4. Skog som vern mot naturfarer
Skogens vernfunksjon
Skog vil nesten alltid ha viss betydning som vern mot klima og naturskader.
Mot snøskred kan skog gi tilnærmet full beskyttelse. Mot steinsprang vil skogen som oftest bare gi delvis beskyttelse avhengig av steinenes eller blokkenes størrelse, tettheten i skogbestanden og trærnes dimensjoner. Mot jord- og flomskred er bildet mer sammensatt, men også her vil vegetasjonen være med på å holde igjen nedbøren.
Alt dette forutsetter at skogen har en tilstand som er mest mulig gunstig med tanke på å begrense skader fra de ulike naturfarene. I verste fall kan skogens tilstand og utforming forverre situasjonen med tanke på naturskade. Eksempler på dette er kuldekorridorer, turbulens som følge av for tette leplantinger, ustabile kantsoner som kan gi vindfelling og rotvelt som igjen kombinert med store nedbørmengder kan utløse jordskred.
Myndighetsansvaret – naturfarer og skog
NVE har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flomskader og skredulykker og yter hjelp til kommuner og samfunnet ellers med kompetanse og ressurser til kartlegging, arealplanlegging, sikring mv. Nye faresonekart har kartfestet skog som kan ha betydning som vern mot skred. Du finner mer informasjon om skred under NVEs hjemmesider.
Kommunene som planmyndighet har ansvar for å ta hensyn til sikkerhet mot skred i arealplanlegging og saksbehandling av byggesaker, og tiltakshaver har ansvar for å dokumentere sikker utbygging.
I arealplaner etter plan- og bygningsloven framstilles skog som kan ha betydning som vern mot skred som faresoner (hensynssoner) som det knyttes bestemmelser til etter plan- og bygningsloven. Dette er informasjon som det skal tas hensyn til i planleggingen etter plan- og bygningsloven.
Skogbruket har et sektoransvar og må benytte den offentlig tilgjengelige informasjonen som finnes om skredfare når skogsdrift planlegges og følge reglene fastsatt i vernskogforskriften i skog utlagt som vernskog. Vernskogbestemmelsen i skogbruksloven kan anvendes når det gjelder skog som vern mot naturskader og Meld. St. 6 (2016–2017) legger til grunn at denne bestemmelsen skal benyttes. Statsforvalteren må vurdere om vernskogbestemmelsen skal benyttes og om nødvendig anvende den, dersom dette er nødvendig for å sikre at skogbruket tar tilstrekkelig hensyn til naturskader.
Generelle verdier for skogens struktur og tilstand
Skog er ikke statisk, men et levende dynamisk system som er i kontinuerlig utvikling. Et hovedanliggende for forvaltning av skog som skal fungere som vern mot naturfarer er at denne funksjonen opprettholdes over tid slik at det sikres kontinuitet og forutsigbarhet. Dette krever innsikt i skogens dynamikk slik at en kan forutse det framtidige skogbildet på bakgrunn av dagens situasjon og hvordan forskjellige inngrep vil påvirke dette.
Dersom skogen skal brukes aktivt som verne eller sikring mot naturfarer, er det viktig å opprettholde den generelle grunnstrukturen i skogen mest mulig stabil over tid. De viktigste egenskapene ved en slik skog vil være variasjon med hensyn til treslag, sjikting og alderssammensetning, samt muligheten for naturlig foryngelse.
Utløsende faktorer
Utløsende faktorer er type naturfare (snøskrted, steinsprang og så videre) og den reelle risikoen for at et skred kan bli utløst.
Terrengbeskrivelse
Terrengets egenskaper er helt sentrale å forstå for å kunne vurdere både de uløsende faktorene og skogens egenskaper som sikring mot disse. Figur 1 - Terrengbeskrivelse illustrerer disse begrepene:
- Løsneområdet er det området hvor et skred starter.
- Utløpsområdet/-sonen er det området hvor et skred stopper opp.
