§ 7. Referanseinntekten
§ 7
Leder av siidaandel og ektefellen/samboeren må ha hatt en samlet referanseinntekt på minst 45 000 kroner.
Landbruksdirektoratet kan etter en særskilt vurdering la næringsinntekt fra fiske, fangst og annen tilleggsnæring til reindrift inngå i referanseinntekten.
Kilde: Forskrift om tidligpensjon i reindriften (Lovdata)
Første ledd: minstekrav til referanseinntekt
Med «samlet referanseinntekt» menes her at det er ektefellenes totale referanseinntekt som må være minst 45 000 kroner. I referanseinntekten inngår næringsinntekt fra reindrift og sykepenger som er opptjent gjennom reindrift, jf. § 3 bokstav b.
Vilkåret om at gjennomsnittlig næringsinntekt fra reindrift må utgjøre minst 25 prosent av samlet referanseinntekt er fjernet fra og med reindriftsåret 2019/2020.
I referanseinntekten inngår næringsinntekt fra reindrift og sykepenger som er opptjent gjennom reindrift jf. § 3 bokstav b. Bestemmelsen om 25 prosent innebærer at næringsinntekt fra reindrift avgrenses mot sykepenger fra reindrift, slik at dersom man i referanseperioden har hatt mer enn 75 prosent sykepenger fra reindrift, mister man samtidig rett til tidligpensjon. En slik regel vil ikke bidra til å nå formålet med tidligpensjon.
Det er næringsinntekt som kan inngå i referanseinntekten, og ikke lønnsinntekt. Dette har blitt presisert av LMD i en klagesak gjeldende en søker som har hatt lønnsinntekter fra verv i NRL. LMD uttalte at selv om inntekter fra verv i reindriftsnæringen kan tas i betraktning i § 8 i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag, foreligger det ikke en tilsvarende adgang etter bestemmelsene om tidligpensjon. Det er heller ikke adgang til å dispensere fra bestemmelsene i forskriften om tidligpensjon.
Andre ledd: annen inntekt
Landbruksdirektoratet forstår denne bestemmelsen slik at den gir adgang til å ta næringsinntekt fra tilleggsnæring til reindriften med i beregning av referanseinntekt, slik den er definert i forskriftens § 3 bokstav b.
Landbruksdirektoratet tolker ordlyden i bestemmelsen slik at «annen tilleggsnæring» skal ha en saklig sammenheng med tradisjonell utøvelse av reindrift. Det må dermed være en nær og naturlig tilknytning mellom næringsinntekt fra reindrift og næringsinntekt fra annen tilleggsnæring. Slike tilleggsnæringer kan være: inntekt fra husflidsprodukter som er biprodukter av rein (duodji), sanking av bær, snarefangst, fiske i elver og ferskvann (jf. Skatte-ABC 2019 punkt 8.3). Virksomhet som turisme, matopplevelser og lignende faller dermed utenfor bestemmelsens anvendelsesområde.
I en klagesak gjeldende en siida som hadde mesteparten av sine inntekter fra reindriftsbasert reiseliv uttalte LMD at reiselivsvirksomhet ikke kan anses som «annen tilleggsnæring» etter § 7 andre ledd. Reiselivsvirksomhet skiller seg fra det som ellers har en nær og naturlig tilknytning til selve reindriftsutøvelsen. I henhold til formålet i § 1 gjelder ordningen for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindrift. Det er derfor etter avtalepartenes syn kun den ordinære reindriftsutøvelsen som skal omfattes av bestemmelsen.