Nasjonal jordvernstrategi 

Nasjonal jordvernstrategi ble behandlet av Stortinget i 2015. Strategien fremmet en rekke tiltak for å styrke jordvernet og nå jordvenmålet. Kommunene har en sentral rolle i oppfølgingen av strategien. Strategien har blitt oppdatert tre ganger. I 2019, 2021 og i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2023. De viktigste nye tiltakene i strategien:

  • Utvikle et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse
  • Etablere et nytt kartlag for dyrkbar jord
  • Utvikle et jordbruksarealregnskap, som kan bli en del av nasjonalt arealregnskap
  • Utrede en hjemmel i jordlova for vern av viktige jordbruksarealer
  • Etablere en systematisk registrering av faktisk nedbygging av jordbruksareal
  • Flere tiltak med sikte på å redusere landbrukets egen nedbygging

Jordvernmålet 

Det er et nasjonalt mål at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2030. Målet ble fastsatt ved Stortingets behandling av oppdatert nasjonal jordvernstrategi i juni 2023.

Det første nasjonale jordvernmålet ble lansert av Bondevik II-regjeringen i 2004. Det såkalte «halveringsmålet» for omdisponering av dyrka jord ble gjennom rapporten «Klimaskifte for jordvernet» operasjonalisert til maksimal omdisponering av 6 000 dekar innen 2010. 

I behandlingen av regjeringens jordvernstrategi i 2015 strammet Stortinget dette målet inn til maksimalt 4 000 dekar. I 2021 ble jordvernmålet igjen strammet inn til maksimalt 3000 dekar årlig.

Brev til forvaltningen 

Landbruks- og matministeren sendte ut et brev av 01. oktober 2018 der det fremheves at jordvern er en nasjonal interesse i kommunenes planlegging. Brevet er et ledd i oppfølgingen av regjeringens jordvernstrategi og ble sendt til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Brevet er sentralt når statsforvalteren skal vurdere bruk av innsigelse i plansaker som berører jordvern. 

Landbruks- og matministeren og kommunal- og moderniseringsminsteren sendte i januar 2021 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om å ivareta jordvern og bærekraftsmålene i kommunens arealplanlegging. I brevet understreker statsrådene at jordvern er viktig for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder bærekraftsmål 2 om sult og matsikkerhet, og bærekraftsmål 15 om å motvirke forringelse av matjord. 

Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i mars 2022 ut et nytt brev med overskriften «Ta vare på matjorda» til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvalterembeter om viktigheten av å ta vare på matjorda i den kommunale og regionale arealplanleggingen. I brevet tydeliggjør de at bevaring av dyrka jord er avgjørende for å ivareta nasjonal og global matsikkerhet. Videre påpekes det at en effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd, vil kunne bidra til å redusere behovet for å bygge ned dyrket jord, og at kommunene ved planrevisjoner bør vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres til LNFR-formål.

Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i januar 2024 ut et brev for å gjøre de nyvalgte kommunepolitikere oppmerksomme på ansvaret kommunene har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord. Ministrene uttrykker tillit til at kommunenes forvalting og planlegging kan følge opp det innskjerpede jordvernmålet, men påpeker at kommunene må øke innsatsen for å få dette til.

Jordbruksmeldingen 

I Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, satt man et mål om at norsk matproduksjon skal økes. En forutsetning for å nå dette målet er riktig bruk av og vern om arealressursene. Det er derfor viktig å ta vare på gode jordbruksarealer og matjord gjennom å holde omdisponeringen av dyrket jord på et lavest mulig nivå. Dette må likevel balanseres mot storsamfunnets behov. Dette ble vedtatt i Stortingets behandling av meldingen. 

Nasjonale forventninger 

I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det blant annet lagt vekt på at planleggingen skal bidra til en grønn omstilling av økonomien, og at verdifulle natur- og jordressurser ikke skal bygges ned. Omdisponering av dyrka jord skal reduseres, og arealplanleggingen skal bidra til å nå målet om redusert omdisponering av matjord i tråd med ny jordvernstrategi fra 2023. Gjeldende nasjonale forventinger ble vedtatt ved kongelig resolusjon 20.06.2023, og skal gjelde til 2027.

Statlige planretningslinjer 

Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet, fastsatt i desember 2024, erstatter tidligere statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Formålet er å sikre en samordnet og bærekraftig bolig-, areal- og transportplanlegging og bidra til mer effektive planprosesser. Jordvern omtales særskilt i punkt 3.9, der det understrekes at omdisponering av dyrka jord skal minimeres. Arealplanleggingen skal bidra til redusert omdisponering av matjord og jordvern bør være et overordnet hensyn i arealplanleggingen. Det pekes på fortetting, transformasjon, tilbakeføring av tidligere omdisponert dyrka jord, samt hensynet til kulturlandskap, urbant landbruk og matberedskap.

Statlige planretningslinjer for klima og energi, fastsatt i desember 2024, erstatter tidligere statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning. Formålet med retningslinjene er å sikre at klima og energi vektlegges i planleggingen etter plan- og bygningsloven og øvrig myndighetsutøvelse og virksomhet i staten, kommunene og fylkeskommunene. Klima omfatter både reduksjon av klimagassutslipp, karbonopptak og -lagring og tilpasning til forventede klimaendringer. Retningslinjene tydeliggjør statens forventninger til hvordan dette skal gjøres, og statens bidrag til kunnskapsgrunnlag og veiledning.

Rundskriv om innsigelse på jordvern

Landbruks- og matdepartementet sendte 24. januar 2025 ut et rundskriv til alle landets statsforvalterembetersom klargjør nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor jordvern. Formålet med rundskrivet er å bidra til en mer enhetlig forvaltningspraksis og gjøre det mer forutsigbart for kommunal planlegging. Rundskrivet skal legges til grunn for innsigelsespraksisen.