Rundskriv 2024/37

Forskrift om forvaltning av hjortevilt - kommentarer til regelverk

Kommentar til § 3

Tilpasset forvaltning

Kommunenes mål for utviklingen av hjorteviltbestandene bør utarbeides og vedtas gjennom kommunale interkommunale planer. Målene bør ikke blir statiske, men underkastes samme rulleringsregime som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. Det er opp til kommunene selv hvordan målene forankres i det kommunale systemet.

Det er viktig at de kommunale målene som vedtas er konkrete og etterprøvbare. De bør derfor være realistiske og ha en tidsramme slik at de kan evalueres i forhold til enkle kriterier. Videre er det viktig at kommunenes mål fungerer som tydelige retningslinjer for jaktrettshavere som ønsker å utarbeide en bestandsplan.

Indekser som kan bidra til kartlegging av status og bestandsutvikling, kan hentes ut fra Hjorteviltregisteret. Disse bestandsindeksene er hovedsakelig basert på lokale observasjons og fellingsdata, men også på data fra den nasjonale bestandsovervåkingen av elg og hjort.

Kommunens mål bør utvikles i tett dialog med berørte interesser, blant annet rettighetshaver- og jegerorganisasjoner. Det er viktig at disse inkluderes på et tidlig stadium i kommunens arbeid med å utvikle gode mål. Kommunen har ansvar for at grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, sikres gode muligheter for medvirkning på andre måter.

Kommunens plikt til å utarbeide mål innebærer ikke en plikt til å utarbeide en avskytingsprofil for artene i sin kommune. Et slikt ansvar tilligger rettighetshavere som ønsker å søke om å få en bestandsplan godkjent for sitt område, jf. § 15. Kommunen kan likevel utarbeide en veiledende bestandsplan eller avskytingsprofil med tanke på å nå de kommunale målene. Tilsvarende som for målene bør dette skje i dialog med berørte interesser.

Andre hensyn

Kommunene har et stort ansvar for å minimere konflikten med andre interesser, som jordbruk, skogbruk, samferdsel og naturmangfold. Konkretisering av dette er viktige mål.

Kommunen må vurdere hensynet til skog- og jordbruk. Skogloven av 2005 har i § 6 et krav om foryngelse etter avvirkning. Skogeier har en frist på tre år til å etablere en tilfredsstillende foryngelse av økonomisk drivverdige treslag, jf. skogbruksforskriften. Skogloven har også en bestemmelse om hjorteviltskader i § 9 som korresponderer med dette foryngelseskravet: «Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.»

Hjorteviltpåkjørsler er en samfunnsutfordring med tanke på dyrevelferd, økonomi, sikkerhet, trafikkavvikling og ulike menneskelige belastninger. Det er derfor relevant å konkretisere mål relatert til antall påkjørsler i kommunen. En god og fortløpende registrering av påkjørsler i Hjorteviltregisteret gir bedre mulighet til å evaluere måloppnåelsen.

Kommunens mål skal bidra til ivaretagelse av naturmangfoldet. Hjortevilt er en del av naturmangfoldet, samtidig som store hjorteviltbestander også kan skade naturmangfoldet. Forvaltningsprinsippene i kapittel II i naturmangfoldloven skal danne et grunnlag for forvaltningen.

§ 4. Interkommunalt samarbeid

Kommentar til § 4

Merking av hjort og elg har gitt verdifull kunnskap om dyrenes områdebruk, og sier mye om på hvilken skala det er hensiktsmessig å forvalte bestandene. Selv om det er stor variasjon i områdebruk, også innen bestander, viser forskningsprosjektene at en stor del av de merka dyrene årlig bruker et område som tilsvarer minst en kommune. Et interkommunalt samarbeid er derfor ønskelig.

Fylkeskommunen kan pålegge kommunene å samarbeide i tilfeller der det er nødvendig av bestands- eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er det nødvendig at fylkeskommunen bidrar med både plan- og hjorteviltfaglig kompetanse.

§ 5. Åpning av jakt på elg, hjort og rådyr

Kommentar til § 5

Høstingsverdig overskudd

Det framgår av naturmangfoldloven § 16, tredje ledd at høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Denne bestemmelsen lister opp to vilkår som må være oppfylt for å tillate høsting.

Vilkåret «best tilgjengelig dokumentasjon» knyttes til både innhold og form på dokumentasjonen som kommunen må skaffe. Hvis det er mangelfulle data og utilstrekkelig faglig dokumentasjon, bør kommunen avstå fra å åpne for jakt.

Det andre vilkåret om at arten «produserer et høstingsverdig overskudd» gir en klar anvisning på at høstingen skal være bærekraftig på kort og lang sikt. Et høstingsverdig overskudd innebærer at hele overskuddet kan tas ut, uten at det går ut over bestandens produksjonsevne. I de tilfeller en ønsker å høste mer enn overskuddet eller høste der det ikke er et overskudd, må det dokumenteres en antatt vekst slik at arten på sikt produserer et høstingsverdig overskudd. I denne sammenheng vil det være formålstjenlig å se en bestand over større enheter enn en enkelt kommune, og gjennom interkommunalt samarbeid legger til rette for en planmessig beskatning innenfor gitte rammer.

Hensyn til annet naturmangfold

Når kommunen vurderer å åpne for jakt skal det også legges vekt på den virkningen høstingen kan ha på det biologiske mangfoldet for øvrig, jf. naturmangfoldloven § 16 fjerde ledd som sier at «Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør».

Fastsettelse av åpningsforskrift

Åpning av jakt på hjortevilt fastsettes som forskrift. I samme forskrift skal det fastsettes minsteareal for artene det åpnes for jakt på, jf. § 6.

Før fastsettelse skal kommunen også vurdere følgende

• når det ble registrert dyr i kommunen for første gang,
• hvor stor bestanden anslås å være i dag,
• om bestanden er avgrenset til en del av kommunen,
• artens livsgrunnlag i kommunen, for eksempel beiteressurser,
• bestandsutvikling for vedkommende art i regionen,
• kommunens mål for utvikling av bestanden.

Berørte interesser må varsles før forskrift fastsettes, jf. forvaltningsloven § 37. Dette kan kommunen gjøre med informasjonsmøte, brev eller kunngjøring på annen hensiktsmessig måte. Kommunen må påse at saken er tilstrekkelig opplyst før forskrift fastsettes. Relevante offentlige organer, berørte parter og organisasjoner må gis anledning til å uttale seg i saken.

Forskrift om åpning av jakt må tilfredsstille kravene i forvaltningsloven § 38. Forskriften skal sendes til Norsk Lovtidend for kunngjøring den dagen den fastsettes. Dersom ikraftsettingstidspunktet ikke er fastsatt, trer forskriften i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend. Gjenpart av forskriften sendes fylkeskommunen, nabokommuner, Miljødirektoratet og eventuelt andre relevante aktører.

Geografisk avgrensning

Kommunen kan åpne for jakt på elg, hjort og rådyr innenfor sine grenser. Hovedregelen er at det åpnes for jakt i hele kommunen. I særskilte tilfeller kan det likevel være relevant å åpne for jakt i deler av en kommune. Dette er kun relevant i kommuner med særdeles ulike levevilkår for hjortevilt, for eksempel der utbredelsen av den respektive arten av naturlig årsak er veldig ulik.

Hjorteviltforskriften gir ikke kommunen anledning til å vedta at det ikke skal finnes en eller flere arter av hjortevilt innenfor kommunens grenser dersom artens naturlige utvidelse av leveområder tilsier dette. Av hensyn til annen virksomhet/næringsproduksjon er det imidlertid mulig å ha mål om en lav hjorteviltbestand i deler av en kommune, eventuelt for noen arealer innenfor et interkommunalt samarbeid.

