Jordbruk er en arealkrevende næring, der resultatet henger nøye sammen med kvaliteten og mengden av jordressurser. Samtidig har Norge relativt lite dyrka jord sammenlignet med andre land. Jordbruksarealene utgjør kun ca. tre prosent av det norske landarealet. Til sammenligning utgjør jordbruksarealene rundt 7,5 prosent av landarealene til Finland og Sverige og hele 66 prosent av arealet i Danmark. Jordbruksarealene er altså for oss en svært begrenset ikke-fornybar ressurs. De beste produksjonsarealene er dessuten i stor grad lokalisert der utbyggingspresset er størst.   

Jordvern har i Norge tradisjonelt handlet om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke mat på egen jord. Selv om vern av arealer for framtidig matproduksjon fortsatt er kjernen i jordvernbegrepet, har regjeringen lagt til grunn et utvidet jordvernbegrep i den oppdaterte jordvernstrategien fra 2021. Denne utvidede forståelsen av begrepet bygger på NIBIOs rapport Jordvernets begrunnelser.

Jordvern handler om å bevare jordsmonnet for de verdiene det har for natur og samfunn:  

  • For å dyrke mat 
  • For å opprettholde naturmangfold 
  • For å dempe flom 
  • For å binde karbon 
  • For å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn 

Jordvern for å kunne dyrke mat 

Befolkningen i Norge og resten av verden er økende. For å sikre den fremtidige matforsyningen må vi ta vare på jordbruksarealene også her hjemme. Matsikkerhet er ett av fire overordnede mål for norsk jordbrukspolitikk. For å trygge matsikkerheten også i krisetider, er selvberging viktig. Et samfunn bør derfor produsere så mye som mulig av maten innbyggerne i landet trenger selv. Tilgang på jordbruksareal av god kvalitet vil være avgjørende.  

Hvor stor konsekvens nedbygging av jordbruksareal får for framtidig matproduksjon, avhenger av ulike kvaliteter ved arealet som bygges ned. Nedbygging av større sammenhengende arealer med høy jordkvalitet i de laveste klimasonene vil få større konsekvenser enn mindre nedbygginger av skrinnere jord i de høyere klimasonene. I et matsikkerhetsperspektiv er det likevel viktig å ivareta produksjonsarealene i alle deler av landet. I tilfeller der noen deler av landet for eksempel rammes av ekstremtørke- eller ekstremnedbør kan det fortsatt produseres mat i resten av landet. 

Klimasoner: 

  1. Godt egnet for matkorndyrking
  2. Marginal for matkorndyrking
  3. Godt egnet for fôrkorndyrking
  4. Marginal for fôrkorndyrking
  5. Godt egnet for grovfôrdyrking (to høstinger)
  6. Egnet for grovfôrdyrking (en høsting) 

Jordvern for å opprettholde naturmangfold 

Jordvern handler om å vern av jordbruksarealer for å bevare biodiversitet, økosystemtjenester, naturmangfold, landskap og kulturminner.  

Selve jordsmonnet inneholder et mylder av organismer som er en forutsetning for den biologiske primærproduksjonen. Å unngå nedbygging av jord og ikke minst hvordan vi driver jordbruksjorda for å beholde jordfunksjoner er derfor viktig.  

Jordbrukslandskapet er viktig for en rekke arter. Jordvern handler derfor også om å unngå nedbygging for naturmangfoldets del, samtidig som jorda drives på en måte som tar hensyn til mangfoldet. Jordbrukets kulturlandskap er dessuten viktig å bevare fordi de viser en lang jordbrukshistorie, rommer kulturminner og i seg selv kan sies å være et kulturminne som forteller om en lang historie om samspillet mellom menneske og natur.  

Les mer i NIBIO-rapporten Jordvernets begrunnelser.  

Jordvern for flomdemping 

Når jordbruksarealer bygges ned vil store områder bli liggende som tette flater med mindre kapasitet til å håndtere overflatevann som følge av store nedbørsmengder og flom. Jordbruksareal med god struktur og infiltrasjonskapasitet er derfor viktig for å dempe flommer. En begrunnelse for jordvern er altså også jordsmonnets funksjon som flomdemper. 

Les mer i NIBIO-rapporten Jordvernets begrunnelser.  

Jordvern for å binde karbon 

Nedbygging av jordbruksareal vil ha en direkte negativ effekt på klima fordi arealets evne til å ta opp og lagre CO2 reduseres, men også indirekte fordi opprettholdelse av matproduksjon vil kreve oppdyrking av (gjerne større) arealer. Nydyrking av for eksempel skog av eller myr medfører i seg selv klimagassutslipp.  

Les mer i NIBIO-rapporten Jordvernets begrunnelser.

Jordvern for å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn 

Dyrka og dyrkbar jord er grunnlaget for jordbruksproduksjon med påfølgende verdiskaping. Når arealer omdisponeres kan det svekke driftsgrunnlaget til de enkelte brukene, noe som igjen kan true arbeidsplasser i primærleddet og grunnlaget for bosetting. En svekket norsk produksjon vil også kunne true verdiskaping og arbeidsplasser i matindustrien. Jordvern er derfor ikke en «myk verdi». Jordvern handler om å skape verdier, arbeidsplasser og gode lokalsamfunn.  

Les mer i NIBIO-rapporten Jordvernets begrunnelser.

Nydyrking, ingen fullgod plan B 

Arealer egnet for nydyrking er også en knapp og begrenset ressurs. En svært stor andel av det potensielt dyrkbare arealet i Norge ligger i klimasoner der arealet er uegnet for matkornproduksjon. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er derfor mindre enn for eksisterende dyrka jord. Vi har dermed ikke arealreserver i Norge som gjør at det kan dyrkes opp arealer av tilsvarende kvalitet som de arealene vi bygger ned.

I oppdatert jordvernstrategi fra 2021 prioriterer regjeringen tiltak for å øke matproduksjon på norske arealer slik: 

  1. Bevare arealer som er i drift og beskytte jordhelsa 
  2. Øke arealproduktiviteten opp mot avlingspotensialet 
  3. Ta i bruk arealer som allerede er gått ut av drift 
  4. Dyrke opp nytt jordbruksareal