Rundskriv 2024/37

Forskrift om forvaltning av hjortevilt - kommentarer til regelverk

Kommentar til § 32

Rapportering av felte dyr

For jakt på elg, hjort og rådyr skal valdansvarlig representant rapportere fellingsresultatet til kommunen på fastsatt måte senest 14 dager etter endt jakt. Tilsvarende skal valdansvarlig representant rapportere fellingsresultatet for villrein til villreinnemnda senest 14 dager etter siste jaktdag. Rapporten skal inneholde antall felte dyr av bestemte kategorier. Ytterligere veiledning for rapportering finnes på fellingsrapporten som er en del av fellingstillatelsen valdansvarlig representant mottar før jaktstart. Det er viktig at alder og kjønn blir riktig registrert for å bedre kunne følge med på bestandens utvikling i området. Aldersbestemmelse av felte dyr gjøres ved å vurdere utviklingen av tennene i underkjeven. Informasjon om aldersbestemmelse finnes på skjemaene for sett elg og sett hjort, på Hjorteviltportalen, og i appen Sett og skutt.

Kommunen og villreinnemnda skal sørge for at data samlet inn under jakt, blir åpent tilgjengelig i Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter endt jakttid.

Justering ved fellesjaktavtaler

For områder med fellesjaktavtaler er regelen at felte dyr skal rapporteres fra det valdet som fikk tildelt dyret selv om det er skutt i et annet vald.

Registrering av feilskutt dyr

Ved felling av annet dyr enn det fellingstillatelsen sier, skal det felte dyrets faktiske kjønn og alder rapporteres. Slike feilskutte dyr skal tas med som del av det ordinære fellingsresultatet, også i tilfeller hvor dyret eller dets verdi inndras av kommunen. Overføres dyret til et annet vald, skal det føres på dette valdets fellingsrapport.

Påkjørt dyr som tas på kvota

Hvis et hjortevilt blir påkjørt under jakta, kan kommunen tillate at dyret tas på kvota til et vald som har fellingstillatelse på denne kategorien dyr. Et slikt dyr skal da registreres på valdets fellingsrapport på tilsvarende måte som andre felte dyr. Påkjørt hjortevilt som tas på kvota skal også rapporteres inn som fallvilt i Hjorteviltregisteret slik at man får korrekt påkjørselsstatistikk, men kommunen skal da hakes av for «Overført til fellingskvote» ved registering som fallvilt. Kommunen kan ikke kreve at et vald tar fallvilt på kvota.

Felling av hjortevilt som er sykt, skadet ol.

Hjortevilt som etter felling viser seg å være skadet, magert eller på annen måte oppfattes som mindreverdig, skal som hovedregel tas på kvota på ordinær måte. Kommunen kan ikke bestemme at hjortevilt under et visst antall kilo ikke skal tas på fellingskvota. Dette må likevel ikke være til hinder for felling av dyr som er åpenbart sykt, skadet eller hjelpeløst og bør avlives av dyrevelferdsmessige årsaker.

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 28 sier at «Jeger som på lovlig grunn og i lovlig jakttid eller fellingsperiode treffer på storvilt som er såret eller skadet slik at det er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli friskt, skal avlive dyret for å hindre unødige lidelser. Dersom jegeren ved avliving av hjortevilt har fellingstillatelse på tilsvarende kategori dyr, skal vedkommende straks ta stilling til om dyret skal tas på egen fellingskvote». Hvis valdet ikke tar et slikt dyr på sin kvote, skal kommunen registrere dyret som fallvilt i Hjorteviltregisteret. Gjelder dette villrein bør det være en dialog om forholdet mellom kommunen og villreinnemnda. Hjortevilt som etter felling dokumenteres av godkjent personell å være uegnet til menneskeføde grunnet sykdom eller lignende, og som blir kassert i sin helhet, skal ikke belastes valdets kvote. Kommunen registrerer slike dyr som fallvilt i Hjorteviltregisteret. Hele dyret, også gevir, tilfaller da kommunen. I slike tilfeller får valdet mulighet til å felle et tilsvarende dyr på nytt innenfor fastsatt jakttid. Dyr som kasseres grunnet feil behandling av etter at det er skutt, skal tas på valdets ordinære kvote.

Rapportering i Hjorteviltregisteret og til SSB

Kommunen og villreinnemnda skal registrere fellingstallene i Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter endt jaktsesong. De skal samtidig rapportere tallene videre til Statistisk sentralbyrå (SSB) via Hjorteviltregisteret. For elg- og hjortevald som har registrert data på Sett og skutt, kan fellingstallene overføres direkte til fellingsrapporten i Hjorteviltregisteret. Der kan tallene korrigeres ved behov.

