Rundskriv 2022-63 UTGÅTT

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd – forvaltningsansvar og saksbehandling

Dødsbo, konkursbo, fellestiltak, trekk i tomme søknader, dyrevelferdssaker fra Mattilsynet og driftsfellesskap er tilfeller som krever særlig behandling. Under finner du informasjon om hvordan disse tilfellene skal behandles. 

Trekk for levering etter søknadsfristen i tomme søknader

Etter at det er innført trekk ved for sen levering av søknad (som omtalt i kapittel 1.2) kan det skje at enkelte foretak leverer en tom søknad etter fristen. Foretak som har levert tomme søknader etter søknadsfristen ved del 1 får et trekk for sent levert søknad. Dette trekket vil bli overført til del 2 hvis det ikke er noe å trekke i del 1.  

Foretakene dette gjelder kan velge å trekke søknaden sin for å unngå trekk i tilskuddet. Det er ikke en teknisk løsning i eStil PT for at søkere kan trekke en søknad. For å unngå trekk i tilskuddet i disse tilfellene må det løses enten ved at statsforvalteren registrerer en dispensasjon fra søknadsfristen, eller ved at kommunen velger «Hent søknad» og endrer mottatt dato til 15.3. Før kommunene gjør endringer i søknaden må kommunen kontakte foretakene det gjelder, og be foretaket sende en skriftlig beskjed om at det trekker søknaden sin. Hvis søker har oppgitt dyr i søknaden som ikke gir tilskudd ved del 1, men som ligger til grunn for maksrefusjon av avløserutgifter eller maksavgrensning grovfôr, er ikke søknaden tom. Hvis foretak i slike tilfeller ønsker å trekke søknaden sin, må antall dyr settes til 0. 

Dødsbo  

Hvis innehaver av et enkeltpersonsforetak (ENK) dør etter foretaket har søkt om tilskudd, kan tilskuddet utbetales til foretakets dødsbo, så fremt foretaket oppfyller de øvrige vilkårene for å motta tilskudd. Det er en forutsetning for å utbetale tilskuddet til foretakets dødsbo, at dødsboet er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for utbetaling. 

Der innehaver av et ENK dør før søknadsdato, kan dødsboet velge å fortsette jordbruksvirksomheten. Dødsboet kan søke og få utbetalt tilskudd så fremt vilkårene for å motta tilskuddet etter forskriften er oppfylt. Av relevante vilkår kan det nevnes at dødsboet må være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon på søknadstidspunktet. Det er en forutsetning for å kunne registrere søknad og utføre utbetaling av tilskuddet at foretakets dødsbo er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for søknad og utbetaling. Hvis dødsboet inngår avtale med andre om å stå for den daglige driften må det være klart at det er dødsboet som er ansvarlig for driften av virksomheten. Se blant annet vilkåret om disponering i kommentarer til regelverket for produksjons- og avløsertilskudd. Hvis dyr og eventuelt driftsmidler selges til et annet foretak, er ikke dødsboet, men ny eier rett subjekt til å søke om produksjonstilskudd. 

Tilgangen til å logge seg på via Altinn blir stengt for foretak som får påtegnelsen dødsbo i Enhetsregisteret. Saksbehandler må derfor registrere dødsboets søknad i eStil PT på vegne av dødsboet. Se Forberedende arbeid og hendelser før saksbehandling – Søknad på papir, for beskrivelse av hvordan man går frem i slike tilfeller. 

Konkursbo 

Hvis det åpnes konkurs i et foretak etter at foretaket har søkt om tilskudd, skal tilskuddet likevel utbetales til foretaket som søkte om tilskuddet, så fremt foretaket oppfyller de øvrige vilkårene for å motta tilskudd. Det er en forutsetning for å utbetale tilskuddet til foretakets konkursbo at konkursboet eller foretaket som søkte er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for utbetaling. 

Der det blir åpnet konkurs i et foretak før søknadsdato, kan konkursboet velge å fortsette jordbruksvirksomheten. Konkursboet kan søke og få utbetalt tilskudd så fremt vilkårene for å motta tilskuddet etter forskriften er oppfylt. Av relevante vilkår kan nevnes at konkursboet må være registrert i Enhetsregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon på søknadstidspunktet. Det er en forutsetning for å kunne registrere søknad og utføre utbetaling tilskuddet at foretaket eller foretakets konkursbo er registrert i Enhetsregisteret på tidspunktet for søknad og utbetaling.  

