Om tvangsmulkt
Skogbrukslova, bærekraftforskriften, landbruksveiforskriften og skogfondforskriften bruker begrepet tvangsmulkt. Enkelte andre lover bruker begrepet tvangsgebyr. Disse begrepene betyr det samme. I denne veilederen bruker vi tvangsmulkt som begrep.
Tvangsmulkt kan som beskrevet i forvaltningsloven § 51 ilegges for å sørge for at en lov, forskrift eller et vedtak (for eksempel pålegg), følges. Det skal brukes som et oppfyllelsespress. I dette ligger det at det må være mulig å følge loven, forskriften eller vedtaket. Tvangsmulkt kan ikke ilegges dersom det er umulig med etterlevelse og årsaken til dette ikke ligger hos den ansvarlige. Hvem som er ansvarlig, og dermed kan ilegges mulkt, må avgjøres konkret ut fra hvilket lovverk det er tale om og ordlyden i den aktuelle bestemmelsen. Forvaltningsorganet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt. Hva som kan kjennetegnes som særlige tilfeller vil variere fra ulike typer regelverk. Et eksempel på at gebyret kan reduseres eller frafalles kan være i tilfeller hvor årsaken til overtredelsen i liten grad skyldes den ansvarlige, og ligger i grenseland for hva som er innenfor dennes kontroll. Vurderingen må gjøres med tanke på formålet med mulkten, nemlig i hvilken grad den bidrar til oppfyllelse.