Rundskriv 2024/37

Forskrift om forvaltning av hjortevilt - kommentarer til regelverk

Kommentar til § 21

Sammensetning og oppnevning

Det skal være ei villreinnemnd for hvert villreinområde som har areal i to eller flere kommuner. Dette innebærer at Tolga kommune ivaretar oppgaven som villreinnemnd for Tolga Østfjell villreinområde.

Navnet på villreinnemndene gjenspeiler hvilke villreinområder den enkelte nemnd har forvaltningsansvar for. Unntakene er villreinnemnda for Setesdalområdet som omfatter villreinområdene Setesdal-Ryfylke, Setesdal Austhei og Våmur-Roan, villreinnemnda for Hardangerviddaområdet som omfatter villreinområdene Hardangervidda, Skaulen-Etnefjell og Oksenhalvøya, samt villreinnemnda for Sogn og Fjordane som omfatter villreinområdene Lærdal-Årdal, Vest-Jotunheimen, Sunnfjord, Førdefjella og Svartebotnen.

Alle kommuner med areal innenfor villreinområdet skal foreslå en kvinnelig og en mannlig representant til villreinnemnda. Kommunene bør foreslå personer som sitter i kommunestyret eller i politisk organ med ansvar for vilt eller arealforvaltningen i kommunen, og som har interesse og engasjement for villreinforvaltning. For å sikre en balansert kjønnsrepresentasjon er Landbruksdirektoratet formell oppnevner av medlemmene i nemnda, hvor den ene kandidaten blir oppnevnt medlem og den andre som varamedlem. Nemnda velger selv leder og nestleder. Perioden som ei villreinnemnd sitter tilsvarer valgperioden, og en eksisterende villreinnemnd sitter til ny nemnd har konstituert seg.

Nemndas organisering og økonomi

Noen nemnder vil i henhold til oppnevningsreglene ha svært mange medlemmer og store reiseavstander, noe som kan gjøre det lite hensiktsmessig å behandle alle saker i plenum. Et utvalg av saker kan, med fordel og med større kostnadseffektivitet, behandles ved at nemnda etablerer et arbeidsutvalg. Et slikt arbeidsutvalg bør bestå av et mindre antall faste representanter, der alle villreinområdene i nemnda er representert. I saker som krever særskilt lokalkunnskap kan arbeidsutvalget innkalle andre medlemmer fra kommunen(e) som er berørt av saken. Muligheten for telefonmøter og videomøter bør utnyttes i saker der det er hensiktsmessig. Villreinnemnda bestemmer selv hvilke saker som kan behandles av arbeidsutvalget, og hvilke saker som er av en slik prinsipiell betydning at de bør behandles av en samlet nemnd.

Landbruksdirektoratet stiller driftsmidler til rådighet for villreinnemndene gjennom årlige tildelingsbrev, der det også kan gis nærmere føringer og retningslinjer for bruken av budsjettmidlene.

Statsforvalterens rolle

For hver villreinnemnd er det oppnevnt en hovedansvarlig statsforvalter som har økonomiansvar (regnskapsførende), som skal veilede faglig og påse at nemnda utfører sine oppgaver i tråd med gjeldende regelverk. Utover dette har alle statsforvaltere med areal innenfor et villreinområde, også de som ikke er hovedansvarlige, ansvar for å følge opp saker som berører villrein i arealplansammenheng.

Sekretariat

Hver villreinnemnd skal ha et sekretariat med tilstrekkelig faglig kompetanse og kapasitet innen generell forvaltning, villreinfaglige og fortrinnsvis også arealplanfaglige spørsmål. Der det er hensiktsmessig kan flere nemnder gå sammen om et felles sekretariat. Etablering og lokalisering av sekretariat avgjøres av hovedansvarlig statsforvalter.

Sekretariatet skal sikre god kontakt mellom villreinnemnda og statsforvalter innenfor nemndas virkeområde, både av hensyn til at hovedansvarlig statsforvalter er regnskapsfører for nemnda, og at statsforvalter er viktige aktører i den regionale arealplanleggingen.

Det er også viktig at sekretariatet utvikler et godt løpende samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner i arealforvaltningsspørsmål.

Norsk villreinsenter

Norsk Villreinsenter består av to informasjons- og kompetansesentre som bidrar med veiledning til villreinnemndene i hver sin region. Norsk Villreinsenter Sør har veiledningsansvar for nemndene 1-4, mens Norsk Villreinsenter Nord har veiledningsansvar for nemndene 5-9 og for Tolga kommune. Se også deres hjemmeside www.villrein.no.