Oppheving av åpningsforskrift

Forskrift om åpning av jakt er ikke tidsavgrenset, den gjelder til den blir opphevet eller endret. Dersom bestanden av en art i en kommune er så redusert at det ikke lenger er grunnlag for jakt, har kommunen myndighet til å stenge for jakt ved å oppheve den aktuelle delen av åpningsforskriften. Dette gjøres ved en opphevelsesforskrift. Kravene til forhåndsvarsling og saksbehandling er som beskrevet i avsnittene om fastsettelse av åpningsforskrift.

§ 6. Fastsettelse av minsteareal for elg, hjort og rådyr

Kommentar til § 6

Forskriftsfastsettelse

Fastsetting av minsteareal for elg, hjort og rådyr gjøres i samme forskrift som åpning av jakt, og etter samme regler og prosedyrer som åpningsforskriften, se kommentarer til § 5. Det bør være én forskrift som omhandler alle de aktuelle artene i området.

Ulikt minsteareal i en kommune

Hovedregelen er ett minsteareal per kommune for hver art. Det kan imidlertid fastsettes forskjellige minsteareal i ulike deler av en kommune dersom det er vesentlig forskjell på beitegrunnlag, bestandstetthet eller skadepress. I slike tilfeller bør grensene mellom områder med ulikt minsteareal følge klare skillelinjer i terrenget, eksempelvis større vassdrag, snaufjellstrekninger med videre. Tilsvarende kan kommunen unntaksvis vurdere differensiert minsteareal mellom områder med vesentlig variasjon i bonitet og produktivitet. Det er naturlig at høyproduktive arealer, som gir mye godt beite, får et lavere minsteareal enn områder med store uproduktive arealer.

Endring av minsteareal

Jaktrettshavere, jordbrukere, jegere og andre som har rettslige interesser i elg, hjort og rådyr kan fremme forslag overfor kommunen om endring av minsteareal. Dette må gjøres innen 15. januar. Ved endring av minsteareal fastsettes en endringsforskrift som kunngjøres og sendes Norsk Lovtidend. Fristen for å fastsette en endringsforskrift er 15. mars. Datoen er tilpasset andre frister: Fristen for å trekke en eiendom ut av et vald eller melde endringer i eksisterende vald er 1. april, og fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr er 1. mai.

Før endring av minstearealet skal kommunen vurdere følgende

• bestandsutvikling i forhold til kommunens mål,
• bestandenes størrelse og sammensetning,
• beitegrunnlag og artens livsvilkår ellers, herunder sesongtrekk,
• eventuelle konflikter i forhold til jord-, hage- og skogbruk,
• viltpåkjørsler langs vei og jernbane samt annen irregulær avgang,
• andre mulige konfliktpunkter, for eksempel naturmangfold.

Hjorteviltregisteret er en viktig kilde til flere av forholdene som er nevnt ovenfor, for eksempel jaktstatistikk, sett elg/sett hjort og trafikkulykker. I tillegg skal fylkeskommunen veilede kommunene og bistå med å skaffe tjenlige oversikter.

Minsteareal som virkemiddel

Fastsetting av minstearealet er det viktigste virkemiddelet i reguleringen av bestandsstørrelse. Minstearealet bør samordnes med de øvrige virkemidlene for å nå kommunens mål i hjorteviltforvaltningen. Andre virkemidler er fravik av minstearealet, jf. § 7 og bestandsplanlegging, jf. § 15. I særskilte tilfeller, der øvrige virkemidler er forsøkt uten hell, eller der akutte situasjoner oppstår, kan kommunen vurdere skadefelling, jf. naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd, eller uttak av eget tiltak, jf. delegering etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd første punktum, datert 16. september 2013.

§ 7. Fravik fra minstearealet

Kommentar til § 7

Enkeltvedtak for avgrenset område

Kommunen har mulighet til å fravike det fastsatte minstearealet med 50 prosent opp eller ned. Fravik fra minstearealet er et enkeltvedtak som skal gjelde et bestemt geografisk område og for en bestemt tidsperiode, fortrinnsvis kun ett år. Vilkårene for fravik framgår i bestemmelsen. Vedtaket skal begrunnes og kan påklages av partene.

Fravik fra minstearealet gjelder kun for beregning av fellingskvote for det valdet eller de valdene som inngår i det bestemte geografiske området. Bestemmelsen er et tillegg til de ordinære virkemidlene for å regulere bestandsstørrelsen.

Begrensninger ved bruk

Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å kunne godkjenne et vald som har mindre tellende areal enn det minstearealet som er fastsatt i medhold av § 6. Det er ikke anledning til å fravike fastsatt minsteareal for å tilfredsstille arealkravet for å få godkjent en bestandsplan eller et bestandsplanområde, jf. §§ 12 og 15.

Ved fravik av minstearealet over lengere tid, må kommunen vurdere en forskriftsendring av minstearealet i stedet for å benytte § 7.

§ 8 Tellende areal for elg, hjort og rådyr

Kommentar til § 8

Det er størrelsen på det godkjente tellende arealet som skal legges til grunn ved beregning av antall fellingstillatelser som tildeles et vald.

Arealtyper som medregnes

Skogareal og myr under skoggrensa er de arealtypene som skal regnes som tellende areal. I tillegg kan jaktrettshaver søke om å få godkjent andre arealtyper som tellende areal. Areal som vurderes som tellende areal, vil primært være områder som etter plan- og bygningsloven er lagt ut som LNF(R)-områder. I mange kommuner felles for eksempel en stor andel av dyrene på innmark. I slike områder vil det være helt naturlig at kommunen godkjenner hele eller deler av innmarksarealet som tellende areal.

Bestemmelsen sier ikke noe om fradrag av vann fra det tellende arealet. Det framgår at vann i utgangspunktet ikke er tellende areal, og det skal være en enhetlig håndtering av dette innenfor kommunens grenser, for eksempel at vann over en størrelse kommunen bestemmer skal trekkes fra det tellende arealet.

Uttrekking av omdisponert areal

Areal som ikke lenger naturlig benyttes av arten skal trekkes ut av tellende areal. Dette innebærer at areal som omreguleres fra LNF(R)-område, jf. plan- og bygningsloven § 11-7, trekkes ut av tellende areal. Uttrekkingen trenger imidlertid ikke skje før arealet fysisk endres.

Når kommunen trekker ut et omdisponert areal fra det tellende arealet i et godkjent vald, er dette et vedtak som kan påklages etter vanlige regler. Vedtaket gjøres så tidlig som mulig og senest 1. april av hensyn til planlegging av kommende jakt. Tildeling av fellingstillatelser og eventuell bestandsplan må justeres i henhold til endringen.

§ 9 Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr

Kommentar til § 9

Krav til størrelse og form

Jakt på elg, hjort og rådyr kan kun foregå i godkjent vald. Et vald skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til utøvelse av jakt. Størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare det fastsatte minstearealet for arten. Jaktrettshaverne kan samarbeide for å oppnå ønsket størrelse på valdet, men kan selv dele valdet opp i mindre enheter, jaktfelt, av hensyn til jaktutøvelsen.

Valdet kan omfatte andre arealtyper enn tellende areal. Valdets bruttoareal kan derfor være større enn størrelsen på det tellende arealet. Det er imidlertid kun det tellende arealet kommunen skal legge til grunn for godkjenning av vald og for tildeling av fellingstillatelser. Fellingstillatelsene er derimot gyldige over hele valdets areal.

Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon kan godtas innenfor valdets yttergrenser, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes som sammenhengende og det kan dermed ikke godkjennes.

Kravene til valdets sammenheng, form og avgrensning kan skape enkelte utfordringer, og kommunen må utøve faglig skjønn. For eksempel bør arealer som skilles av infrastruktur som fullstendig hindrer utveksling av dyr, ikke godkjennes som et vald da det ikke er sammenhengende.

Valdansvarlig representant

Valdansvarlig representant skal være jaktrettshavernes kontaktperson overfor myndighetene i saker som angår valdet, eksempelvis utsending av fellingstillatelse, rapportering av fellingsresultat og andre pålegg fra forvaltningsmyndighetene.

