Nasjonale mål og føringer
Dette er en oversikt over relevante nasjonale mål og føringer på jordvernområdet. De nasjonale føringene legger noen premisser for planleggingen, og er viktige hensyn i den kommunale forvaltningen.
Nasjonal jordvernstrategi
Nasjonal jordvernstrategi ble behandlet av Stortinget i 2015. Strategien fremmet en rekke tiltak for å styrke jordvernet og nå jordvenmålet. Kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av strategien. Strategien har blitt oppdatert tre ganger. I 2019, 2021 og i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2023. De viktigste nye tiltakene i strategien:
- Utvikle et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse
- Etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord
- Utvikle et jordbruksarealregnskap, som kan bli en del av nasjonalt arealregnskap
- Utrede en hjemmel i jordlova for vern av viktige jordbruksarealer
- Etablere en systematisk registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal
- Flere tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen nedbygging
Jordvernmålet
Det er et nasjonalt mål at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2030. Målet ble fastsatt ved Stortingets behandling av oppdatert nasjonal jordvernstrategi i juni 2023.
Det første nasjonale jordvernmålet ble lansert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Det såkalte «halveringsmålet» for omdisponering av dyrka jord ble gjennom rapporten «Klimaskifte for jordvernet» operasjonalisert til maksimal omdisponering av 6 000 dekar innen 2010.
I behandlingen av regjeringens jordvernstrategi i 2015 strammet Stortinget dette målet inn til maksimalt 4 000 dekar. I 2021 ble jordvernmålet igjen strammet inn til maksimalt 3000 dekar årlig.
Brev til forvaltningen
Landbruks- og matministeren sendte ut et brev av 01. oktober 2018 der det fremheves at jordvern er en nasjonal interesse i kommunenes planlegging. Brevet er et ledd i oppfølgingen av regjeringens jordvernstrategi og ble sendt til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Brevet er sentralt når statsforvalteren skal vurdere bruk av innsigelse i plansaker som berører jordvern.
Landbruks- og matministeren og kommunal- og moderniseringsminsteren sendte i januar 2021 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om å ivareta jordvern og bærekraftsmålene i kommunens arealplanlegging. I brevet understreker statsrådene at jordvern er viktig for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder bærekraftsmål 2 om sult og matsikkerhet, og bærekraftsmål 15 om å motvirke forringelse av matjord.
Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i mars 2022 ut et nytt brev med overskriften «Ta vare på matjorda» til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvalterembeter om viktigheten av å ta vare på matjorda i den kommunale og regionale arealplanleggingen. I brevet tydeliggjør de at bevaring av dyrka jord er avgjørende for å ivareta nasjonal og global matsikkerhet. Videre påpekes det at en effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd, vil kunne bidra til å redusere behovet for å bygge ned dyrket jord, og at kommunene ved planrevisjoner bør vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres til LNFR-formål.
Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i januar 2024 ut et brev for å gjøre de nyvalgte kommunepolitikere oppmerksomme på ansvaret kommunene har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord. Ministrene uttrykker tillit til at kommunenes forvalting og planlegging kan følge opp det innskjerpede jordvernmålet, men påpeker at kommunene må øke innsatsen for å få dette til.
Jordbruksmeldingen
I Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, satt man et mål om at norsk matproduksjon skal økes. En forutsetning for å nå dette målet er riktig bruk av og vern om arealressursene. Det er derfor viktig å ta vare på gode jordbruksarealer og matjord gjennom å holde omdisponeringen av dyrket jord på et lavest mulig nivå. Dette må likevel balanseres mot storsamfunnets behov. Dette ble vedtatt i Stortingets behandling av meldingen.
Nasjonale forventninger
I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det blant annet lagt vekt på at planleggingen skal bidra til en grønn omstilling av økonomien, og at verdifulle natur- og jordressurser ikke skal bygges ned. Omdisponering av dyrka jord skal reduseres, og arealplanleggingen skal bidra til å nå målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med ny jordvernstrategi fra 2023. Gjeldende nasjonale forventinger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 20.06.2023, og skal gjelde til 2027.
Statlige planretningslinjer
Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, fastsatt i desember 2024, erstatter tidligere statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Formålet er å sikre en samordnet og bærekraftig bolig-, areal- og transportplanlegging og bidra til mer effektive planprosesser. Jordvern omtales særskilt i punkt 3.9, der det understrekes at omdisponering av dyrka jord skal minimeres. Arealplanleggingen skal bidra til redusert omdisponering av matjord og jordvern bør være et overordnet hensyn i arealplanleggingen. Det pekes på fortetting, transformasjon, tilbakeføring av tidligere omdisponert dyrka jord, samt hensynet til kulturlandskap, urbant landbruk og matberedskap.
I september 2018 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Planretningslinjenes formål er at kommunene, fylkeskommunene og staten gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse skal stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Planleggingen skal også bidra til at samfunnet forberedes på og tilpasses klimaendringene (klimatilpasning).
Rundskriv om innsigelse på jordvern
Landbruks- og matdepartementet sendte 24. januar 2025 ut et rundskriv til alle landets statsforvalterembetersom klargjør nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor jordvern. Formålet med rundskrivet er å bidra til en mer enhetlig forvaltningspraksis og gjøre det mer forutsigbart for kommunal planlegging. Rundskrivet skal legges til grunn for innsigelsespraksisen.