§ 22. Åpning av jakt på villrein

Kommentar til § 22

Landbruksdirektoratet fastsetter forskrift om åpning av jakt på villrein, herunder geografisk avgrensing av villreinområdet. Arealet det åpnes for jakt på, kan opprettes som et eget område eller som en utvidelse av et eksisterende villreinområde. Den geografiske avgrensingen gjort med hjemmel i § 22 viser kun hvor det kan tillates jakt på villrein, og berører ikke automatisk andre regelverk. Lokale myndigheter og organisasjoner er viktige høringsparter ved fastsettelse av åpningsforskrift. Se for øvrig kommentarer til § 5.

§ 23. Tellende areal for villrein

Kommentar til § 23

Det er størrelsen på det godkjente tellende arealet som skal legges til grunn ved beregning av antall fellingstillatelser som skal tildeles et vald.

Arealtyper

Areal over skoggrensa skal regnes som tellende areal for villrein. I tillegg kan jaktrettshaver søke om å få godkjent skogområder som brukes av villrein som tellende areal. Villreinnemnda bør i slike tilfeller sørge for en enhetlig praksis for hva som godkjennes.

Uttrekking av omdisponert areal

Villreinnemnda kan trekke ut arealer fra tellende areal hvis menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi vesentlig for villrein. Dette innebærer at areal som omreguleres fra LNF(R)-område, jf. plan- og bygningsloven § 11-7, trekkes ut av tellende areal. Uttrekkingen skjer når arealet fysisk endres, for eksempel når det fysisk tilrettelegges for utbygging av hyttefelt. Selv om villreinens leveområde er vesentlig påvirket til enkelte årstider, for eksempel med fortettet skiløypenett i vintersesongen, kan området være relativt intakt til andre årstider. I slike tilfeller må villreinnemnda vurdere om området fremdeles er å regne som villreinhabitat, eller om menneskelig påvirkning har redusert områdenes verdi så vesentlig at det ikke lenger kan godtas som tellende areal.

Når villreinnemnda trekker ut et omdisponert areal fra det tellende arealet i et godkjent vald, er dette et vedtak som kan påklages etter vanlige regler. Vedtaket gjøres så tidlig som mulig, og senest 1. mars av hensyn til planlegging av den kommende jakta.

§ 24. Krav til opprettelse av vald for jakt på villrein

Kommentar til § 24

Krav til størrelse og form

Jakt på villrein kan kun foregå i godkjent vald. Et vald skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til utøvelse av jakt. Størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare minstearealet. Minstearealet for villrein regnes ut hvert enkelt år, jf. § 28. Dersom minstearealet er større enn valdets tellende areal, vil ikke valdet være godkjent for tildeling av fellingstillatelse det aktuelle året. Jaktrettshaverne kan samarbeide for å oppnå ønsket størrelse på valdet, men kan selv dele valdet opp i mindre enheter (jaktfelt) av hensyn til jaktutøvelsen.

Valdet kan omfatte andre arealtyper enn tellende areal. Valdets bruttoareal kan derfor være større enn størrelsen på det tellende arealet. Det er imidlertid kun det tellende arealet villreinnemnda skal legge til grunn for godkjenning av vald og tildeling av fellingstillatelser. Fellingstillatelsene er derimot gyldige over hele valdets areal.

Eiendommer der jaktrettshaveren ikke har stilt sin jaktrett til disposisjon kan godtas innenfor valdets yttergrenser, men ikke som en del av valdets areal. Dersom en eller flere slike eiendommer deler valdet i to, kan imidlertid ikke valdet betraktes som sammenhengende og det kan dermed ikke godkjennes.

Valdansvarlig representant

Valdansvarlig representant skal være jaktrettshavernes kontaktperson overfor myndighetene i saker som angår valdet, eksempelvis utsending av fellingstillatelse, rapportering av fellingsresultat og andre pålegg fra forvaltningsmyndighetene. Valdansvarlig representant er ikke ansvarlig overfor myndighetene med hensyn til selve jaktutøvelsen. Den enkelte jeger er formelt ansvarlig for egne handlinger.

Vedtekter

Forskriften stiller ikke krav om at det skal utarbeides vedtekter for valdet. Av hensyn til ivaretagelse av privatrettslige forhold anbefales det likevel at vedtekter alltid utarbeides for vald.