Ved jakt på elg og hjort plikter valdansvarlig representant å melde jaktlederes navn og adresser til kommunen før jakta starter, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 26 A. Valdansvarlig representant er ikke ansvarlig overfor myndighetene med hensyn til selve jaktutøvelsen. Den enkelte jeger er formelt ansvarlig for egne handlinger.

Vedtekter

Forskriften stiller ikke krav om at det skal utarbeides vedtekter for valdet. Av hensyn til ivaretagelse av privatrettslige forhold anbefales det likevel at vedtekter alltid utarbeides for et vald.

§ 10. Søknad om godkjenning av vald

Kommentar til § 10

Hvem kan søke

Jaktretten tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt. Jaktrettshaver kan søke kommunen om å få godkjent sin eiendom som vald. Et vald kan bestå av en eller flere eiendommer, men den samlede størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare størrelsen på det fastsatte minstearealet for arten.

Frist

Fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på elg, hjort og rådyr er 1. mai. Minstearealet for elg, hjort og rådyr skal være fastsatt av kommunen innen 15. mars. Dersom minstearealet er økt slik at valdet ikke lenger tilfredsstiller arealkravet, vil ikke valdet få tildelt fellingstillatelse det aktuelle året. Med frist for ny søknad 1. mai, skal slike vald ha mulighet til å søke samarbeid med naboeiendommer for å få etablert et vald som tilfredsstiller størrelseskravet.

Søknadens innhold

1. Det er en stor fordel om valdet omfatter flest mulig av de aktuelle artene. Dette forenkler arbeidet både for privat og offentlig sektor, og det gir bedre muligheter for en helhetlig ressursforvaltning. Det skal likevel sendes en søknad for hver art da det tellende areal kan variere mellom arter.
2. Grensene for valdet skal markeres på kart i en målestokk som klart viser valdets grenser. Det er hensiktsmessig at valdgrensene følger eiendomsgrensene.
3. og d) Søker er pliktig til å legge fram korrekte opplysninger om eiendomsgrenser og tellende areal. Slike opplysninger om den enkelte eiendom kan finnes hos kommunen eller hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), http://gardskart.nibio.no. Det er viktig at disse opplysningene holdes oppdatert, og at godkjent tellende areal justeres ved behov. Arealet skal beregnes basert på kartopplysninger, og det skal ikke korrigeres for hellende terreng.
4. Alle jaktrettshavere i valdet skal skrive under på søknaden, dersom annet ikke er bestemt i avtale eller lov. For et sameie hvor ikke annet er bestemt, er flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding av en eiendom, jf. sameigelova § 4. For grunneiersammenslutninger og så videre, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant. Bestemmelser om hvem som representerer sammenslutningen kan følge av vedtekter eller annet relevant regelverk.
5. En som leier jakt har ikke anledning til å melde en eiendom inn i et vald eller gjøre andre administrative endringer uten skriftlig fullmakt, jf. også kommentarer til § 2 bokstav i.
   Søker må kunne dokumentere at underskriftene representerer de enkelte eiendommer/ jaktrettigheter på lovlig vis. For øvrig vises det til viltloven §§ 27–31.
6. Underskriften er en bekreftelse på at vedkommende gir sitt samtykke til å opptre som valdansvarlig representant overfor kommunen.

Søker skal kunne dokumentere at rettighetsforholdene i valdet er i orden.

For kommuneoverskridende vald skal søknaden sendes den kommunen som har den største andelen tellende areal i valdet hvis ikke annet er bestemt, jf. § 17.

Søknadsskjema for om godkjenning av vald kan lastes ned fra Landbruksdirektoratets hjemmesider.

§ 11 Godkjenning av endring av vald

Kommentar til § 11

Vurdering av søknad

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av vald så fort som mulig, men senest innen 15. juni. Det kan være hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å få en helhetlig valdstruktur i kommunen.

Kommunen skal vurdere om søknaden om valdgodkjenning tilfredsstiller alle formelle krav i §§ 9 og 10. Valdet kan ikke godkjennes dersom disse kravene ikke er oppfylt. Kommunen må likevel utøve skjønn når de vurderer valdets form og avgrensning, og ta i betraktning at det som hovedregel er forvaltningsmessige fordeler med store enheter. Der hvor strukturen på valdet (avgrensing, form, størrelse) er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør kommunen i samarbeid med jaktrettshaverne arbeide for bedre ordninger.

At et vald er godkjent må ikke være til hinder for at det arbeides for bedre løsninger. Areal som ligger i nærheten av tettbebygd strøk eller lignende, må vurderes særskilt. Det er likevel jeger og jaktleder som skal påse at selve jaktutøvelsen foregår sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst med kommentarer. Kommunen bør også vurdere om godkjenning av vald kan bidra til å begrense ekstraordinære uttak av skadegjørende individer.

Godkjenning eller avslag er enkeltvedtak

Kommunens godkjenning av vald eller avslag på søknad om godkjenning av vald er et enkeltvedtak og skal begrunnes. Vedtaket kan påklages av partene, og som parter regnes først og fremst søker og tilstøtende naboer. I særlige tilfeller kan også andre betraktes som part, noe som avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

En godkjenning gjelder inntil kommunen trekker godkjenningen tilbake, eller jaktrettshaverne selv oppløser valdet.

Utmelding av en eiendom

En jaktrettshaver som ønsker å melde en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald har mulighet til dette i perioden mellom endt jakttid og 1. april. Utmelding skal gjøres skriftlig til valdansvarlig representant som skal videreformidle alle endringer i valdet samlet til kommunen innen 1. mai. En kopi av utmeldingen skal likevel sendes kommunen for å unngå tvilstilfeller og for å sikre utmelding. Blir kommunen klar over at valdansvarlig representant ikke har fått beskjed om en utmelding, skal kommunen varsle valdansvarlig representant om de meldte endringene i valdet. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen, jf. veiledning til § 10 bokstav e.

Melding om endringer i valdet

Fristen for å melde fra til kommunen om endringer i grenser, eiendomsforhold eller tellende areal er 1. mai. De enkelte jaktrettshaverne må i god tid gi opplysninger til valdansvarlig representant om eventuelle endringer slik at opplysningene kan sendes kommunen innen fristen. Kommunen skal behandle alle endringsmeldinger, og godkjenne endringene så lenge valdet fremdeles oppfyller alle formelle krav.

Dersom valdet inngår i et bestandsplanområde, bør valdansvarlig representant ha en dialog med representanten for bestandsplanområdet hvis endringer i tellende areal kan føre til endringer i en godkjent bestandsplan.

Kommunen skal alltid ha oppdaterte opplysninger om valdansvarlig representant, det vil si navn, postadresse, telefonnummer og e-postadresse. Endringer i dette meldes til kommunen.

Tilbaketrekking og krav om ny søknad eller dokumentasjon

Kommunen kan be om at opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt, eller be om ny søknad om valdgodkjenning. Kommunen bør be om slik dokumentasjon eller søknad så snart de oppdager at dette kreves, og senest innen 1. april for allerede godkjente vald. Dette skal skje skriftlig. Samtidig skal kommunen opplyse om gjeldende valdgodkjenning trekkes tilbake eller ei.

Dersom det har skjedd arealmessige endringer som tilsier at valdet ikke lenger tilfredsstiller kravene i § 9, kan det fremlegges ny søknad om godkjenning av vald. For eksempel kan en økning i minsteareal medføre at små vald ikke lenger har nok tellende areal for å få tildelt fellingstillatelse. I slike tilfeller må arealene søkes sammenslått med naboeiendommer og det må søkes om godkjenning av det nye valdet.