Grunnlag for fellingsavgift

Kommunen skal benytte fellingstallene som grunnlag for fakturering av fellingsavgift, jf. forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort. Til orientering skal det ikke beregnes merverdiavgift ved innkreving av fellingsavgift. For villrein er det Landbruksdirektoratet som krever inn fellingsavgiften basert på rapporterte opplysninger.

Det skal betales fellingsavgift for alle dyr lovlig skutt under jakt. Det skal også betales fellingsavgift for fallvilt som tas på kvota. Fellingsavgiften følger dyret, altså skal det ikke betales fellingsavgift for feilskutte dyr som inndras av kommunen, selv om de skal rapporteres som ordinært fellingsresultat. Overtas et feilskutt dyr av noen andre, skal fellingsavgiften belastes valdet som overtar dyret, og dyret skal rapporteres som skutt der av hensyn til beregning av fellingsavgift. Det skal ikke betales fellingsavgift for dyr som er syke eller lignende, og som er trukket fra kvota.

Rapportering av kontrollkortopplysninger

Når jakta er slutt skal villreinjegere sende kontrollkortet til jaktrettshaverne ved valdansvarlig representant, jf. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 26 A. Valdansvarlig representant skal samle alle kort utstedt for valdet, både brukte og ubrukte kort, og sende disse til villreinnemnda innen 14 dager etter jaktas slutt. Villreinnemnda kan gi beskjed til valdansvarlig representant hvis de ønsker at ubrukte kort ikke returneres.

Ved en eventuell åpning for elektronisk rapportering av opplysninger på kontrollkort, bør villreinnemnda i dialog med villreinutvalget avgjøre om kontrollkortene skal innleveres både fysisk og elektronisk i en overgangsperiode.

Vekt, kjever og andre data

For å gjennomføre en mer presis forvaltning av hjortevilt, er det behov for å vite mer om bestandens størrelse og sammensetning enn det fellingsresultatet viser. Jegere kan oppfordres til, eller pålegges, å rapportere andre opplysninger, eller sende inn deler av viltet for vitenskapelige undersøkelser eller andre særlige formål. Dette vil i første rekke dreie seg om vekt og underkjever eller tenner for nøyaktig aldersbestemmelse. Når vekt skal samles inn er dette normalt slaktevekt, det vil si dyrets vekt uten innvoller, skinn, hode, blod og leggbein. Skuddskadet kjøtt regnes med. For områder med innlevering av kjever for elg og hjort kan kjevelapper bestilles årlig gjennom Hjorteviltregisteret.

Sett elg og sett hjort

Innsamling og systematisering av jegernes observasjoner under jakta gjennom sett elg og sett hjort-registreringer, er et av de viktigste bidragene til en kunnskapsbasert forvaltning av elg og hjort. Lokale myndigheter, jaktrettshaverne og andre har stor nytte av dette materialet, som ivaretas i Hjorteviltregisteret. Kommunen eller annen forvaltningsmyndighet kan pålegge jegerne å registrere sett elg og sett hjort. Disse registreringene skal gjøres på jaktfeltnivå. For mindre vald uten jaktfelt, registreres observasjonene på valdnivå. Områder som har fellingstillatelse på begge artene skal føre både sett hjort-skjema og sett elg-skjema. Også dager uten observasjoner skal føres for å få et mer korrekt inntrykk av bestandssituasjonen.

Som for fellingsresultat bør sett elg og sett hjort rapporteres innen 14 dager etter siste jaktdag. Kommunen skal tilgjengeliggjøre dataene i Hjorteviltregisteret innen 30 dager etter jaktslutt.

Elektronisk rapportering

Jaktlagenes rapportering av sett elg, sett hjort og slaktevekter bør skje elektronisk via appen Sett og skutt.

Jaktleder, eller vedkommende jaktleder delegerer oppgaven til, registrerer sett elg, sett hjort og slaktevekter på Sett og skutt. Det er mulig å registrere data fortløpende, altså etter hver jaktdag. For innlogging kreves jegernummer (finnes på jegeravgiftskortet) og fødselsdato. Vider må man registrere navn eller nummer på jaktfelt eller vald.

Data fra Sett og skutt overføres automatisk til Hjorteviltregisteret. Kommunen kan gi valdansvarlig representant tilgang til Hjorteviltregisteret slik at valdansvarlig kan se alle sett elg- og sett hjort-data, samt alle slaktevekter registrert på sitt vald. Valdansvarlig representant kan redigere og godkjenne data fra alle sine jaktfelt både underveis i jakta og etter endt jakt. Data rapportert via Sett og skutt gjøres løpende tilgjengelig for alle i rapportene fra Hjorteviltregisteret etter hvert som kommunen godkjenner de enkelte jaktdagene.