§ 25. Søknad om godkjenning av vald

Kommentar til § 25

Hvem kan søke

Jaktretten tilhører grunneier hvis ikke annet er bestemt. Jaktrettshaver kan søke villreinnemnda om å få godkjent sin eiendom som vald. Et vald kan bestå av en eller flere eiendommer, men den samlede størrelsen på det tellende arealet må minst tilsvare minstearealet for at valdet skal kunne godkjennes.

Frist

Fristen for å søke om godkjenning av vald for jakt på villrein er 1. april.

Søknadens innhold

1. Grensene for valdet skal markeres på kart i en målestokk som klart viser valdets grenser. Det er hensiktsmessig at valdgrensene følger eiendomsgrensene.
2. og c) Søker er pliktig til å legge fram korrekte opplysninger om eiendomsgrenser og tellende areal. Slike opplysninger om den enkelte eiendom kan finnes hos kommunen eller hos Norsk institutt for bioøkonomi, https://gardskart.nibio.no/search. Det er viktig at disse opplysningene holdes oppdatert, og at godkjent tellende areal justeres ved behov. Arealet skal beregnes basert på kartopplysninger, og det skal ikke korrigeres for hellende terreng.
3. Alle jaktrettshavere i valdet skal skrive under på søknaden, dersom annet ikke er bestemt i avtale eller lov. For et sameie hvor ikke annet er bestemt, er flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding av en eiendom, jf. sameigelova § 4. For grunneiersammenslutninger og så videre, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant.
4. Bestemmelser om hvem som representerer sammenslutningen kan følge av vedtekter eller annet relevant regelverk. En som leier jakt har ikke anledning til å melde en eiendom inn i et vald eller gjøre andre administrative endringer uten skriftlig fullmakt, jf. også kommentarer til § 2 bokstav i.
5. Søker må kunne dokumentere at underskriftene representerer de enkelte eiendommer/ jaktrettigheter på lovlig vis. For øvrig vises det til viltloven §§ 27–31.
6. Underskriften er en bekreftelse på at vedkommende gir sitt samtykke til å opptre som valdansvarlig representant overfor villreinnemnda.

Søker skal kunne dokumentere at rettighetsforholdene i valdet er i orden.

Søknadsskjema for godkjenning av vald kan lastes ned fra landbruksdirektoratets hjemmesider.

§ 26. Godkjenning og endring av vald

Kommentar til § 26

Vurdering av søknad

Villreinnemnda skal behandle søknad om godkjenning av vald så fort som mulig, men senest innen 1. mai. Det kan være hensiktsmessig å behandle alle årets søknader samtidig for å få en helhetlig valdstruktur.

Villreinnemnda skal vurdere om søknaden om valdgodkjenning tilfredsstiller alle formelle krav i §§ 24 og 25. Valdet kan ikke godkjennes dersom disse kravene ikke er oppfylt. Villreinnemnda må likevel utøve skjønn når de vurderer valdets form og avgrensning, og ta i betraktning at det som hovedregel er forvaltningsmessige fordeler med store enheter. Der hvor strukturen på valdet (avgrensing, form, størrelse) er til hinder for en rasjonell og effektiv viltforvaltning, bør villreinnemnda i samarbeid med jaktrettshaverne arbeide for bedre ordninger. At et vald er godkjent må ikke være til hinder for at det arbeides for bedre løsninger.

Regionale- og kommunale planer har politisk fastsatte grenser og er ikke førende for avgrensing av vald og tellende areal.

Godkjenning eller avslag er enkeltvedtak

Villreinnemndas godkjenning av vald eller avslag på søknad om godkjenning av vald er et enkeltvedtak og skal begrunnes. Vedtaket kan påklages av partene, og som parter regnes først og fremst søker og tilstøtende naboer. I særlige tilfeller kan også andre betraktes som part, noe som avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

En godkjenning gjelder inntil villreinnemnda trekker godkjenningen tilbake, eller jaktrettshaverne selv oppløser valdet.

Utmelding av en eiendom

En jaktrettshaver som ønsker å melde en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald har mulighet til dette i perioden mellom endt jakttid og 1. mars. Utmelding skal gjøres skriftlig til valdansvarlig representant som skal videreformidle alle endringer i valdet samlet til villreinnemnda innen 1. april. En kopi av utmeldingen skal likevel sendes villreinnemnda for å unngå tvilstilfeller og for å sikre utmelding. Blir villreinnemnda klar over at valdansvarlig representant ikke har fått beskjed om en utmelding, skal villreinnemnda varsle valdansvarlig representant om de meldte endringene i valdet.

Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen, jf. veiledning til § 25 bokstav d.

Melding om endringer i valdet

Fristen for å melde fra til villreinnemnda om endringer i grenser, eiendomsforhold eller tellende areal er 1. april. De enkelte jaktrettshaverne må i god tid gi opplysninger til valdansvarlig representant om eventuelle endringer slik at opplysningene kan sendes villreinnemnda innen fristen. Villreinnemnda skal behandle alle endringsmeldinger, og godkjenne endringene så lenge valdet fremdeles oppfyller alle formelle krav.

Villreinnemnda skal alltid ha oppdaterte opplysninger om valdansvarlig representant, det vil si navn, postadresse, telefonnummer og epostadresse. Endringer i dette meldes til villreinnemnda.

Tilbaketrekking og krav om ny søknad eller dokumentasjon

Villreinnemnda kan be om at opplysninger som er gitt i søknaden bekreftes eller dokumenteres på nytt, eller be om en ny søknad om valdgodkjenning. Villreinnemnda bør be om slik dokumentasjon eller søknad så snart de oppdager at dette kreves, og senest innen 1. mars for allerede godkjente vald. Dette skal skje skriftlig. Samtidig skal villreinnemnda opplyse om gjeldende valdgodkjenning trekkes tilbake eller ei.

Fellingskvote for villrein skal fastsettes av villreinnemnda innen 1. mai. Dersom utregnet minsteareal øker slik at et vald ikke lenger tilfredsstiller arealkravet, vil ikke valdet få tildelt fellingstillatelse det aktuelle året. I slike tilfeller kan arealene søkes sammenslått med naboeiendommer og det må søkes om godkjenning av det nye valdet.

Tvist om rettighetsforholdene er grunn for å nekte godkjenning eller trekke tilbake en godkjenning. Dersom rettighetsforhold som har betydning for godkjenningen av valdet er uklare, kan villreinnemnda til enhver tid på året trekke godkjenningen av hele eller deler av valdet ved et enkeltvedtak, og samtidig be om at det fremmes ny søknad. Dette skal gjøres av hensyn til enkeltgrunneieres rettsikkerhet. Et slikt krav må ha en klar saklig begrunnelse. Dette kan gjelde grensetvister, tvister om jaktrettigheter i sameie og lignende. Avklaring på slike rettighetsforhold må gjøres av partene selv eller av rettsvesenet. Jordskifteretten kan i en bruksordning for jakta fastslå hvem som har rettigheter i området og størrelsen på den enkeltes andel.

§ 27. Bestandsplan for villrein

Kommentar til § 27

Utarbeiding av bestandsplan

Villreinutvalget, som er jaktrettshavernes og grunneiernes organ, kan utarbeide forslag til bestandsplan for hele villreinområdet. Et viktig punkt i forbindelse med utarbeiding av bestandsplaner er at det organiseres gode prosesser for medvirkning fra de ulike aktørene, slik at det kan skapes et godt eierforhold til planen. Bestandsplanen skal være det viktigste grunnlagsdokumentet i kontakten mellom det offentlige som viltforvaltningsmyndighet og de private aktører ved jaktrettshaverne og grunneierne.

Villreinnemnda har en viktig rolle i å motivere og stimulere til at det utarbeides gode bestandsplaner innenfor alle villreinområder nemnda har forvaltningsansvar for. Det bør etableres en god dialog mellom nemnda og villreinutvalget også i planutviklingsfasen. Statsforvalterne bør involveres i en slik dialog, blant annet med sikte på å medvirke til at nasjonale mål blir ivaretatt. Norsk Villreinsenter kan også gi råd og veiledning i forbindelse med planarbeidet.

Bestandsplanens varighet

En bestandsplan skal være flerårig, men maksimalt fem år. Forvaltningen av bestand, beiter og leveområder innenfor et villreinområde må ha et langsiktig perspektiv. Samtidig er det viktig å justere avskytingen underveis i forhold til måloppnåelsen, og eventuelt fastsette nye mål dersom utviklingen tilsier det.

Bestandsplanens innhold

I bestemmelsens første ledd er det fastsatt minimumskrav til hva en bestandsplan skal inneholde. Utover dette er det naturlig at planen også omfatter retningslinjer for blant annet årlig rapportering og opplegg for rullering av bestandsplanen.