Tvist om rettighetsforholdene er grunn for å nekte godkjenning eller trekke tilbake en godkjenning. Dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare, kan kommunen til enhver tid på året trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet ved et enkeltvedtak, og samtidig be om at det fremmes ny søknad. Dette skal gjøres av hensyn til enkeltgrunneieres rettssikkerhet. Et slikt krav må ha en klar saklig begrunnelse. Dette kan gjelde grensetvister, tvister om jaktrettigheter i sameie og lignende. Avklaring på slike rettighetsforhold må gjøres av partene selv eller av rettsvesenet. Jordskifteretten kan i en bruksordning for jakta fastslå hvem som har rettigheter i området og størrelsen på den enkeltes andel.

§ 12. Krav til bestandsplanområde for elg og hjort

Kommentar til § 12

Bestandsplanområdet

I denne forskriften er et bestandsplanområde en administrativ enhet som består av to eller flere vald. Valdene må skriftlig slutte seg til bestandsplanområdet, og dette skal godkjennes av kommunen, jf. § 14. Et bestandsplanområde består kun av de valdene som har gitt sitt samtykke til samarbeidet.

Valdene som inngår i bestandsplanområdet, samarbeider om å utarbeide bestandsplan for elg og/eller hjort. Slik kan elg og hjort forvaltes gjennom bestandsplaner uten at valdene behøver å slå seg sammen til ett vald.

Muligheter for jaktrettshavere i et bestandsplanområde

De enkelte valdene i et bestandsplanområde beholder sine grunnleggende rettigheter som vald, og får dermed tildelt sin del av fellingskvota av kommunen, tilsvarende valdets tellende areal.

Ved å inngå i et bestandsplanområde får imidlertid jaktrettshaverne en utvidet mulighet til å bidra til den lokale bestandsforvaltningen gjennom utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner.

Valdene i et bestandsplanområde kan samarbeide om bestandsutvikling og jaktutøvelse på et mer overordna nivå. Jaktrettshaverne kan for eksempel velge løsninger som gjør jakta mer fleksibel og effektiv ved å styre jakttrykket til ønskelige deler av bestandsplanområdet (bestemte vald) gjennom vedtekter eller skriftlige fellesjaktavtaler, jf. § 19.

Minimumskrav til størrelse

Det er satt et minimumskrav til bestandsplanområdets størrelse: Valdene i et bestandsplanområde må til sammen disponere et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet for den respektive arten. Kommunen kan øke dette minimumskravet, men ikke senke det, jf. § 15.

Etablering av et bestandsplanområde som omfatter både elg og hjort krever at området tilfredsstiller minimumskravet til areal for begge artene. Det er ikke tilstrekkelig at kun en av artene oppfyller arealkravet for å få godkjent et bestandsplanområde for begge arter.

Geografisk utforming

Merking av hjort og elg med GPS-sendere har gitt verdifull kunnskap om dyrenes områdebruk. Mange av individene i ulike bestander benytter svært store arealer gjennom året, og vi har fått mer kunnskap om hvilke områder dyr trekker mellom. Slik kunnskap er relevant å benytte når man skal etablere et bestandsplanområde.

Forskriften stiller ikke like strenge krav til at et bestandsplanområde skal være sammenhengende som den gjør til et vald. Bestandsplanområdet kan for eksempel omfatte vann eller infrastruktur som innebærer at det faller utenfor definisjonen av vald. Området må likevel ha en utforming som gjør at det er en hensiktsmessig enhet for bestandsforvaltning av vedkommende art.

Det må utøves skjønn ved vurdering av bestandsplanområdets utforming. Det er viktig at bestandsplanområdet består av områder som individer i samme bestand naturlig kan benytte seg av. Bestandsplanområdet kan overskride både kommune- og fylkesgrenser, og vil normalt ha en størrelse som overskrider tradisjonelle vald.

Kommunen bør samarbeide med jaktrettshaverne for å oppnå en struktur på bestandsplanområdene som er hensiktsmessig for forvaltning av vedkommende art. Spesielt bør det arbeides for at alle vald som naturlig tilhører samme bestandsplanområde, blir med i samarbeidet.

Vald som havner innenfor yttergrensene til et bestandsplanområde, men som ikke vil tilslutte seg bestandsplanområdet regnes ikke som en del av bestandsplanområdet.

Bestandsplanområdets representant

Bestandsplanområdet skal ha en representant som opptrer ovenfor kommunen i administrative saker som angår bestandsplanområdet, herunder endringer i bestandsplan. Rapportering av fellingsresultat og endringer om angår godkjenning av et vald er valdansvarlig representants oppgave selv om valdet inngår i et bestandsplanområde.

Vedtekter

Forskriften stiller ikke krav om at det skal utarbeides vedtekter eller annen form for samarbeidsavtale for bestandsplanområdet. Av hensyn til ivaretagelse av privatrettslige forhold anbefales det likevel at vedtekter eller samarbeidsavtale alltid utarbeides ved opprettelse av et bestandsplanområde.

§ 13. Søknad om godkjenning av bestandsplanområde for elg og hjort

Kommentar til § 13

Frist og søknad

Fristen for å søke kommunen om godkjenning av et bestandsplanområde er 1. mai. Der bestandsplanområdet går over flere kommuner, skal søknaden sendes den kommunen som har den største andelen tellende areal innen bestandsplanområdet, hvis ikke annet er bestemt, jf. § 17.

Søknadens innhold

1. I søknaden må det stå hvilken art søknaden gjelder. Alle valdene som inngår i bestandsplanområdet, må være godkjent for jakt på omsøkt art.
2. Grensene skal markeres på kart i en målestokk som klart viser bestandsplanområdets grenser.
3. Navn på vald og tilhørende nasjonale valdnummer ligger tilgjengelig i Hjorteviltregisteret.
4. Opplysninger om tellende areal for bestandsplanområdet. Arealet skal regnes ut for hver enkelt viltart, og baseres på det tellende arealet som er godkjent for hvert vald.
5. Det er tilstrekkelig at valdansvarlig representant skriver under søknaden på vegne av valdet. Dette forutsetter at valdansvarlig representant har fullmakt eller samtykke fra jaktrettshaverne til dette. Kommunen kan etterspørre eller på forhånd be om skriftlig dokumentasjon på dette. Valdansvarlig kan for eksempel ha fått fullmakt gjennom valdets vedtekter til å skrive under søknaden, eller gjennom gyldig vedtak om innmelding i bestandsplanområdet. Dersom annet ikke er bestemt i valdets vedtekter eller på annet måte, avgjør flertallet av jaktrettshaverne om valdet skal meldes inn i et bestandsplanområde. Valget om å melde et vald inn i et bestandsplanområde er et valg som ikke rokker ved rettigheten til å drive eller ikke drive jakt på egen eiendom, dette ivaretas ved at jaktrettshaver har mulighet til å melde seg ut av valdet, jf. § 11.
6. Navn og adresse på kontaktperson som representerer bestandsplanområdet overfor den administrerende kommunen. I saker av administrativ eller organisatorisk karakter, som ikke er ansvaret til valdansvarlig representant, er det denne kontaktpersonen myndighetene henvender seg til.

§ 14. Godkjenning og endring av bestandsplanområde for elg og hjort

Kommentar til § 14

Vurdering av søknaden

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av bestandsplanområde så fort som mulig, og senest innen 15. juni. Det kan være hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å få en helhetlig struktur i kommunen. Kommunen skal vurdere om søknaden tilfredsstiller alle formelle krav i §§ 12 og 13.

På samme vis som ved godkjenning av vald må kommunen utøve skjønn ved godkjenning av bestandsplanområder. Dette gjelder spesielt vurderinger som gjør at bestandsplanområdet oppnår en forvaltningsmessig fornuftig struktur og størrelse.

