Kartfesting av området
I forbindelse med prosjekt digitalisering av konsesjonsavklaringer, er det behov for en digital tjeneste som viser hvilke geografiske områder forskriftene gjelder for.
For å få til en digital løsning for kommuner som har forskrift om nedsatt konsesjonsgrense er det behov for å identifisere disse områdene geografisk. Denne identifiseringen må gjøres på en ensartet måte, slik at dataene kan brukes digitalt. Kartfestingen bidrar til denne løsningen og legger til rette for en digital avlesning. Kartfestingen svarer da ut om den enkelte eiendom omfattes av forskriftens geografiske virkeområde, slik at denne avklaringen ikke må gjøres manuelt.
Kommunens arbeid med kartfesting av området
Der en kommune innfører eller endrer en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, må området kartfestes, for å identifisere forskriftens geografiste virkeområde.
Der hvor kommunens forskrift skal gjelde for hele kommunen, vil det være kommunegrensene, slik de er registrert hos Kartverket, som legges til grunn. I disse tilfellene er det ikke behov for at kommunen kartfester området, siden eksisterende data om kommunegrensene kan brukes.
Dersom kommunens forskrift skal gjelde for deler av kommunen, er det avgjørende at kommunen kartfester det aktuelle området, og at kartfestingen vedlegges søknaden til Landbruksdirektoratet. Kartfestingen skal leveres både som SOSI-fil og som PDF-kart.
I dette arbeidet er det viktig å sikre at det ikke oppstår tvil om hvilke eiendommer som omfattes av forskriften. Nærmere veiledning om selve kartfestingen finnes under Anbefalinger for kartfesting av områder.
Formålet med kartfestingen er å tydelig markere grensene for området som omfattes av forskriften. Når kartet angir forskriftens geografiske virkeområde, innebærer dette at kartet er juridisk bindende. Dette forutsetter at forskriftens ordlyd klart og uttrykkelig knytter seg til det vedlagte kartet.
Det må derfor fremgå tydelig av forskriften at kartet er en del av det rettslige grunnlaget. For eksempel kan følgende formulering benyttes:
«Forskriften skal gjelde for området/områdene som angitt i vedlagte kart».
Ved å knytte forskriftens virkeområde direkte til «vedlagte kart» ligger det geografiske området og kartgrunnlaget fast.
Vi anbefaler at kommunene unngår referanser som over tid vil kunne endre geografisk utstrekning. Dette betyr at henvisninger til for eksempel «de til enhver tid gjeldende […] planer», bør unngås, dersom dette innebærer at kartgrunnlaget må endres.
Anbefalinger for kartfesting av områder
For å sikre at kartdataene kan brukes effektivt i digitale løsninger, anbefales det å legge vekt på enkle og robuste geometriske definisjoner ved kartfesting av områder med delvis nedsatt konsesjonsgrense. Dette bidrar til bedre ytelse, enklere forvaltning og færre feilkilder.
Følg eiendomsgrenser
Avgrensningen bør så langt som mulig følge eksisterende eiendomsgrenser. Dette gjør det tydelig hvilke eiendommer som omfattes av forskriften, og reduserer behovet for tolkning.
Selv om eiendomsgrenser kan endre seg over tid, vil forskriftens geografiske avgrensning ligge fast frem til den eventuelt endres gjennom ny forskrift. En avgrensning basert på dagens eiendomsgrenser gir derfor et godt og tydelig utgangspunkt.
Begrens antall punkter
Polygoner bør bestå av færrest mulig punkter, samtidig som nødvendig presisjon ivaretas. Unødvendig høy detaljgrad gir økt kompleksitet uten tilsvarende nytte, og kan påvirke ytelse og vedlikehold negativt.
Generaliser ved øygrupper
Dersom et område omfatter flere øyer, anbefales det å definere ett sammenhengende polygon som dekker hele området, fremfor flere separate polygoner. Dette gir en mer oversiktlig datastruktur og reduserer kompleksitet i både visualisering og analyse.
Unngå å følge kystkontur og vannkant i detalj
Polygoner bør ikke genereres direkte basert på kystlinje eller vannkant, da dette ofte gir svært høy detaljgrad. Det anbefales heller å tegne mer generaliserte polygoner med færre punkter, gjerne med en avgrensning som går noe ut i vannet for å sikre at eiendommer langs kysten ligger innenfor området.
Unngå overlappende områder
Polygoner må utformes slik at de ikke overlapper hverandre.
Unngå polygoner med hull
Polygoner bør være sammenhengende flater uten interne hull. Konstruksjoner som ikke er sammenhengende, og har interne hull, kan være krevende å tolke og øker risikoen for feil i både forståelse og bruk av regelverket.
Forvaltning av bopliktområdene
De digitaliserte bopliktområdene forvaltes i matrikkelen fra og med sommeren 2026 og benyttes som nasjonalt register for bopliktområder. Dette gir en samlet digital oversikt over bopliktområder fastsatt gjennom forskrift om nedsatt konsesjonsgrense.
Dataen vil bli lett tilgjengelig og kan benyttes direkte i digital saksbehandling både via. API og som kartlag i Norgeskart.
Når en forskrift skal innføres, endres eller oppheves, deler Landbruksdirektoratet nødvendig informasjon, inkludert SOSI-filen med geometrien, med Kartverket slik at matrikkelen kan oppdateres.
Oppsummert
- Kommunen bes tydeliggjøre at forskriften får anvendelse innenfor det geografiske området slik dette fremgår av vedlagte kart.
- Kartfestingen dokumenteres ved vedlegg av en SOSI fil som viser forskriftens virkeområde, samt et PDF kart i lesbart format som kan følge forskriften som vedlegg.