Det er ønskelig at mål og tiltak knyttet til arealforvaltningen i området blir en del av bestandsplanen. Dette vil kunne gi et mer forpliktende dokument for villreinutvalget og jaktrettshaverne, som i de fleste tilfeller også representerer grunneierinteressene med den påvirkning og innflytelse disse har i forhold til forvaltningen av arealer i villreinområdet.

Utarbeidelse av bestandsplan for et villreinområde er den naturlige arenaen for forankring på rettighetshaversida av ulike soner med ulik fellingskvote. Videre skal avskytingsplanen vise antall, samt fordelingen på alder og kjønn.

Vurdering av bestandsplanen

Bestandsplanen sendes villreinnemnda for vurdering og godkjenning. Nemnda skal påse at bestandsplanen tilfredsstiller alle formelle krav i bestemmelsen, og at den bidrar til en forsvarlig og fornuftig forvaltning av villrein i det aktuelle området. Blant annet må nemnda påse at bestandsplanen har mål om bestandsstørrelse og bestandsutvikling som villreinnemnda finner faglig forsvarlig. Villreinområdet trenger ikke være organisert som ett vald for at bestandsplanen skal kunne godkjennes.

Når en bestandsplan er godkjent, kan vald som har gitt sin tilslutning til planen få tildelt sin årlige fellingstillatelse som valgfrie dyr. Det kreves at det enkelte vald skriftlig dokumenterer sin tilslutning til planen for en angitt planperiode overfor villreinnemnda. Bestandsplanen vil fungere som en bindende avtale mellom villreinnemnda og rettighetshaverne om avskytingsprofilen.

Vald som ikke tilslutter seg bestandsplanen tildeles fellingstillatelse etter forskriften § 29 fjerde ledd. Villreinnemnda kan også tildele fellingstillatelser etter § 29 fjerde ledd dersom bestandsplanen ikke følges som forutsatt i områder med godkjent bestandsplan.

Dersom villreinnemnda av faglige eller juridiske grunner ikke kan godkjenne bestandsplanen slik den er foreslått av villreinutvalget, skal planen sendes tilbake med mulighet for omarbeiding på de punktene som nemnda ikke kan godta. Villreinnemnda bør i slike tilfeller gjennomføre en dialog med villreinutvalget, der hovedansvarlig statsforvalter eller andre veiledningsinstanser gjerne kan bringes inn. Etter ny behandling i villreinutvalget sendes den omarbeidete planen til ny vurdering i villreinnemnda. Dersom villreinnemnda fortsatt ikke kan godkjenne planen, kan villreinutvalget påklage dette til Landbruksdirektoratet. Klagen sendes om villreinnemnda på vanlig måte. Dersom klagen ikke tas til følge, fastsetter villreinnemnda den årlige fellingskvota og tildeler fellingstillatelser etter § 29 fjerde ledd. Fellingskvota skal være i tråd med mål om bestandsstørrelse og -utvikling som villreinnemnda finner faglig forsvarlig i samråd med hovedansvarlig statsforvalter og Landbruksdirektoratet.

Tilbaketrekking av bestandsplan

Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan og forventet avskyting, eller ved uforutsette endringer i bestanden, kan villreinnemnda trekke godkjenningen tilbake og vedta at det bør utarbeides ny bestandsplan. I dette ligger det for eksempel at nemnda vurderer at jaktuttakets størrelse eller sammensetningen i bestandsplanen ikke lenger er forenlig med ønsket utvikling av bestanden. Det er opp til villreinnemnda å utvise skjønn i slike vurderinger. Ved tilbaketrekking av godkjent bestandsplan, tildeles fellingstillatelser etter § 29 fjerde ledd inntil ny bestandsplan er godkjent. Dersom bestandsplanen endres i løpet av planperioden må ny skriftlig tilslutning gis fra valdet dersom kvota skal tildeles som valgfrie dyr.

Bestandsplan på tvers av områder

Dersom villrein trekker mellom ulike villreinområder, kan områdene samarbeide om felles bestandsforvaltning. Dette innebærer at villreinutvalgene fra de respektive områdene kan samarbeide om å utarbeide en bestandsplan som sendes villreinnemnda for mulig godkjenning.