Godkjenning eller avslag er enkeltvedtak

Kommunens godkjenning eller avslag på søknad om et bestandsplanområde er et enkeltvedtak og skal begrunnes. Vedtaket kan påklages av parter med rettslig klageinteresse. Dette omfatter først og fremst søker og tilstøtende naboer. I særlige tilfeller kan også andre ha rettslige klageinteresser, noe som avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Godkjenningens gyldighet

Kommunen kan ved enkeltvedtak trekke godkjenningen av et bestandsplanområde tilbake. Tilbaketrekking skal skje uten unødig opphold, og senest 1. april. Tilbaketrekking kan skje til enhver tid dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av et vald som inngår i bestandsplanområdet er uklare, jf. § 11, eller ved uklare rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av selve bestandsplanområdet.

Utmelding

Vald som ønsker å trekke seg ut av et godkjent eller omsøkt bestandsplanområde har anledning til dette i perioden mellom endt jakttid og 1. april. Utmelding skal gjøres skriftlig til bestandsplanområdets representant som skal videreformidle alle endringer i bestandsplanområdet samlet til kommunen innen 1. mai. En kopi av utmeldingen skal likevel sendes kommunen for å unngå tvilstilfeller og for å sikre utmelding. Blir kommunen klar over at bestandsplanområdets representant ikke har fått beskjed om en utmelding, skal kommunen varsle vedkommende om dette.

Det er samme krav til utmelding av et vald som til innmelding av et vald i et bestandsplanområde. Det vil si at valdansvarlig representant kan opptre på vegne av valdet, forutsatt tilstrekkelig fullmakt fra jaktrettshaverne. Det er tilstrekkelig at flertallet av jaktrettshaverne i det enkelte valdet ønsker utmelding fra et bestandsplanområde.

Endringer i bestandsplanområdet

Fristen for å melde fra til kommunen om endringer i bestandsplanområdet er 1. mai. Representanten for bestandsplanområdet skal melde fra om endringer i sammensetningen av bestandsplanområdet, det vil si hvilke vald som inngår i eller utgår av bestandsplanområdet. Kommunen skal behandle alle endringsmeldinger, og godkjenne endringene så lenge bestandsplanområdet fremdeles oppfyller alle formelle krav.

En endring i sammensetningen av bestandsplanområdet, eller endringer i tellende areal for ett eller flere vald som inngår i et bestandsplanområde, vil normalt føre til en justering av en allerede godkjent bestandsplan. Dette kan for eksempel gjelde fordeling av fellingstillatelser mellom vald og/eller antall fellingstillatelser for bestandsplanområdet samlet sett. Endringer i antall fellingstillatelser skal tilsvare endringen i det tellende arealet.

Kommunen skal alltid ha oppdaterte opplysninger om bestandsplanområdets representant, det vil si navn, postadresse, telefonnummer og e-postadresse. Endringer i dette meldes til kommunen.

Dersom grenser, eiendomsforhold eller tellende areal for ett enkelt vald i bestandsplanområdet endres, er det valdansvarlig representant sin oppgave å melde endringene i valdet til kommunen og opplyse hvilket bestandsplanområde valdet eventuelt inngår i, jf. § 11. Valdansvarlig skal likevel informere om endringene til representanten for bestandsplanområdet slik at eventuelle nødvendige justeringer kan foretas.

§ 15. Krav til bestandsplan for elg og hjort

Kommentar til § 15

Planmessig forvaltning

Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om mål for forvaltningen, jf. § 3. Dette er et viktig grunnlag for den private planleggingen, og for den offentlige godkjenningen av en bestandsplan. Kommunen skal legge til rette for og stimulere jaktrettshaverne til å planlegge en god, målrettet bestandsforvaltning gjennom utarbeiding av en bestandsplan. Kommunene kan etter søknad fra rettighetshavere benytte midler fra det kommunale viltfondet til å bidra til etablering av gode planer.

Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge avskytingen i forbindelse med bestandsplaner. Denne planleggingen kan være et resultat av en dialog mellom privat og offentlig sektor da det er knyttet både private og offentlige interesser til hjortevilt. Private interesser kan være opptatt av å maksimere utbyttet av jakta i form av antall dyr, antall kilo kjøtt, penger og så videre. Offentlige myndigheter kan være mer opptatt av å sikre det biologiske mangfoldet, samt å opprettholde en viltbestand som gir opplevelser samtidig som ulemper for trafikk og andre allmenne interesser holdes på et akseptabelt nivå.

Minimumskrav til størrelse

Et vald eller et bestandsplanområde, som disponerer et tellende areal på minimum 20 ganger minstearealet, kan søke kommunen om godkjenning av en bestandsplan. Kommunen har mulighet til å øke dette minimumskravet, men ikke senke det. Det ligger i begrepet bestandsplan at det kreves en viss avskyting for å være i stand til å ha en reell påvirkning på en bestand.

Bestandsplanens innhold

En bestandsplan skal som minimum inneholde mål for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytingen i hele planperioden, gjerne kalt en avskytingsplan.

Mål for bestandsutviklingen

Bestandsplanens mål må være i samsvar med kommunens mål for at planen skal kunne godkjennes av kommunen. Avskytingsplanen skal bidra til å nå bestandsplanens mål.

Plan for avskytingen

Avskytingsplanen skal vise planlagt årlig uttak av dyr i ulike kjønns- og alderskategorier. Alle kjønns- og alderskategorier som listes i bestemmelsens annet ledd skal inngå i planen hvert år. Det vil si voksne hann og hunndyr og kalver for elg, og for hjort kommer spissbukk i tillegg. Kommunen kan ikke kreve at bestandsplanen inneholder flere kjønns- og alderskategorier enn dette. Jaktrettshaverne har imidlertid selv anledning til å dele opp de nevnte kjønns- og alderskategoriene ytterligere. Dette kan for eksempel være en oppdeling av voksne hunndyr til kategoriene åring hunn (1½ år) og eldre hunn (2½ og eldre). Bruk av vektgrenser bør ikke implementeres i bestandsplanene. Kategoriene i bestemmelsens annet ledd kan ikke slås sammen.

Under særlige bestandsmessige forutsetninger kan enkelte dyrekategorier utelates fra planen. Slike tilfeller må begrunnes særskilt med utgangspunkt i bestandsutviklingen, ikke jaktrettshavers interesser.

Bestandsplanområder består av to eller flere vald, og her skal avskytingsplanen også vise hvordan de ulike dyrekategoriene (alder, kjønn og antall) årlig fordeles på de enkelte valdene. Dette skal sikre at hvert enkelt vald får det antallet fellingstillatelser det har krav på, og at alle rettighetshaverne som inngår i bestandsplanområdet er enige om fordelingen av dyrekategoriene. Hvert vald får tildelt sin fellingstillatelse som et bestemt antall dyr uten spesifikasjon på alder og kjønn, jf. § 18 annet ledd.

Bestandsplanens varighet

Planperiodens lengde skal minimum være to år, og maksimalt være fem år. I mange tilfeller kan det være vanskelig å planlegge utviklingen av en bestand i en femårsperiode. Både jaktrettshaverne og kommunene må vurdere planperiodens lengde i forhold til forutsetninger for bestanden og dens leveområde, og sørge for en løpende vurdering av planen i forhold til målene.

Fravik fra minsteareal i en bestandsplan

Det er det forskriftsfastsatte minstearealet som skal ligge til grunn når en bestandsplan skal utarbeides, kravet er minimum 20 ganger minstearealet. Fravik fra minstearealet, jf. § 7, kan altså ikke benyttes for å nå opp til dette minimumskravet.

For å løse utfordringer med beiteskader og liknende problemstillinger, kan jaktrettshaverne foreslå å legge til grunn regelen om fravik fra det godkjente minstearealet for ett eller flere år i planperioden. Kommunen skal ved godkjenningen av bestandsplanen vurdere bruk av denne bestemmelsen.

Fravikes minstearealet på en slik måte at et vald eller et bestandsplanområde med bestandsplanen får mindre enn 20 fellingstillatelser, vil minimumskravet til 20 ganger minstearealet likevel være oppfylt. Tilsier situasjonen i hele eller deler av kommunen at man permanent bør fravike minstearealet over lang tid, bør jaktrettshaver vurdere og fremme søknad om forskriftsendring av minstearealet i stedet for å benytte fravik fra minstearealet i hele planperioden.

