Veterinærtjenester

Tilskudd til veterinærdekning inkluderer tilskuddsordndingene vakt- og aministrasjonstilskudd og stimuleringstilsudd. 

Tilskudd til veterinærdekning, også kjent som tilskudd til kommunale veterinærtjenester, bevilges over statsbudsjettets som et øremerket tilskudd til kommunene, som etter dyrehelsepersonelloven § 3 a har ansvar for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra veterinærer, og for å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid.

Stortinget har bevilget 179,494 mill. kroner til tilskudd til veterinærdekning for 2022. Tilskuddet er fordelt slik:

• Vakttilskudd: 140,3 mill. kroner
• Administrasjonstilskudd: 5,793 mill. kroner
• Stimuleringstilskudd: 33,401 mill. kroner

Stimuleringstilskudd

Stimuleringstilskudd er midler til tiltak som skal bidra til å sikre tilgang på veterinærtjenester i kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinære tjenester. En mindre del av stimuleringstilskuddet blir brukt på Svalbard.

Landbruks- og matdepartementet fordeler stimuleringstilskuddet til fylker med kommuner som har dårlig næringsgrunnlag for veterinærtjenester. Statsforvalterne i disse fylkene prioriterer fordelingen mellom kommunene som søker i tråd med retningslinjer fra Landbruksdirektoratet.

Landbruksdirektoratet fordeler stimuleringstilskuddet som kan brukes på Svalbard til statsforvalteren i Troms og Finnmark, som forvalter det i tråd med retningslinjer fra Landbruksdirektoratet.

Fordelingen av stimuleringstilskudd mellom fylkene og Svalbard det enkelte år fremgår av tildelingsbrev til statsforvalteren.

For mer informsjon og søknadsskjema, gå til ordningssiden stimuleringstilskudd til veterinærdekning. 

Vakt- og administrasjonstilskudd

Vakttilskuddet skal bidra til å finansiere klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, mens administrasjonstilskuddet skal bidra til å finansiere administrasjon av denne vakten. Vakttilskuddet kan bare brukes til vaktgodtgjøring. Ubenyttet administrasjonstilskudd kan brukes til godtgjørelse for vakt.

Vakt- og administrasjonstilskuddet blir fordelt til kommunene av Landbruksdirektoratet ut fra fastsatt vaktinndeling og vaktopplegg. Kommunene trenger ikke å søke om disse tilskuddene for å få de.

Her finner du fordelingen av vakt- og administrasjonstilskuddet for 2022.

Det er Landbruksdirektoratet som fastsetter vaktinndelingen, det vil si inndelingen av landet i vaktområder. Det er i dag 160 vaktområder i Norge, og de fleste av landets kommuner inngår i interkommunale veterinærvaktsamarbeid. Ansvaret for å administrere de ulike vaktområdene er lagt til ulike administrasjonskommuner, og det er disse kommunene som mottar vakt- og administrasjonstilskuddet for det eller de vaktområdene de administrerer.

Vakttilskuddet blir i utgangspunkt fordelt likt mellom vaktområdene. Enkelte av vaktområdene får imidlertid noe mindre i tilskudd fordi de har fellesbetjening på natt med andre vaktområder hele eller deler av året. Sesongtillegg gis til vaktområder med stor sesongmessig variasjon i arbeidsmengde, og er et ekstra vakttilskudd for en måned.

Administrasjonstilskuddet blir fordelt likt mellom vaktområdene.  

Veterinærvaktskjema

Veterinærvaktskjema er et hjelpemiddel som kan benyttes i arbeidet med å organisere klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid. I desember hvert år oppdaterer og publiserer Landbruksdirektoratet skjema for påfølgende kalenderår på nettsidene våre. Legg spesielt merke til at godtgjørelsene i dette skjemaet ikke er reelle godtgjørelsessatser. Med det mener vi at det er avtalen mellom kommunene og vaktveterinærene som avgjør hvordan kommunene godtgjør veterinærene for vaktdeltakelse. Dersom godtgjørelsessatsene i veterinærvaktskjemaet blir brukt som grunnlag for godtgjørelse av vaktveterinærene, vil kommunens utgifter til veterinærvakt bli tilnærmet identiske med tildelt tilskuddsbeløp til kommunene.