Ved grenseoverskridende samarbeid må de berørte villreinnemndene inngå en skriftlig avtale som minst omhandler

• Hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som legges til de berørte nemndene.
• Tidspunktet for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet.
• Økonomi, herunder driftsmidler og fordeling av fellingsavgifter.
• Nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet.
• Eventuelt annet som etter lov krever avtale.

§ 28. Fastsettelse av fellingskvote og beregning av minsteareal

Kommentar til § 28

Villreinnemnda vedtar årlig fellingskvote for hvert villreinområde innen 1. mai, også for områder med godkjent bestandsplan.

Områder med bestandsplan

Hvis godkjent bestandsplan foreligger, skal villreinnemnda legge denne til grunn for sitt årlige vedtak om fellingskvote, supplert med blant annet fellingsstatistikk og resultater fra årlige tellinger der slike finnes. Selv om godkjent bestandsplan foreligger kan villreinutvalget fremme forslag til årets fellingskvote overfor villreinnemnda med bakgrunn i bestandsplanen og sin vurdering av bestandsutviklingen.

Områder uten bestandsplan

I villreinområder uten bestandsplan skal villreinutvalg/grunneiersammenslutning oppfordres til å fremlegge forslag før villreinnemnda fastsetter fellingskvota.

Geografisk differensiering

Enkelte av villreinområdene er av naturlige eller menneskeskapte årsaker delt i mer eller mindre separate geografiske enheter. I slike tilfeller kan det være nødvendig å differensiere jakttrykket, eksempelvis grunnet ulikheter i dyrenes levevilkår eller bestandsutvikling. Bestemmelsens tredje ledd gir derfor villreinnemnda mulighet til å fastsette ulik fellingskvote for ulike deler av et villreinområde. Vedtaket skal begrunnes og kan påklages av partene i tråd med reglene i forvaltningsloven.

Registrering i Hjorteviltregisteret

Når fellingskvota legges inn i Hjorteviltregisteret regnes minstearealet for villrein automatisk ut for hele villreinområdet. Frist for registrering av fellingskvota i Hjorteviltregisteret er 5. mai. Kontrollkort og kjevelapper bestilles samtidig via Hjorteviltregisteret.

§ 29. Fellingstillatelser for villrein

Kommentar til § 29

Om fellingstillatelsen

Godkjente vald med et tellende areal som minimum tilsvarer minstearealet mottar fellingstillatelse fra villreinnemnda uten årlig søknad. Fellingstillatelsen gjelder kun innenfor valdets grenser, med unntak av for vald som har inngått fellesjaktavtale, jf. § 31.

Villreinnemnda registrerer tillatt felte dyr i Hjorteviltregisteret, som generer fellingstillatelser for utskrift. Fellingstillatelsen skal sendes til valdansvarlig representant innen 15. juni. Dette gjelder også for vald som skriftlig har tilsluttet seg en godkjent bestandsplan. Fellingstillatelsen inneholder en fellingsrapport som skal returneres til villreinnemnda etter endt jakt hvert år. Tildeling av fellingstillatelse er et enkeltvedtak som kan påklages innen tre uker fra mottagelse.

Vald tilsluttet en bestandsplan

Vald som skriftlig har tilsluttet seg en godkjent bestandsplan, tildeles fellingstillatelsen som et gitt antall frie dyr. Bestandsplanen og den skriftlige tilslutningen vil fungere som en bindende avtale mellom villreinnemnda og rettighetshaverne om avskytingsprofilen. Selv om det foreligger godkjenning av en flerårig bestandsplan, skal villreinnemnda vedta fellingskvote årlig, samt sende ut fellingstillatelsene årlig.

Vald uten bestandsplan

For vald uten tilslutning til godkjent bestandsplan, skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr som tillates felt av ulike kjønns- og alderskategorier. Antall dyr tillatt felt regnes ut ved å dele valdets tellende areal med gjeldende minsteareal. Det skal alltid rundes nedover til nærmeste hele tall. Alle kategorier dyr i bestemmelsens fjerde ledd skal tildeles hvert år, men med noen unntak. I områder der ungbukker (1½ år) og simler så like at det ikke er rimelig å kreve at jegerne skal kunne skille mellom disse, er det ikke nødvendig å tildele kategorien simle. I områder der simlene skiller seg klart ut fra 1½-års bukker, kan kvota alternativt tildeles på gruppene kalv, simle og valgfrie dyr. Unntak fra regelen om at alle kategorier dyr skal tildeles, kan gjøres i særlige tilfeller hvis det har oppstått en svært skjev kjønns- og aldersfordeling, for eksempel en svært lav andel hanndyr. Slikt vedtak må begrunnes særskilt. Villreinnemnda bør ut fra hensynet til likeverdig behandling av valdene, sørge for at alle vald - også ettdyrsvald – over tid får en rimelig tildeling av de ulike kategorier på fellingstillatelsen. Dersom det viser seg at det over flere år er et systematisk skjevt forhold mellom kvota og avskytingen, for eksempel ved at kalvekvotene utnyttes for lite, er det rimelig at dette kan rettes opp ved økte kalvekvoter i kommende år.