Søknad om godkjenning av bestandsplan

Når jaktrettshaverne ønsker å få godkjent en bestandsplan og oppnå den rettsvirkning dette medfører, skal den ferdig utarbeidede bestandsplanen sedes kommunen for behandling. Frist for å søke kommunen om godkjenning av bestandsplan er 1. mai.

Bestandsplan gir fleksibilitet

Bestandsplaner skal gi fleksibilitet for grunneiere og tilrettelegge for en best mulig måloppnåelse. Ved kommunens godkjenning av en bestandsplan kan jaktrettshaverne gis anledning til å overføre en mindre del av en «ubenyttet» kvote fra ett år til et annet. Tilsvarende kan en «overbeskatning» godtas ett år, med tilsvarende fratrekk i påfølgende års kvote, jf. § 16.

§ 16. Godkjenning og endring av bestandsplan for elg og hjort

Kommentar til § 16

Vurdering av søknaden

Kommunen skal behandle søknad om godkjenning av bestandsplan så fort som mulig, og senest innen 15. juni. Det kan være hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig. Kommunen skal vurdere om søknaden tilfredsstiller alle krav i § 15 før de behandler saken og eventuelt godkjenner planen. Forskriften stiller ingen krav til at valdet eller bestandsplanområdet skal ha en «egen» bestand for å få godkjent en bestandsplan.

De kommunale målene skal stå sentralt ved godkjenning av bestandsplaner, og kommunen skal påse at bestandsplanens mål og den planlagte avskytingen er i samsvar med målene kommunen har vedtatt, jf. § 3. Det er derfor viktig å ha klare mål som fungerer som retningslinjer for jaktrettshavere som ønsker å utarbeide en bestandsplan. Hvis bestandsplanens mål strider med kommunens mål, eller avskytingsprofilen motarbeider kommunal måloppnåelse skal planen avvises.

Det bør være en helhet i kommunen sin godkjenning av bestandsplaner, slik at allerede godkjente bestandsplaner kan framgå som eksempel for andre som skal utarbeide en plan i tilsvarende område. Videre bør godkjente bestandsplaner være førende for tildeling av fellingstillatelser til nærliggende vald uten bestandsplan.

Tilsier situasjonen i kommunen at minstearealet bør fravikes for hele den omsøkte planperioden, må kommunen vurdere en endring av minstearealet i stedet for å benytte § 7 over lang tid.

Godkjenning og avslag er enkeltvedtak

Kommunens godkjenning eller avvisning av en bestandsplan er et enkeltvedtak som kan påklages av partene. Det er derfor viktig at vedtaket begrunnes. Begrunnelsen for avslag kan for eksempel være at planen ikke tar nødvendig hensyn til den kunnskapen som finnes om den lokale bestanden, at usikkerheten i grunnlagsdataene er for store, eller at målene er uforenelige med kommunens mål. Et avslag kan gjelde hele eller deler av planen, for eksempel kan kommunen godkjenne bestandsplanen for første del av perioden, for eksempel to av fire år.

Overføring av fellingstillatelser mellom år

Ved godkjenning av en bestandsplan skal kommunen informere om hvilken mulighet valdet eller bestandsplanområdet gis i forhold til overføring av fellingstillatelser mellom år i planperioden. Det er opp til kommunen å vurdere hvilken begrensing som settes i form av antall eller prosent fellingstillatelser som kan overføres, og det må utvises skjønn fra kommunenes side i slike saker. Det bør være ensartet praksis for bestandsplaner i samme kommune.

Landbruksdirektoratet antyder at en årlig overføring på inntil ti prosent av fellingstillatelsene normalt kan aksepters av kommunen. Kommunen bør kun unntaksvis akseptere overføring av mer enn ti prosent. Dette prosentavviket avhenger imidlertid av hvor detaljert avskytingen er beskrevet i bestandsplanen.

Kommunen kan knytte ytterligere vilkår til overføring av fellingstillatelser mellom år. Kommunen kan endre valdets eller bestandsplanområdets mulighet til overføring av fellingstillatelser underveis i planperioden. Kommunen skal begrunne en slik endring og melde den skriftlig til representanten for valdet eller bestandsplanområdet.

I bestandsplanområder som overfører fellingstillatelser til neste års kvote, følger tillatelsen det valdet som i utgangspunktet hadde rettigheten til å felle dyret.

Måloppnåelse

Målet med en bestandsplan er at den skal følges, herunder både totalt antall dyr felt og fordelingen av felte dyr på de på ulike kjønns- og alderskategoriene. Kommunen skal hvert år evaluere fellingsresultat i forhold til bestandsplanens mål og de overordna målene som kommunen har vedtatt. Generelt er det slik at både en «underbeskatning» og en «overbeskatning» i forhold til planlagt årlig felling kan gi konsekvenser i forhold til planens måloppnåelse. Kommunen bør derfor vurdere om avvikene fører til et jaktuttak som ikke er forenelig med målene til kommunen og bestandsplanen.

En aktiv bruk av Sett og skutt og registering av andre data i Hjorteviltregisteret vil bidra til et godt grunnlag for å vurdere måloppnåelsen.

Tilbaketrekking av bestandsplan

Ved for store avvik fra planlagt jaktuttak eller ved manglende rapportering, kan kommunen trekke godkjenningen av bestandsplanen tilbake. Valdene skal da tildeles fellingstillatelser i samsvar med § 18 tredje ledd.

Avvik fra planlagt uttak

Kommunen skal vurdere både avviket i totalt antall felte dyr og uttaket av de spesifikke kjønns- og alderskategoriene. Avviket må sess i sammenheng med hva kommunen tillater av overføring av fellingstillatelser mellom år. For bestandsplanområder er det avviket i bestandsplanområdet samlet som skal vurderes. Det er opp til den enkelte kommune å utvise skjønn i forhold til avvikets omfang målt opp mot bestandsplanens og kommunens mål.

Mangelfull rapportering

Rapportering fra jakta er viktig for at kommunen skal kunne evaluere om bestandsplanen følges. Rapportering er også viktig for å ha tilstrekkelig data til å evaluere bestandsutviklingen over større områder.

Ved manglende rapportering av fellingsresultat kan kommunen trekke godkjent bestandsplan tilbake. Tilsvarende kan kommunen trekke godkjenningen tilbake ved manglende rapportering av opplysninger som er pålagt innsamlet etter § 32.

Ved tilbaketrekking av en bestandsplan skal kommunen varsle valdansvarlig representant eller bestandsplanområdets representant om dette uten unødig opphold, og senest 1. april. Tilbaketrekking er et enkeltvedtak som kan påklages etter vanlige regler.

Endring av bestandsplan

Dersom viktige bestandsmessige forutsetninger for planens godkjenning ikke lenger er til stede, spesielt hvis minstearealet i kommunen må endres på grunn av betydelige forandringer i bestandsstørrelse, kan planen justeres og kommunen skal gi ny fellingstillatelse for gjenværende del av planperioden. Kommunen kan da trekke godkjenningen tilbake og samtidig oppfordre til søknad om godkjenning av ny/endret bestandsplan. Hvis søknad om revidert bestandsplan ikke fremmes, skal kommunen tildele fellingstillatelser i samsvar med § 18.

Underveis i en planperiode kan også jaktrettshaver ta initiativ til å søke kommunen om godkjenning av endring av bestandsplan, da i perioden mellom endt jakt og 1. mai. Eksempel på endringer som kan skape behov for justeringer av bestandsplan er endring i minsteareal eller i skadepress.

Endres tellende areal i et bestandsplanområde eller et vald med godkjent bestandsplan, skal antall fellingstillatelser tildelt endres tilsvarende endringen i det tellende arealet. Hvis minstearealet økes slik at valdet eller bestandsplanområdet ikke lenger tilfredsstiller arealkravet for å få godkjent en bestandsplan kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake. Området kan da søke samarbeid med naboeiendommer for å tilfredsstille det nye arealkravet.