Hvis konkursboet inngår avtale enten med innehaver/deltaker i selskapet som er konkurs eller andre om å stå for den daglige driften, må det være klart at det er konkursboet som er ansvarlig for driften av virksomheten. Se blant annet vilkåret om disponering i gjeldende kommentarrundskriv. Hvis dyr og eventuelt driftsmidler selges til et annet foretak, er ikke konkursboet, men ny eier rett subjekt til å søke om produksjonstilskudd. 

Som for dødsbo, vil ikke et konkursbo ha tilgang til å logge seg på eStil PT via Altinn. Saksbehandler må derfor registrere konkursboets søknad i eStil PT på vegne av konkursboet etter fremgangsmåten som er beskrevet Se Forberedende arbeid og hendelser før saksbehandling – Søknad på papir . 

Fellestiltak – areal i jordsameie (brukssameie)  

I flere fylker finnes det arealer som er i brukssameie, satt sammen av hele eller deler av forskjellige landbrukseiendommer. Sameiene er gjerne organisert som beitelag eller fôrdyrkingslag. Sameiene har ikke egne matrikkelnummer. Sameiene er derfor registrert i en egen database i Landbruksdirektoratet utenfor Landbruksregisteret, under benevnelsen Fellestiltak. Statsforvalteren har ansvar for å oppdatere databasen ved endringer i fellestiltakene, som for eksempel endringer i leieforhold, arealstørrelse eller hovednumre. Opplysningene i databasen er tilgjengelig for statsforvalteren i menylinjen i eStil PT og brukes til å kontrollere arealopplysningene i de tilfeller hvor foretak oppgir å disponere areal i et fellestiltak. 

Fellestiltakene får opprinnelig AK-sone automatisk basert på hovednummeret. Dersom sonen ikke er riktig, kan sonen overstyres i redigeringsvinduet. Statsforvalteren må spesielt være oppmerksom på kommuner med to AK-soner og sørge for at fellestiltakene i slike tilfeller får korrekt AK-sone. 

Endringer i fellestiltakene skal registreres senest innen søknadsskjemaet åpner for foretakene 1. mars og 1. oktober. 

Alle fellestiltakene i databasen er tildelt kunstig gårdsnummer = 88888. Beitelagene er tildelt bruksnummer = 1 og fôrdyrkingslagene har bruksnummer = 2. Festenummer er en fortløpende nummerering av fellestiltakene fra null og oppover innen kommunen. Databasen illustrerer disse sameiene som leieforhold, og viser hvem som leier ut areal til det enkelte fellestiltak og hvor stort areal den enkelte leier ut. Disse kunstige gårdsnumrene skal ikke registreres i Landbruksregisteret.  

Dyrevelferdssaker fra Mattilsynet 

Der kommunen mottar kopi av vedtak fra Mattilsynet som er omfattet av avtalen «Rutiner for utveksling av informasjon mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen i saker om dyrevelferd», punkt 3 a – d, skal det vurderes om foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon jf. forskriften § 2. Se kommentarer til § 2 Grunnvilkår. 

Hvis saksbehandler kommer til at foretaket ikke driver vanlig jordbruksproduksjon, skal tilskuddet til det aktuelle dyreslaget avslås. Hvis saksbehandler kommer til at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon, tross oversendelsen fra Mattilsynet, må saksbehandler skriftliggjøre denne vurderingen. I slike tilfeller skal ikke saksbehandler vurdere om saken kan medføre avkorting etter § 11 første ledd. 

Når saksbehandler mottar en oversendelse fra Mattilsynet i tråd med rutinen punkt 3 bokstav a til d, skal det gå klart frem av oversendelsesbrevet fra Mattilsynet hvilken bokstav i rutinens punkt 3 (a, b, c og/eller d) saken er omfattet av. Hvis dette ikke går klart frem, eller saksbehandler er i tvil om hvilket punkt saken gjelder, bør saksbehandler ta kontakt med Mattilsynets lokalkontor for å oppklare dette.  

