§ 10 Tilbakekreving og renter mv.
§ 10
Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan dette kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder for differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 9.
Kilde: Forskrift om tilskudd til veterinærreiser (lovdata)
Kommentar til bestemmelsen
Bestemmelsen regulerer tilbakebetaling der utbetaling har skjedd i strid med vilkårene. Hovedregelen er at forvaltningen skal kreve tilbake tilskudd som foretaket har fått etter en feilutbetaling, men regelen er en «kan»-bestemmelse». Det betyr at forvaltningen må vurdere om de skal kreve tilbakebetaling og hvor mye som skal kreves tilbake.
Hvorvidt tilbakebetaling skal kreves i det enkelte tilfellet, vil avhenge av en helhetsvurdering av konkrete omstendigheter og hensynet til rimelighet. Momentene i læren om conditio indebiti vil være av betydning. Dette innebærer at det kan tas hensyn til grad av skyld hos mottaker, feilens art, beløpets størrelse og hvor lang tid som har gått siden feilutbetalingen skjedde. Aktsom god tro om en feilutbetaling av tilskudd vil sjelden foreligge siden foretaket plikter å sette seg inn i regelverket for tilskudd det søker om. Aktsomhetskravet til foretak som tilbyr veterinærtjenester er strengt i og med at de som selvstendig næringsdrivende regnes som en profesjonell aktør.