§ 17. Vald, bestandsplanområde og bestandsplan over kommunegrenser

Kommentar til § 17

Samarbeid over grenser

En av kommunens oppgaver er å stimulere til etablering av hensiktsmessige vald, bestandsplanområder og bestandsplaner. Jaktrettshaverne tar beslutningene om samarbeid. Relevant informasjon og økonomiske bidrag fra det kommunale viltfondet kan være effektive stimuli i dette arbeidet. Kommune- og fylkesgrenser skal ikke være til hinder for å oppnå geografisk hensiktsmessige vald eller bestandsplanområder. Vald over kommune- eller fylkesgrenser skal tilfredsstille de vanlige kravene til sammenheng og arrondering for å bli godkjent, jf. § 9. Valdene bør likevel ikke være så store i utstrekning, og omfatte så mange eiendommer, at det oppstår vanskeligheter med å følge opp rapporteringsplikt og gjennomføre forvaltningstiltak.

Avtale gjennom kommuneloven

For at kommuneoverskridende vald, bestandsplanområder og bestandsplaner skal kunne administreres og forvaltes av kun én kommunene, må øvrige berørte kommuner gi sitt samtykke til dette gjennom lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), jf. kapittel 5. Mer informasjon om interkommunalt samarbeid kan sees på regjeringen.no

Mange oppgaver i hjorteviltforvaltninga kan løses gjennom vertskommunesamarbeid, jf. kommuneloven kapittel 5 A, som gir kommunene adgang til å samarbeide om lovpålagte oppgaver som innebærer mer eller mindre grad av offentlig myndighetsutøvelse. Kommunal- og distriktsdepartementet har utgitt en egen veileder om interkommunalt samarbeid. Her finnes også informasjon om hva som bør inngå i samarbeidsavtalen.

Ved inngåelse av et samarbeid, anbefales kommunene å lage en langsiktig avtale som ivaretar og løser utfordringer som kan oppstå i overskuelig framtid.

Administrerende kommune

Hovedregelen er at kommuneoverskridende vald, bestandsplanområder og bestandsplaner administreres av den kommunen som har det største tellende arealet i valdet eller bestandsplanområdet. Dette kalles den administrerende kommunen. Det er likevel opp til samarbeidskommunene å avgjøre hvilken kommune som skal opptre som administrere kommune slik at den kommunen med best forutsetninger, uavhengig av andel tellende areal, kan velges som administrere kommune. Dette må framgå av samarbeidsavtalen.

I alle saker som angår grenseoverskridende vald eller bestandsplanområder skal jaktrettshaverne henvende seg til den administrerende kommunen. Den administrerende kommunen skal også tildele fellingstillatelser og rapportere de årlige fellingsresultatene til statistiske formål. Ved rapportering skal antall fellingstillatelser og antall felte dyr fordeles på de respektive kommunene i henhold til tellende areal.

Lik forvalting

De berørte kommunene må tilstrebe like mål for forvaltningen av bestanden innenfor sine områder, jf. § 3. Hver kommune i samarbeidet må ha åpent for jakt på vedkommende art før jakt kan finne sted innenfor kommunens grenser.

 Ved forvaltningssamarbeid over kommunegrenser er det forvaltningsreglene i kommunen som administrerer valdet eller bestandsplanområdet som gjelder. Med forvaltningsregler menes her vedtak og forskrifter som er fattet av kommunene med hjemmel i denne forskriften. Eksempelvis vil minstearealet i den administrerende kommunen gjelde for hele det grenseoverskridende valdet eller bestandsplanområdet.

Fellingsavgift

Fellingsavgiften skal som hovedregel fordeles mellom berørte kommuner i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art, jf. § 6 i forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Dette skal sikre at kommunen får de økonomiske midlene de har krav på. Den administrerende kommunen underretter de berørte kommunene om fellingsresultat. På grunnlag av dette overføres riktig beløp til de respektive kommunene. Dersom det er ulike satser for fellingsavgiften i de berørte kommunene, skal satsen i den administrerende kommunen legges til grunn. Ønsker en kommune å sette ut håndtering av innbetalte fellingsavgifter til en samarbeidskommune kan dette reguleres i samarbeidsavtalen. Viltfondsmidlene skal alltid brukes innenfor de rammene som er listet i forskrift om kommunale viltfond m.m. § 5 bokstav a.

Jakttid

Jakttid er regulert i forskrift om jakt- og fangsttider, 2022-2028 og § 3 bokstav 2 gir fylkeskommunen myndighet til å innskrenke jakttiden for elg og hjort. Det er jakttiden i den kommunen som delen av valdet eller bestandsplanområde geografisk ligger i, som gjelder. Et grenseoverskridende vald eller bestandsplanområde kan derfor ha to eller flere jakttider. For kommuner der denne utfordringen oppstår i dag, kan det søkes om utvidet jakttid i etterkant av ordinær jakttid begrunnet med forvaltningsmessige behov. En søknad om endret jakttid for elg og/eller hjort fremmes av en eller flere kommuner til fylkeskommunen. En søknad kan være initiert av rettighetshavere, men skal alltid gå gjennom kommuneleddet.

Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort. Fylkeskommunen har ikke hjemmel til å utvide jakttida.

§ 18. Fellingstillatelser for elg og hjort

Kommentar til § 18

Om fellingstillatelsen

Godkjente vald med et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet for den respektive arten, mottar fellingstillatelse fra kommunen uten årlig søknad. Fellingstillatelsen gjelder kun innenfor valdets grenser, med unntak av for vald i bestandsplanområder som har inngått fellesjaktavtale, jf. § 19.

Kommunen registrerer tillatt felte dyr i Hjorteviltregisteret som generer fellingstillatelser. Fellingstillatelsen skal sendes til valdansvarlig representant innen 15. juni. Fellingstillatelsen inneholder en fellingsrapport som skal returneres til kommunen etter endt jakt hvert år. Dette kan gjøres i hjorteviltregisteret av valdansvarlig representant.

Tildeling av fellingstillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker fra mottagelse.

Vald med godkjent bestandsplan

For vald eller bestandsplanområder med godkjent bestandsplan er den årlige tildelingen av fellingstillatelser fastsatt ved kommunens godkjenning av bestandsplanen. Kommunen kan velge å sende ut fellingstillatelsene årlig eller samlet første år i bestandsplanperioden. Fellingstillatelsene gis som et gitt antall dyr uten spesifikasjon på alder og kjønn, selv om avskytingen skal følge alder og kjønnsfordelingen som er oppgitt i bestandsplanen.

Vald uten godkjent bestandsplan

For vald uten godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr som tillates felt av de ulike kjønns- og alderskategoriene. Antall dyr tillatt felt regnes ut ved å dele valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Det skal alltid rundes nedover til nærmeste hele tall.

Kommunen skal tildele alle kategoriene dyr i paragrafens tredje ledd hvert år. Når det gjelder den prosentvise fordelingen av de ulike kjønns- og alderskategoriene, må dette bestemmes ut fra kommunens mål med forvaltningen av de respektive artene og kunnskapen om bestandenes sammensetning. Unntak fra regelen om at alle kategorier dyr skal tildeles, kan gjøres i særlige tilfeller hvis det har oppstått en svært skjev kjønns- og aldersfordeling, for eksempel en svært lav andel hanndyr. Slikt vedtak må begrunnes særskilt. Dersom det viser seg at det over flere år er et systematisk skjevt forhold mellom kvota og avskytingen, for eksempel ved at kalvekvotene utnyttes for lite, er det rimelig at dette kan rettes opp ved økte kalvekvoter i kommende år.

