§ 8 Forvaltning, dispensasjon og klage
§ 8 Forvaltning, dispensasjon og klage
Vedtak om tilskudd fattes av statsforvalteren. Vedtak om godkjenning av rådgivingsopplegg fattes av Landbruksdirektoratet.
Statsforvalteren kan i særlige tilfeller dispensere fra § 2 og § 5.
Vedtak fattet i medhold av § 3 kan påklages til Landbruks- og matdepartementet. Øvrige vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet.
Kilde: Forskrift om tilskudd til klimarådgivning (lovdata.no)
Kommentarer
§ 8 samler forskriftens bestemmelser om forvaltningsansvar, dispensasjon og klage. Bestemmelsen fungerer som forskriftens overordnede prosessbestemmelse og må ses i sammenheng med de materielle vilkårene i § 2, godkjenningsordningen i § 3 og søknadsreglene i § 5.
Til første ledd – vedtaksmyndighet
Første ledd fordeler vedtaksmyndigheten mellom statsforvalteren og Landbruksdirektoratet.
Statsforvalteren er førsteinstans for saker om tilskudd etter forskriften. Dette omfatter vedtak om innvilgelse eller avslag, avvisning av søknader etter § 5, samt dispensasjon etter § 8 andre ledd. Statsforvalteren har også myndighet til å fatte vedtak om tilbakebetaling etter § 7 dersom det utbetalte tilskuddet viser seg å være urettmessig.
At vedtak om godkjenning av rådgivingsopplegg fattes av Landbruksdirektoratet, tydeliggjør at godkjenningsordningen etter § 3 er skilt fra behandling av tilskuddssøknader.
Til andre ledd – dispensasjon
Bestemmelsen gir statsforvalteren hjemmel til i «særlige tilfeller» å dispensere fra vilkårene i § 2 og søknadsfristen i § 5.
Det er i første rekke søkeren som må legge frem de nødvendige opplysningene og dokumentasjonen som begrunner hvorfor det foreligger et «særlig tilfelle». Statsforvalteren har ikke plikt til å vurdere dispensasjon på eget initiativ, med mindre det er gitt konkrete opplysninger eller lagt ved dokumentasjon i saken som gir en klar oppfordring til å vurdere dette.
Særlige tilfeller
Departementet presiserer i fastsettelsesbrev at bestemmelsen er ment som en ren sikkerhetsventil som kun skal anvendes når det foreligger en spesiell forbigående årsak utenfor foretakets kontroll.
Dette innebærer at dispensasjonsadgangen skal praktiseres strengt, og at formålet er å forhindre urimelige utslag i enkeltsaker der søkeren har vært utsatt for ekstraordinære hendelser.
Dispensasjon kan imidlertid aldri brukes til å utvide forskriftens generelle virkeområde eller målgruppe. Dette ville være i strid med ordningens formål. Dispensasjon kan for eksempel ikke brukes til å gi tilskudd dersom det ikke foreligger en tiltaksplan, dersom rådgivingen gjelder aktiviteter som faller utenfor de godkjente produksjonsformene, eller til foretak som ikke oppfyller de grunnleggende forutsetningene for å være en del av ordningen. Slik bruk av dispensasjonsadgangen ville i praksis innebære en endring av selve forskriften.
For konkrete eksempler og nærmere omtale av dispensasjonsvurderingen knyttet til de enkelte bestemmelsene, vises det til kommentarene under § 2 (første, andre og tredje ledd) og § 5.
Kan-skjønnet
Dersom statsforvalteren konkluderer med at det foreligger et «særlig tilfelle», betyr ikke dette at søkeren har et automatisk krav på dispensasjon. Ordlyden «kan» innebærer at forvaltningen må utøve et skjønn. Skjønnsutøvelsen er begrenset av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, og dispensasjon må vurderes opp mot ordningens formål og forbudet mot usaklig forskjellsbehandling.
Til tredje ledd – klage
Tredje ledd fastsetter to ulike klagespor: ett for vedtak Landbruksdirektoratet treffer etter godkjenningsordningen i § 3, og ett for øvrige vedtak etter forskriften, som treffes av statsforvalteren.
Bestemmelsen må forstås i sammenheng med forvaltningslovens regler om klage. Klagerett, klagefrister, krav til klagens innhold, omgjøring og oversendelse følger av forvaltningslovens kapittel VI. Disse bestemmelsene, og hvordan klagebehandlingen skal gjennomføres i praksis, omtales nærmere i forvaltningsrundskrivet.
Klager på vedtak etter godkjenningsordningen
Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak som treffes av Landbruksdirektoratet i forbindelse med godkjenning av klimarådgivingens innhold og utførelse.
Nærmere spørsmål om hvilke vedtak som treffes etter denne bestemmelsen, og som dermed kan påklages, følger av kommentaren til § 3.
Klager på vedtak knyttet til tilskudd
Landbruksdirektoratet er klageinstans for øvrige vedtak etter forskriften. Dette omfatter statsforvalterens vedtak om tilskudd etter § 2, avvisning etter § 5, tilbakebetaling etter § 7, og vedtak om dispensasjon etter § 8 andre ledd.
Nærmere spørsmål om hvilke vedtak som treffes etter disse bestemmelsene, og som dermed kan påklages, følger av kommentarene til bestemmelsene.