Dersom utfallet av en sak Mattilsynet har sendt melding om, blir endret i klagesaksbehandling, i retten e.l., eller det skjer en annen utvikling i saken som det er relevant for landbruksforvaltningen å kjenne til, skal Mattilsynet sende informasjon om dette til kommunen og statsforvalteren som tidligere har fått melding om den aktuelle saken. Det må i slike tilfeller gjøres en ny vurdering av hvordan endringen i Mattilsynets sak påvirker vedtaket om produksjonstilskudd. Dersom f.eks. et foretak får medhold i retten i en dyrevelferdssak hvor kommunen har avslått tilskuddsutbetalingen på grunn av brudd på dyrevelferdsregelverket, må kommunen vurdere om dette påvirker deres opprinnelige vedtak. Dersom kommunen kommer til at deres vedtak ikke skal endres, må denne vurderingen skriftliggjøres. Vurderingen skrives i saksbehandlers kommentarfelt i seksjon «Behandling» og vises ikke i vedtaksbrevet.

Driftsfellesskap 

Hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap skal hvert foretak levere hver sin søknad. Foretakene må i søknaden oppgi:  

• at de er i driftsfellesskap  
• hvilke foretak de er i driftsfellesskap med  

Foretakene vil da få utbetalt det samme som de ville fått om de sendte én felles søknad. Unntaket er bunnfradrag, da det alltid trekkes ett bunnfradrag per innlevert søknad. 

Det er kun i tilfeller der foretakene kan oppnå mertilskudd ved å søke separat, at det er nødvendig å opplyse om driftsfellesskap. Det vil si at hvis to eller flere foretak er i driftsfellesskap i minst én av de følgende produksjonene, skal det krysses av for driftsfellesskap i søknaden: 

• husdyrproduksjon (alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon) 
• grovfôrproduksjon 
• frukt-, bær- og grøntproduksjon (hvor foretakene søker distriktstilskudd for frukt, -bær og grøntproduksjon) 
• produksjon av matpotet i Nord-Norge (hvor foretakene søker distriktstilskudd for matpotet i Nord-Norge) 

Når foretak går fra to eller flere foretak i driftsfellesskap til ett fellesforetak 

Der foretak i driftsfellesskap (foretak A og B) har opprettet et fellesforetak (foretak C) som de søker gjennom, skal de ikke oppgi at fellesforetaket (C) er i driftsfellesskap med foretakene som i utgangspunktet utgjorde driftsfellesskapet (A og B).  

I et slikt tilfelle er ikke fellesforetaket C lenger ett av flere foretak i et driftsfellesskap, men et nytt foretak som ikke er i driftsfellesskap.  

Hvis dette skjer mellom to registreringsperioder i et søknadsår vil driftsfellesskapet (foretak A og B) måtte søke i del 1 og fellesforetaket (foretak C) søke i del 2. Søknadene behandles separat, slik som søknader behandles når foretak starter opp eller avslutter driften mellom to registreringsperioder. 

Der søker har oppgitt driftsfellesskap i søknaden 

Ved saksbehandling av driftsfellesskapssøknaden, må saksbehandler undersøke om det er overenstemmelse mellom foretakenes driftsfellesskapserklæringer.  

Det er overensstemmelse når: 

• alle foretak i driftsfellesskapet som har krysset av for at det er i driftsfellesskap, har oppgitt hverandre i søknaden  

Det er uoverensstemmelse når: 

• Et foretak har oppgitt å være i driftsfellesskap med et foretak som ikke søker om tilskudd. I slike tilfeller søker ikke foretakene om tilskudd til samme produksjon, og foretakene er derfor per definisjon ikke i driftsfellesskap.  
• Et eller flere av foretakene har krysset av for at foretaket er i driftsfellesskap, mens et eller flere av de foretakene som er oppgitt har krysset av for at det ikke er i driftsfellesskap. Eksempel: Foretak A har krysset av for at foretaket er i driftsfellesskap med foretak B, mens foretak B har krysset av for at det ikke er i driftsfellesskap. 
• Alle foretakene har krysset av for driftsfellesskap, men hvert av foretakene har ikke oppgitt de andre foretakene i driftsfellesskapet. Eksempel: Foretak A oppgir driftsfellesskap med foretak B og C, foretak B oppgir driftsfellesskap med foretak A og C, mens foretak C kun oppgir driftsfellesskap med foretak A. 