- Skredløpet er området mellom løsneområdet og utløpssonen.
- Terrenghelning angis i % (prosent) eller 0 (grader).
- Skogens lengde er lengden på skogen i skredløpet målt etter bakken.
- Avstand til skogen er avstand fra løsneområdet til der skogen starter.
- Fallhøyde brukes for å beregne blokkenergi ved steinsprang. Det er den vertikale avstanden fra der blokken løsner til det den treffer bakken og begynner å rulle.
Sjikting og Skogtilstand
Bestandsskogbruket der et større skogområde avvirkes, medfører at vernfunksjonen forsvinner fra den ene til den neste dagen. Avhengig av jordsmonn og treslag vil liknende dramatiske endringer også inntreffe for skog som ikke avvirkes. Fordi det er vesentlig å ha kontroll på skog som har funksjon mot skred og flom, medfører dette at slik skog vanligvis må stelles aktivt. Skog som har mulighet til å beholde en struktur over tid forutsetter at skogbildet er variert nok i det aktuelle området. Definisjonen av bledningshogst er ganske dekkende for et slikt skogbilde:
[Bledningskog er] …. bygd opp av … enkeltrær, klynger og holt, mer unntaksvis av småbestand … . Alle kategorier av trær – fra frøplanter til tømmertrær – er blandet sammen, selv på et mindre areal. Bledningsskogen er da både fleraldret og fleretasjet. Likevel er det store muligheter for variasjon innen denne typen. … [Det skilles mellom to hovedkategorier:] stammevis bledningskog og klyng- eller holtvis bledningskog. (Knut Skinnemoen (1969), Skogskjøtsel, Oslo, Landbruksforlaget, side 478-479.)
Målet med denne type skogbruk er å drive produksjon av tømmer. På grunn av at metoden både gir mindre volumutbytte og fordi driftskostnadene blir høyere, er det bare unntaksvis at skog blir drevet etter disse prinsippene. Det nærmeste vi kommer er fjellskogen som ofte blir drevet etter liknende prinsipper. Bledningshogst krever nok mer kompetanse og er i større grad avhengig av naturgitte forhold enn bestandsskogbruket. Når skog i tillegg skal brukes som vern mot naturfarer, krever dette.
Treslag
Rotsystem og forankring er en viktig faktor. Treslag med dyp forankring gir mer stabilitet, og treslag i blanding kan ofte utnytte jordsmonnet bedre enn trær i monokulturer. Utviklingen av rotsystemet er i stor grad avhengig av jordsmonnet. Den andre faktoren er treslagenes evne til å forynge seg naturlig. Dette er nødvendig for å oppnå fleraldret/fleretasjet skog. Det er også viktig for å redusere kostnadene ved eventuelle plantekostnader. Disse faktorene innebærer at treslag som ikke har en funksjon i tradisjonelt skogbruk, kan ha egenskaper som egner seg godt mot naturfarer.
Jordsmonn (løsmasser)
Som nevnt ovenfor, så er jordsmonnet av betydning for jordforankring og treslagets mulighet til å utvikle rotsystemet og har derfor alltid innvirkning på skogens egenskaper som vern. Når det gjelder jordskred spesielt, så vil jordsmonnet også være en utløsende faktor. Siden vi mener at denne variabelen alltid bør være med, har vi valgt å plassere den under skogens egenskaper.
Skogens plassering i forhold til løsneområdet og type skred
Dette varierer mellom skredtyper. I dagens faresonekartlegging blir løsneområdet identifisert ut ifra nåsituasjonen, det vil si den skogen som er der på kartleggingstidspunktet. Det tas ikke hensyn til hvordan skredutsattheten ville vært dersom skogen blir fjernet. Det betyr at det kan være mulige løsneområder inni skogen som ikke fremgår av faresonekartene. Også eventuelle åpne områder i skogen, kan derfor være av betydning for skredsikringen.