Relevant regelverk 

Prop 1 S fra Landbruks- og matdepartementet

Tilbydere av veterinærtjenester kan søke tilskudd til veterinærreiser. Tilskuddet skal brukes til å jevne ut forskjeller i husdyrprodusentene sine veterinærkostnader.

Du finner informasjon om ordningen og hvordan du søker på til ordningssiden for tilskudd til veterinærreiser. 

Distributører av sæd fra godkjent avlsorganisasjon kan søke tilskudd til forsendelse og inseminering. Tilskuddet skal bidra til at storfe- og svineprodusenters egenandel ved inseminering og forsendelse av sæd kan holdes på samme nivå i hele landet.

Du finner informasjon om ordningen og hvordan du søker, på ordningssiden for tilskudd til forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin. 

Tilskudd til veterinærdekning 

Kommunene har ansvar for å organisere klinisk veterinærvakt

Kommunene har, etter dyrehelsepersonellovens § 3 a, plikt til å sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, inkludert tjenester for kjæledyr og hest. Kommunene har ansvar for å organisere klinisk veterinærvakt for alle dyrearter utenom ordinær arbeidstid. Dette gjelder til enhver tid og uavhengig av koronasituasjonen. Organisering av klinisk veterinærvakt bør være en del av den generelle beredskapsplanleggingen for kommunene. Forhold å være oppmerksomme på i den sammenheng kan være at: 

1. Mattilsynet har svært kort behandlingstid for søknader om lisens for viderekomne veterinærstudenter til å utføre kortvarig assistenttjeneste.
2. Veterinærer som har mulighet for å tilby sine veterinærtjenester, og som er medlemmer i Den norske veterinærforening, kan legge ut gratis vikarannonser i fire uker under koronautbruddet på vetnett.no. Kommuner som har behov for veterinærtjenester, kan også annonsere her til en gunstig pris.
3. Mange veterinærer med kompetanse innen produksjonsdyrfeltet har ikke dette som sin primærarbeidsoppgave, viser en spørreundersøkelse som Den norske veterinærforening har foretatt blant sine medlemmer. Dette illustrerer en beredskapsreserve som er å finne rundt om i landet, og som kommunene kan få mer informasjon om ved å ta kontakt med sin vaktgruppe, eller Den norske veterinærforening.
4. Vaktområder kan samarbeide om vakt for å kunne overholde vaktansvaret i situasjoner med koronasmitte.

Kan vaktområder samarbeide om vakt?

Hvis veterinærvaktområder kommer i en situasjon hvor de på grunn av koronasmitte ikke lenger klarer å overholde plikten til å organisere en klinisk veterinærvakt utenom ordinær arbeidstid, kan de samarbeide for å få til dette uten at det samtidig får konsekvenser for utbetalt vakttilskudd. Det blir ikke stilt krav om at vaktområder som kommer i en situasjon som gjør det aktuelt å benytte seg av dette unntaket, skal melde fra eller søke om slikt unntak.

Statsforvalteren har ikke hjemmel til å pålegge veterinærvaktområder å samarbeide om vakt, men statsforvalteren kan gjøre vaktområdene oppmerksomme på denne muligheten.

Hvem dekker kostnadene med å skaffe nok veterinærer i områder der det blir mangel på slikt personell til vakt og dagpraksis som følge av koronasmitte?

Det er ikke satt av ekstra, øremerket tilskudd til veterinærdekning som følge av koronapandemien. Eventuelle ekstra kostnader kommunene får med å oppfylle plikten de har etter dyrehelsepersonelloven § 3a som følge av koronasituasjonen, må kommunene dekke selv.

Landbruksdirektoratet gjør oppmerksom på at hvis vaktdeltakere blir forhindret fra å delta i oppsatte vakter pga. karantene eller sykdom som følge av korona, og av den grunn ikke mottar kompensasjon for disse vaktene, vil det frigjøres vaktmidler som kommunen kan benytte til finansiering av vikarer som kan påta seg disse vaktene.