Kommunen skal ut fra hensynet til likeverdig behandling av valdene, sørge for at alle vald - også ettdyrsvald – over tid får en rimelig tildeling av de ulike kategoriene på fellingstillatelsen. Ved store variasjoner i bestandssituasjonen i kommunen og/eller hvis kommunen har ulike mål for ulike områder, kan det likevel praktiseres ulik fordeling av kjønns- og alderskategorier. Dette må begrunnes særskilt.

Kalv og spissbukk

Kalv kan felles i stedet for voksne dyr for både elg og hjort. Dette gjelder alle fellingstillatelser gitt vald uten godkjent bestandsplan. For vald og bestandsplanområder med godkjent bestandsplan må jaktrettshaverne og kommunene påse at uttak av kalv i stedet for andre kategorier dyr ikke hindrer planens måloppnåelse.

Spissbukk defineres som bukk med ugreina gevir. Spissbukk vil normalt være 1½ år gamle, men kan være eldre. Spissbukk skal alltid rapporteres med sin faktiske alder.

For hjort er voksne hanndyr definert som 1½ år og eldre. Dette for at spissbukk skal kunne felles i stedet for eldre bukk. Ved tildeling til vald uten godkjent bestandsplan, skal kommunen likevel tildele både spissbukk og eldre bukk i tillegg til de andre kategoriene.

§ 19. Fellesjaktavtale for elg og hjort

Kommentar til § 19

Tilrettelegge for effektiv jakt

Det er ønskelig at det tilrettelegges for en effektiv jaktutøvelse i forhold til dyras bevegelser i løpet av jaktperioden. Små vald kan oppnå mer effektiv jaktutøvelse ved å organisere seg i større enheter slik at de selv kan bli enige om å fordele jakttrykket til områder der dyra oppholder seg. Dette kan gjøres ved å danne større vald eller å inngå i et bestandsplanområde.

Om fellesjaktavtale

I bestandsplanområder kan effektiviteten av jakta økes ved at det inngås fellesjaktavtaler som tillater jegerne å krysse valdgrensene i hele eller deler av området på nærmere angitte vilkår. For å ivareta jaktrettshavernes rettigheter til å sette egne vilkår for jakt, jf. viltloven § 27, må slike fellesjaktavtaler være skriftlige. Det tilstrekkelig at slike avtaler er nedtegnet i vedtektene eller samarbeidsavtalen hvis bestandsplanområdet har dette. Avtalen må være underskrevet av valdansvarlig representant, eller annen lovlig valgt representant, og med fullmakt fra alle jaktrettshaverne i valdet.

En fellesjaktavtale kan være utformet på flere ulike måter, men bør som et minstekrav inneholde hvilke vald avtalen omfatter, om avtalen er gjensidig mellom alle valdene og eventuelle unntak fra dette, samt hvilke tidsrom (jaktår og perioder av jakta) avtalen skal gjelde.

For en statsallmenning kan fjellstyret inngå fellesjaktavtale med andre vald innenfor området uten at det anses som et vedtak som faller inn under fjelloven § 27 første ledd. En fellesjaktavtale gjelder for ett år om gangen og krever derfor ikke godkjenning (stadfesting) av Landbruksdirektoratet (fjelloven § 27 tredje ledd). Det vil også være adgang til å la statsallmenningen inngå i et større vald uten slik godkjenning, under forutsetning av at allmenningen opprettholdes som et eget jaktfelt der tildelingen av jaktkort følger fjellovens regler.

§ 20. Fellingstillatelse for rådyr

Kommentar til § 20

Om fellingstillatelsen

Kommunen tildeler fellingstillatelser for rådyr til vald som er godkjent for rådyrjakt, og som tilfredsstiller minstearealet for rådyr, uten årlig søknad. Fellingstillatelsen gjelder kun innenfor valdets grenser.

Kommunen registrerer tillatt felte rådyr Hjorteviltregisteret, som generer fellingstillatelser for utskrift. Fellingstillatelsen skal sendes til valdansvarlig representant innen 15. juni. Dette gjelder uavhengig av om valdet er med i et bestandsplanområde. Fellingstillatelsen inneholder en fellingsrapport som skal returneres til kommunen etter endt jakt hvert år.

Tildeling av fellingstillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker fra mottagelse.

Søknad om kvotefri jakt

Jaktrettshaver kan søke kommunen om kvotefri jakt på rådyr innen 1. mai. Valdet må tilfredsstille størrelseskravet i bestemmelsen. Det vil i de fleste tilfeller kreve at jaktrettshavere samarbeider om å organisere seg i store enheter. Også bestandsplanområder for elg eller hjort der valdene også er godkjente som rådyrvald, kan søke om kvotefri jakt på rådyr. Kravet er da at bestandsplanområdet samlet skal tilfredsstille arealkravet på minimum 20 ganger minstearealet for rådyr eller minst 10 000 dekar. Bestemmelsen krever ikke at det skal foreligge en avskytingsplan for å få godkjent kvotefri jakt på rådyr, men kommunen kan kreve at søker fremlegger en slik plan.

En avskytingsplan for rådyr bør være flerårig og beskrive det årlige uttaket av ulike kategorier dyr (alder og kjønn). Da dødelighet utenom jakt er mer variabel for rådyr enn de tre andre hjorteviltartene, kan det være vanskeligere å planlegge størrelsesordenen på uttaket av rådyr. Planen kan derfor inneholde andelen av de ulike kategoriene dyr som skal felles i stedet for antall. Planen bør inneholde klare mål for bestandsutviklinga, herunder tettheten, og antall dyr som tas ut bør samsvare med ønsket utvikling. Grunnet variabel dødelighet utenom jakt vil det være hensiktsmessig å evaluere trenden i bestandstetthet over tid og ikke fra år til år. Det er en stor fordel for både jaktrettshaverne og bestandsforvaltningen at det utarbeides slik plan, også i områder der kommunen ikke krever dette.

Vurdering av søknad om kvotefri jakt

Behandling av søknad om kvotefri jakt på rådyr har ingen forskriftsfastsatt frist, men bør skje innen 15. juni av hensyn til utsending av fellingstillatelser. Kommunen kan stille krav til tilfredsstillende rapportering før tildeling av kvotefri jakt på rådyr, jf. § 34 første ledd. Kommunen kan ikke innføre kvotefri jakt på rådyr uten at jaktrettshaver har søkt om dette.

Kommunens godkjenning eller avvisning av en søknad om kvotefri jakt er et enkeltvedtak som kan påklages av partene. Det er derfor viktig at vedtaket begrunnes. En tillatelse til kvotefri jakt gjelder inntil kommunen trekker tilbake godkjenningen.

Tilbaketrekking av kvotefri jakt

Kommunen og rettighetshaverne bør ha en løpende evaluering av måloppnåelsen i forhold til utgangspunktet for ordningen om kvotefri jakt.

For å kunne følge bestandsutviklingen i området og følge opp vedtatte mål kreves det et godt datagrunnlag. Rapportering fra rådyrjakta er derfor viktig for en god forvaltning. Dette gjelder spesielt ved kvotefri jakt på rådyr da rammene for felling er veldig vide. Valdansvarlig representant skal rapportere fellingsresultatet til kommunen senest 14 dager etter endt jaktsesong, også ved kvotefri jakt på rådyr. Kommunen bør trekke tilbake tillatelser til kvotefri jakt på rådyr for vald som ikke rapporterer, jf. § 34 første ledd.

Kommunen kan også av andre grunner trekke godkjenningen av kvotefri jakt på rådyr tilbake, for eksempel hvis minstearealet økes slik at valdet eller bestandsplanområdet ikke lenger tilfredsstiller arealkravet i bestemmelsen.

Tilbaketrekking av tillatelse til kvotefri jakt på rådyr har ingen forskriftsfastsatt frist, men bør skje senest 1. april, blant annet for at vald som ikke lenger tilfredsstiller størrelseskravet skal få mulighet til å søke samarbeid med naboeiendommer. Tilbaketrekking er et enkeltvedtak som kan påklages etter vanlige regler.