Til hovedinnhold

Veileder for utarbeiding av kommunal jordvernstrategi

3. Forankring og organisering av arbeidet

Det bør åpnes for bred deltakelse og politiske diskusjoner om prioriteringene knyttet til jordvern. Arbeidet med strategien vil gi kommunen økt kunnskap om verdien av jordbruksområdene, og dermed styrke kunnskapsgrunnlaget for politiske og administrative beslutninger. Arbeidet med strategien skal også skape forutsigbarhet for forvaltningen, eiere og utbyggere og være et redskap for å synliggjøre jordbruksverdiene.

3.1 Politisk forankring og mål for arbeidet

En forutsetning for å lykkes med strategiarbeidet er at kommunen har en klar formening om hvorfor en slik jordvernstrategi skal utarbeides. For strategiens legitimitet i framtidig planarbeid er det viktig at arbeidet med strategien forankres politisk. En slik forankring kan for eksempel skje som en del av vedtak av kommunal planstrategi eller som et eget politisk vedtak i utvalg eller i kommunestyret. 
Et politisk vedtak kan for eksempel fastsette hovedmål og delmål for arbeidet med strategien: 

  • Skaffe og sammenstille oversikt over kommunens jordbruksarealer
  • Skaffe og sammenstille en oversikt over historisk omdisponering i kommunen
  • Øke kunnskapen og gi økt eierskap til jordvern i kommunen
  • Fastsette mål og tiltak for utviklingen i kommunen
     

3.2 Organisering av arbeidet

En forutsetning for vellykket implementering av jordvernstrategien i kommunens øvrige planverk er som nevnt en solid politisk forankring. Hvordan arbeidet organiseres er derfor av stor betydning for hvilken betydning strategien får for å ivareta jordvernet i kommunen: 

  1. Det skal ligge et politisk vedtak om oppstart av strategiarbeidet. 
  2. Viktige milepæler i arbeidet bør være gjenstand for politisk behandling. Herunder for eksempel ved fastsettelse av prosessplan, etter gjennomført kartleggingsarbeid av status for jordbruksarealene og ved fastsettelse av mål og tiltak. 

Arbeidet kan organiseres med en prosjekteier, en arbeidsgruppe, en styringsgruppe og en referansegruppe: 

  • Prosjekteier: Kommunestyret bør vedta strategien og stå som eier av den.
  • Styringsgruppa: Styringsgruppa kan bestå av et politisk utvalg eller av medlemmer av for eksempel planutvalg og næringsutvalg. Det viktigste er at den politiske forankringa sikres. Styringsgruppa skal holdes orientert gjennom prosessen og gi retning for prosjektets framdrift. Den skal involveres ved viktige beslutningspunkt og fatte vedtak ved milepæler. Dette kan for eksempel være ved fastsettelse av prosessplan, fastsettelse av mål og delmål, samt til slutt tiltak før endelig vedtak av strategien. 
  • Arbeidsgruppa: Gruppa bør være sammensatt av representanter med både planfaglig og landbruksfaglig bakgrunn. Dette sikrer den faglige kompetansen i arbeidet. 
  • Ressursgruppe: For at arbeidsgruppa skal kunne jobbe målrettet og effektivt er det viktig at den ikke blir for stor. Videre kompetanse, bredde og involvering i strategiarbeidet kan sikres gjennom en ressursgruppe. Ressursgruppa bør være bredt sammensatt, med representanter fra regional forvaltning og næringsorganisasjonene. Kommunen må vurdere om det er hensiktsmessig at andre organisasjoner eller ressurspersoner og ressursmiljøer trekkes inn her. 

For å sikre bred medvirkning bør strategien sendes ut på høring lokalt og regionalt. Dette vil gjøre strategien bedre kjent for kommunens innbyggere, jordbruksnæring og næringsliv for øvrig. En høring kan også bidra til at det tilføres viktig kunnskap til arbeidet med strategien. Det er viktig at statsforvalteren og fylkeskommunen får anledning til å uttale seg til strategien utover arbeidet i en eventuell ressursgruppe. Som en del av arbeidet med strategien kan kommunen også arrangere folkemøter. Dette er en mulighet for å få inn gode innspill, i tillegg til at det vil kunne bidra til å løfte jordvernet i kommunen.  
 

Fant du det du lette etter?