Der foretak A har oppgitt driftsfellesskapet med andre foretak, uten at de andre foretakene har oppgitt å være i driftsfellesskap med foretak A, vil saksbehandler få en stoppmelding i søknaden. Søker skal kontaktes før avkrysningen eventuelt endres. Dersom det etter innledende undersøkelser er uklart hvorvidt det foreligger driftsfellesskap, eller hvem som inngår i driftsfellesskapet bør saksbehandler plukke ut foretakene til risikobasert kontroll og hente inn flere opplysninger. 

Framgangsmåte ved mistanke om driftsfellesskap 

Landbruksdirektoratet anbefaler følgende rutiner ved mistanke om driftsfellesskap som ikke er opplyst om på søknadsskjema: 

• Undersøk om det ville gitt en merutbetaling å ikke oppgi driftsfellesskapet i søknadene. Hvis det ikke er tilfellet trenger ikke saksbehandler å gjøre ytterligere undersøkelser, siden foretakene ikke trenger å oppgi driftsfellesskap hvis dette ikke fører til en merutbetaling.  
• Gjøre nødvendige forberedelser før en risikobasert kontroll som å sjekke eierforhold og vurdere om kontrollen skal varsles. 
• Gjennomføre stedlig kontroll. Ved stedlig kontroll må kommunen dokumentere alle forhold hvor bevis kan forspilles på et senere tidspunkt. Kommunen bør blant annet registrere hvor ulike individer er oppstallet, individmerker og informasjon om samarbeid, produksjon og driftsopplegg. 
• Hent inn relevant dokumentasjon 

Innhentning av relevant dokumentasjon 

For å klargjøre fakta i saken, og for å kunne vurdere om foretakene har felles økonomi og driftsopplegg, bør saksbehandler innhente følgende dokumentasjon: 

• næringsoppgaver og regnskaper 
• dyreholdjournal som viser når dyr er født  
• rapporter over dyr som er meldt inn til Husdyrregisteret  
• rapporter fra husdyrkontrollene 

Dette er dokumentasjon som foretaket plikter å ha tilgjengelig etter lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring § 13, forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv § 18, og forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe § 10. 

For foretak med husdyrproduksjon bør dokumentasjon på avregninger for melkeleveranser og/eller levering av dyr til slakt, og regnskapsbilag som viser når dyr er kjøpt og/eller solgt, hentes inn sammen med regnskapet. Saksbehandler kan innhente utskifter av foretakenes bankkontoer for å kontrollere regnskapsopplysningene.  

Vedtak om driftsfellesskap 

En gjennomgang av den vurderingen som må gjøres for å konstatere eller avkrefte driftsfellesskap finner du i kommentarer til regelverket om produksjons- og avløsertilskudd i jordbruket § 7. Dersom saksbehandler skal omgjøre et vedtak som allerede er fattet, må det også tas hensyn til forvaltningslovens regler om omgjøring.  

Hvem behandler søknaden hvis foretakene i driftsfellesskapet har driftssenter i ulike kommuner? 

Hvis foretakene i driftsfellesskapet har sine driftssentre i ulike kommuner, vil alle foretakene i driftsfellesskapet automatisk settes til behandling i samme kommune. Kommunen som velges som saksbehandlende kommune er den kommunen der foretaket med størst beregnet tilskuddsutbetaling har driftssenteret sitt. I de tilfellene eStil PT endrer saksbehandlende kommune i forbindelse med driftsfellesskapssaker, vil det framgå av søknadens hendelseslogg, som er tilgjengelig for saksbehandler inne i søknaden i eStil PT. 

Hvis søknaden skal behandles av en annen kommune enn den systemet velger ut, må kommunene kontakte Landbruksdirektoratet for å få endret saksbehandlende kommune. 

Driftsfellesskap mellom foretak i melkeproduksjon skal meldes til Landbruksdirektoratet     

Et driftsfellesskap mellom foretak med melkeproduksjon, vil kunne utløse overproduksjonsavgift, jf. forskrift om kvoteordningen for melk § 7. Kopi av endelig vedtak om driftsfellesskap mellom foretak med melkeproduksjon må derfor oversendes Landbruksdirektoratet ved seksjon produksjonsregulering.