Stimuleringstilskuddet blir brukt til å sikre veterinærdekning i kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinære tjenester. Det knytter seg søknadsfrister til dette tilskuddet, og saksbehandlingen skal være avsluttet 1. juni. Dersom disse midlene skal kunne brukes til å dekke spesielle behov som oppstår på grunn av korona-situasjonen, må behovet for slike midler spilles inn innenfor den søknadsfristen som statsforvalteren har satt.

Veterinærer kan ikke beordres til å utføre oppgaver for kommunene

Etter dyrehelsepersonelloven § 27 om beordring i krisesituasjoner kan veterinærer som arbeider i klinisk praksis beordres til å gjøre offentlig arbeid. Terskelen for å bruke regelen skal være høy, og regelen skal kun brukes til å beordre privatpraktiserende veterinærer til å utføre Mattilsynets oppgaver. Mattilsynet kan imidlertid ikke beordre en privatpraktiserende veterinær til å utføre de oppgavene en annen privatpraktiserende veterinær vanligvis ville gjort. Hjemmelen åpner med andre ord ikke for å beordre veterinærer til arbeid for kommunene, som for eksempel å delta i vakttjeneste hvis vakthavende veterinær er forhindret på grunn av koronasmitte. (Kilde: Mattilsynet)

Kan veterinærer i karantene arbeide med dyr?

Veterinærer som er i karantene, men som ikke har symptomer på covid-19, kan utføre arbeid i akutte dyrevelferdsmessige og dyrehelsemessige tilfeller. Symptomfrie veterinærer i karantene må ivareta smittehygienen dersom de må arbeide, blant annet ved å sette i verk ekstra smittehygienetiltak for seg selv og eventuelle medhjelpere. Eksempel på slike smittehygienetiltak er bruk av munnbind, holde god avstand til bonden/dyreeier, ha god håndhygiene og rengjøre og desinfisere utstyr. (Kilde: Mattilsynet)

Eierinseminering: Det er mulig å søke om å kunne inseminere utenfor egen besetning hvis veterinær er forhindret på grunn av koronasmitte

En person som har tillatelse fra Mattilsynet til å inseminere i egen besetning kan ikke inseminere i andre besetninger uten dispensasjon. Mattilsynet sin avdeling for nasjonale oppgaver kan gi slik dispensasjon etter søknad i særlige situasjoner. Korona-krisa er en slik særskilt situasjon. Søknader om dispensasjon kan saksbehandles i løpet av kort tid og må inneholde følgende:

1. Navn, adresse, produsentnummer, inseminørnummer hos Geno/Norsvin til produsenten som skal inseminere hos andre produsenter.
2. Dyreart (svin eller storfe).
3. Geografisk område (kommuner eller vaktområde) der inseminasjonen skal finne sted.
4. Skriftlig bekreftelse fra Norsvin/Geno på at det ikke er annet tilgjengelig seminpersonell i det aktuelle området.

Rammene for eierinseminasjon går frem av forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær. (Kilde: Mattilsynet)

Tilskudd til veterinærreiser 

Heving av tilskuddstaket for «andre kostnader» ved ekstraordinære kostnader ved bruk av beredskapsfartøy

Den 20. april 2020 hadde avtalepartene i jordbruksoppgjøret ekstraordinære forhandlinger hvor de fastsatte et høyere tilskuddstak for veterinærreiser ved ekstraordinære kostnader fordi en som følge av koronasituasjonen må bruke beredskapsfartøy. Følgende går frem av protokollen:

"Med bakgrunn i utfordringer knyttet til koronaepidemien er partene enige om å utvide tilskuddstaket for andre kostnader per reise ved bruk av leid skyssbåt i satser for tilskudd til veterinærreiser. I tilfeller der det er nødvendig å bruke beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader pga. koronaepidemien fastsettes maksimalt tilskudd til kr 15 000".