Fellingsdata for elg og hjort registrert på Sett og skutt, kan overføres direkte til fellingsrapporten i Hjorteviltregisteret.

Annen pålagt rapportering

Ytterligere rapportering kan pålegges gjennom bestemmelsens tredje ledd. Dersom Landbruksdirektoratet, statsforvalter eller fylkeskommunen pålegger rapportering må innsamling samordnes med kommunen eller villreinnemnda for å sikre tilgjengeliggjøring av data i Hjorteviltregisteret.

§ 33. Bruk av hjorteviltregisteret

Kommentar til § 33

Bruk av Hjorteviltregisteret sikrer en enhetlig og felles lagring av data, samt at SSB lett kan hente ut data til statistikkproduksjon. Kravet om obligatorisk bruk skal sikre ivaretagelse av data over tid, og gi et best mulig datagrunnlag for forvaltningen på alle nivå.

Tilgjengeliggjøring av bestandsdata

Bestandsdata som er i registeret i Hjorteviltregisteret ligger åpent tilgjengelig for alle på www.hjorteviltregisteret.no.

Hjorteviltregisteret er tilrettelagt for registrering av ulike typer data som er relevante for bestandsforvaltningen. Eksempler på dette er fellingsstatistikk, observasjonsdata, slaktevekter, påkjørt hjortevilt og funn av syke dyr. Dataene kan blant annet benyttes til å evaluere vedtatte mål og tilpasse videre forvaltning.

I områder hvor sett elg- og sett hjortregisteringer samles inn, skal kommunen gjøre registeringene tilgjengelige i Hjorteviltregisteret. Dataene registreres på datonivå, og ikke som sum for hele jaktperioden. Fortrinnsvis bør sett elg- og sett hjort-data registreres på Sett og skutt i forbindelse med jakta slik at dataene automatisk overføres til Hjorteviltregisteret. Slik slipper kommunen å registrere data manuelt, samtidig som dette sikrer en god kvalitet på dataene da de registreres for hver jaktdag.

Administrative data

Hjorteviltregisteret fungerer også som et administrativt verktøy. Eksempelvis gir registeret en oversikt over vald, opplysninger knyttet til vald og jaktfelt, løsning for beregning av fellingsavgifter og utskrift av ulike forhåndsutfylte skjema.

Fallvilt

I Hjorteviltregisteret er fallvilt definert som dyr som påkjøres, eller dør av andre årsaker enn lovlig jakt. Hovedårsaken til fallvilthendelser er påkjørsel av bil eller tog, men fellinger av skadedyr, hjortevilt som dør grunnet sykdom og ulovlig felling kommer også inn under begrepet fallvilt. Alle ulykker som skjer med motorkjøretøy og tog registreres, selv om utgangen ikke har vært dødelig for dyret. Dette bidrar til en bedre mulighet for kartlegging av ulykkesutsatte strekninger, og for evaluering av kommunale mål relatert til påkjørsler, jf. § 3.

Fallvilt registreres av kommunen i Hjorteviltregisteret eller via appen Fallvilt. Det finnes også et eget fallviltskjema som kan benyttes i felt for å få inn de nødvendige opplysningene. For å få et fortløpende godt bilde på fallvilthendelser bør hendelsene legges inn fortløpende i Hjorteviltregisteret. Kommunene skal ved jaktårets slutt, 31. mars, rapportere fallvilthendelser til SSB som ivaretar den offisielle statistikken over bekreftede døde dyr.

Adgang til å registrere data

Det er kun innlegging av data som krever brukernavn og passord i Hjorteviltregisteret. Slik adgang kan gis til kommuner, villreinnemnder og andre etter registrering på nettsiden. Valdansvarlig representant kan også gis brukertilgang, blant annet for å kunne godkjenne data registrert via Sett og skutt. Det er kommunen som gir valdansvarlig representant denne brukertilgangen.

Kommunen kan gi ettersøkspersonell mulighet til å registrere fallvilt direkte i Hjorteviltregisteret eller via appen Fallvilt.

§ 34. Mislighold av rapporteringsplikt

Kommentar til § 34

Manglende fellingsrapport

Pålegget om rapportering av fellingsresultat er rettet mot valdet som representerts ved valdansvarlig representant. Manglende rapportering av fellingsresultat er overtredelse av § 32. Kommunen eller villreinnemnda bør sende skriftlig purrebrev til vald som ikke rapporterer, og hvis rapportering unnlates gjentatte ganger må kommunen eller villreinnemnda vurdere om forholdet skal anmeldes til politiet. I alle tilfeller er dette rettet mot selvet valdet og ikke valdansvarlig representant.