Villreinnemnda kan benytte kategorien valgfritt dyr ved tildeling etter denne bestemmelsen. Valgfritt dyr omfatter da alle kategorier dyr, inkludert voksen bukk (2½ år eller eldre).

§ 30. Kontrollkort for villreinjakt

Kommentar til § 30

Utforming og gyldighet

Kontrollkortet skal ivareta offentligrettslige interesser og bidra til en god rapportering fra jakta. Kortet skal fylles ut med den type dyr som er felt, det vil si riktig aldersklasse og kjønn. Kontrollkortet kan inneholde mulighet til å registrere andre opplysninger som kan bidra til forvaltning og overvåking av bestanden i villreinområdet.

Et kontrollkort fungerer som et bevis på at man har tillatelse til å felle en villrein. Når dyret er felt skal kontrollkortet festes til det felte dyret. Fra det offentliges side er et kontrollkort gyldig innenfor hele valdets grenser, på lik linje med en fellingstillatelse. Jaktrettshaver kan selv sette ytterligere begrensninger opp mot jaktutøvelsen, for eksempel ved inndeling av et vald i jaktfelt og antall dyr som tillates felt innenfor hvert jaktfelt. I denne sammenhengen er jaktfelt et rent privatrettslig begrep i forhold til felling av villrein.

Bestilling og utsending

Kontrollkort bestilles av villreinnemnda via Hjorteviltregisteret etter registrering av fellingskvote. Riktig antall kontrollkort skal være villreinnemndene i hende ca. 10 dager før kortene skal være sendt til valdansvarlig representant, som er 15. juni.

§ 31. Fellesjaktavtale for villrein

Kommentar til § 31

Tilrettelegge for effektiv jakt

Det er ønskelig at det tilrettelegges for en effektiv jaktutøvelse i forhold til dyras bevegelser i løpet av jaktperioden. Små vald kan oppnå mer effektiv jaktutøvelse ved å organisere seg i større enheter slik at de selv kan bli enige om å fordele jakttrykket til områder der dyra oppholder seg. Slik tilrettelegging for mer effektiv jakt må imidlertid avveies mot risiko for at det oppstår store og uheldige konsentrasjoner av jegere.

Om fellesjaktavtale

I villreinområde med flere vald kan effektiviteten av jakta også økes ved at det inngås fellesjaktavtaler som tillater jegerne å krysse valdgrensene i hele eller deler av området på nærmere angitte vilkår. Det samme gjelder i områder med felles bestandsplan på tvers av villreinområder.

En fellesjaktavtale kan være utformet på flere ulike måter, men bør som et minstekrav inneholde hvilke vald avtalen omfatter, om avtalen er gjensidig mellom alle valdene og eventuelle unntak fra dette, samt hvilke tidsrom (jaktår og perioder av jakta) avtalen skal gjelde. For å ivareta jaktrettshavernes rettigheter til å sette egne vilkår for jakt, jf. viltloven § 27, skal slike fellesjaktavtaler være skriftlige.

For en statsallmenning kan fjellstyret inngå fellesjaktavtale med andre vald innenfor området uten at det anses som et vedtak som faller inn under fjelloven § 27 første ledd. En fellesjaktavtale gjelder for ett år om gangen og krever derfor ikke godkjenning (stadfesting) av Landbruksdirektoratet (fjelloven § 27 tredje ledd). Det vil også være adgang til å la statsallmenningen inngå i et større vald uten slik godkjenning, under forutsetning av at allmenningen opprettholdes som et eget jaktfelt der tildelingen av jaktkort følger fjellovens regler.

Forskriften krever ikke at vald som er inndelt i jaktfelt trenger en skriftlig fellesjaktavtale for å kunne felle et dyr innenfor et annet jaktfelt i samme vald. Dette reguleres kun privat mellom jaktrettshavere i valdet.