer hensiktsmessige, vil kunne variere mellom regioner, kommuner og noen steder også mellom deler av kommuner. Spørsmålet om bruk av hensynssone bør tas opp allerede under arbeidet med planprogrammet. Dette er viktig for at kommunens planadministrasjon og politisk utvalg som fastsetter planprogrammet blir oppmerksom på behovet for å ivareta jordvernet og mulighetene for å bruke hensynssone jordvern som virkemiddel.

Planprogrammet vil også kunne legge andre viktige føringer som har betydning for bruk av hensynssonen, blant annet om det er behov for særskilte utredninger og/eller om det bør utredes alternative arealløsninger. Bruk av hensynssone jordvern krever at det foreligger et landbruksfaglig grunnlag som underlag for å avklare hvilke områder det kan være aktuelt å inkludere i hensynssonen. Kjerneområde landbruk utarbeidet etter egen metodikk kan være et godt egnet underlag.

Der det er verdifulle jordressurser kombinert med høyt utbyggingspress, kan det være aktuelt å utarbeide jordvernsone supplert med retningslinjer som sier noe om praktisering av omdisponeringsbestemmelsen i jordloven, jf. pbl. § 11-8 tredje ledd, bokstav c, fjerde ledd. Dersom det er utarbeidet slike retningslinjer, vil dette også få betydning for behandling av dispensasjonssøknader etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene må tilpasses situasjonen i området, men kan eksempelvis ha følgende form:

  • Tiltak som forringer jordvernet eller hensynet til landbruksinteressene i området bør unngås. Tiltak som splitter opp landbruksjord eller forringer driftsgrunnlaget på det enkelte bruk bør unngås.
  • Strengt jordvernhensyn bør legges til grunn ved behandling av enkeltsaker etter jordloven og ved eventuelle søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven.
  • Strengt kulturlandskapshensyn bør legges til grunn ved behandling av enkeltsaker etter jordloven og ved eventuelle søknader om dispensasjon etter plan- og bygningsloven.
  • Nødvendige driftsbygninger bør så vidt mulig plasseres nær og i tilknytning til tunet, uten forbruk av dyrka mark. Dette kan også gis som bestemmelse etter § 11-11 nr. 1.
  • Kårhus/bolig nr. 2 bør plasseres i tilknytning til tunet, uten forbruk av dyrka jord. Eventuelt kan det vedtas retningslinjer for en minimumsavstand til dyrka jord (for eksempel 20 meter). Kan også gis som bestemmelse etter § 11-11 nr. 1.
  • Tiltak som kan forringe kulturlandskapet bør unngås.

Omriss av hensynssoner for jordvern kan danne utgangspunkt for en langsiktig jordverngrense i kommuneplanen. En slik grense har ikke direkte juridisk virkning, men kan om nødvendig vises som en informasjonslinje. Det bør i tilfelle sies noe mer i planbeskrivelsen om hva en slik linje er ment å være – i tillegg til den formelle planinformasjonen. I områder der eksisterende og planlagte utbyggingsområder grenser ut mot landbruksarealer, og hvor det vurderes hensiktsmessig å markere en grense for framtidig bebyggelse ut mot landbruksarealene, kan en slik grense markeres i kommuneplanen som byggegrense med tilhørende planbestemmelse. Til denne byggegrensen bør det da gis en forklarende tekst, som eksempelvis "Byggegrense - langsiktig grense for utbygging".

Fant du det du lette etter?