Kommunen eller villreinnemnda kan ikke nekte tildeling av fellingstillatelse påfølgende år selv om fellingsrapport ikke er innlevert. Villreinnemnda kan heller ikke nekte fellingstillatelse påfølgende år selv om alle kontrollkortene ikke er innlevert.

Sanksjonsmulighet

Kommunen eller villreinnemnda har ingen sanksjonsmuligheter ved manglende eller utilfredsstillende rapportering av andre data enn fellingstall, med mindre annen rapportering eller innsamling er skriftlig pålagt med hjemmel i § 32 tredje ledd.

Kommunen kan trekke tilbake godkjenning av kvotefri jakt på rådyr for vald som ikke leverer den årlige fellingsrapporten.

Kommunen kan trekke tilbake godkjent bestandsplan dersom forrige års fellingsresultat ikke rapporteres som pålagt. For bestandsplanområder, bør manglende rapportering fra ett eller flere vald i bestandsplanområdet føre til tilbaketrekking. Tilsvarende kan mangel på rapportering være grunn til å nekte godkjenning av omsøkt bestandsplan. Manglende rapportering fører til utilstrekkelig kunnskap om bestanden i området, og gir ikke kommunen mulighet til å vurdere bestandsplanens måloppnåelse.

Finner villreinnemnda fellingsrapporteringen utilfredsstillende, kan villreinnemnda nekte tildeling av frie fellingstillatelser etter godkjent bestandsplan påfølgende jaktår.

§ 35. Straff

Kommentar til § 35

Håndtering av ulike roller

En av kommunens og villreinnemndas oppgaver som offentlige forvaltningsorgan er å påse at viltlovens bestemmelser med forskrifter blir overholdt. Dette gjelder også pålegg gitt av kommunen eller villreinnemnda i medhold av lov eller forskrifter. Overtredelse av slike pålegg er straffbare etter viltlovens bestemmelser. Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at uaktsomme overtredelser også er straffbare, jf. viltloven § 56.

Ved brudd på forskriftens bestemmelser bør kommunen og villreinnemnda vurdere om forholdet skal anmeldes til politiet. En anmeldelse bør inneholde en faglig vurdering, som gir politiet et godt grunnlag for å vurdere om det er begått en straffbar handling og eventuelt av hvem. For eksempel bør det opplyses om overtredelsen gjaldt felling av et lite 1½-års dyr når fellingstillatelsen gjaldt kalv.

Brudd på private vilkår jaktrettshaverne selv har knyttet til bruken av tildelt fellingskvote vil ikke medføre administrative reaksjoner som inndragelse av feilskutt dyr eller strafferettslig forfølgelse fra det offentliges side.

Grovere overtredelser

Innen hjorteviltforvaltningen er det særlig to former for overtredelser som lokale forvaltningsorganer aktivt bør gjøre noe for å motvirke. Det ene gjelder uforsvarlig jaktutøvelse, herunder sikkerhet og dyrevelferd. Det andre gjelder bevisst felling av dyr utover fastsatte kvoter. I slike saker bør overtredelsene anmeldes til politiet. I tillegg kan villreinnemnda kontakte Statens naturoppsyn for å få til et målrettet samarbeid.

Håndtering av feilskutt dyr

Felling av annet dyr enn det fellingstillatelsen tilsier, det vil si annet kjønn, annen alder eller for mange dyr, anses som ulovlig felt vilt, også når det er snakk om hendelige uhell. Slike feilskytinger skal tas med som del av det ordinære fellingsresultatet selv om dyret eller dets verdi inndras av kommunen. Valdet får ikke tildelt fellingstillatelse på nytt dyr.

Ulovlig felt hjortevilt, eller verdien av dyret, tilfaller kommunen. Kommunens eiendomsrett til ulovlig felt vilt følger av viltloven § 48, og er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.

Hele dyret er kommunens eiendom, hvilket betyr at også gevir kan inndras. Feilskutt dyr inndras også når det dreier seg om såkalte hendelige uhell. Dersom det ulovlig felte dyret allerede er partert og eventuelt fordelt, kan kommunen kreve inn verdien av dyret gjennom brev til valdansvarlig representant.

Et hjortevilt som er felt av en annen enn den som har jaktretten på eiendommen kan overtas av jaktrettshaveren mot fradrag i valdets kvote. Forutsetningene er at jaktrettshaveren har denne kategorien dyr på sin kvote. Tilsvarende kan kommunen overlate et feilskutt dyr til en jaktrettshaver i et annet vald som har fellingstillatelse på denne kategorien dyr, mot fradrag i valdets kvote. Kommunen avgjør slike saker i hvert enkelt tilfelle, og det forutsetter enighet mellom kommune og jaktrettshaver i mottagende vald.