Rundskriv 2021/32 UTGÅTT

Forskrift om tilskudd til veterinærreiser – kommentarer til regelverk

Første ledd: Satser og tilskuddstak

Satser og tilskuddstak for beregning av reisetilskudd fremgår av tabell 8.2 i jordbruksavtalen. Satsene for 2020 fremgår av jordbruksavtale (2019-2020), mens satsene for 2021 fremgår av jordbruksavtale (2020-2021).

Tabell 8.2 Satser – Tilskudd veterinærreiser

	Sats 2020	Sats 2021
Tilskudd ved bruk av eget fremkomstmiddel	12,07 kr per km	13,57 kr per km
Tilskudd for reise og ventetid ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel	320 kr per time	320 kr per time
Tilskuddstak ved bruk av leid skyssbåt	110 kr per km	110 kr per km
Tilskuddstak for «andre kostnader» ved bruk av leid skyssbåt	2 000 kr per reise	2 000 kr per reise

Satser og tilskuddstak gjelder for reiser som er påbegynt i det kalenderåret de gjelder for.

Satsen for reisetilskudd per km ved bruk av eget fremkomstmiddel er en god del høyere enn statens reiseregulativ, fordi denne satsen er tenkt å kompensere for veterinærens kostnader ved bruk av tid til transport, i tillegg til kostnadene knyttet til bruk av fremkomstmidlet.

For utlegg som knytter seg til reiser med leid skyssbåt, kan det kun utbetales tilskudd opp til tilskudd-stakene:

• Det gis inntil 110 kroner i tilskudd per fakturerte kilometer ved bruk av leid skyssbåt. Distansen det kan gis tilskudd til, kan også inkludere distansen skyssbåten må kjøre til og fra stedet der veterinæren plukkes opp før og leveres etter utført oppdrag.
• Det gis inntil 2 000 kroner for andre fakturerte kostnader per båttur.  Med «andre kostnader» menes hovedsakelig båtens oppstartskostnad og ventetid, men også andre kostnader på skyssbåtforetakets faktura som ikke er å betrakte som kostnad per kilometer. 

Bruk av beredskapsfartøy som følge av koronapandemien

I fotnote til tabell 8.2 i jordbruksavtale (2020-2021) står det at «I tilfeller der det er nødvendig å bruke beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader pga. koronaepidemien er tilskuddstak for «andre kostnader» per reise ved bruk av leid skyssbåt kr 15 000».

Tilskuddstaket for såkalte «andre kostnader» per reise ved bruk av leid skyssbåt er hevet fra 2 000 kroner til 15 000 kroner per reise, for de tilfellene der veterinæren, på grunn av koronapandemien må benytte beredskapsfartøy og dette medfører ekstraordinære kostnader. Det er altså bare i den grad kostnadene til slik skyss har økt som følge av koronapandemien, for eksempel fordi fergen ikke lenger går på kveldstid og veterinæren derfor må leie fergen for å komme seg til og fra rekvirenten, at det økte tilskuddstaket skal gjelde. For øvrig vil det ordinære tilskuddstaket for «andre kostnader» på 2 000 kroner per reise med leid skyssbåt fortsatt gjelde.

Det er bare bestemmelsen om tilskuddstaket for «andre kostnader» ved bruk av leid skyssbåt som er endret. For reiser med leid skyssbåt hvor det økte tilskuddstaket kommer til anvendelse, gis det i tillegg reise- og ventetidstilskudd etter gjeldende sats og tilskudd for reiste kilometer opp til tilskuddstaket per km ved bruk av leid skyssbåt. Her er det ikke gjort noen endringer.

Veterinærene må  informere statsforvalteren om reiser de eventuelt mener omfattes av det økte tilskuddstaket for ekstraordinære «andre kostnader». Statsforvalteren må, for hver enkelt reise veterinærene har angitt, vurdere nærmere om det økte tilskuddstaket kommer til anvendelse eller ikke.

Statsforvalteren må orientere de veterinærene det er sannsynlig at kan bli berørt av det hevede tilskuddstaket om endringen og retningslinjene her. Videre må statsforvalteren holde Landbruksdirektoratet oppdatert om bruken av det hevede tilskuddstaket. 

Rekvirentskyss

At rekvirent skysser veterinær i rekvirentens kjøretøy eller båt, vil være en aktuell løsning dersom dette er det mest hensiktsmessige reisealternativet. Rekvirenter fakturerer som regel ikke veterinæren for skyss. Dette henger sammen med at rekvirenter må ha løyve for å drive persontransport dersom de skal fakturere veterinæren for skyss med motorvogn. Det er derfor kun aktuelt at rekvirenter fakturerer for skyss med båt.

Dersom rekvirent fakturerer veterinæren for slik skyss, kan det gis tilskudd per reiste kilometer opp til satsen per kilometer for reise med veterinærens eget fremkomstmiddel. Reisen som rekvirenten kan fakturere veterinæren for, og som dermed kan gi grunnlag for tilskudd, kan også inkludere den distansen han må reise for å komme til og fra stedet der han henter/slipper av veterinæren. 

Det er ikke gitt en egen sats for reise- og ventetid ved bruk av rekvirentskyss, men rekvirentskyss fungerer på samme måte som leid skyss. Det gis derfor tilskudd etter satsen for reise og ventetid på samme måte som ved bruk av leid skyss og rutegående transportmiddel. 

Andre ledd: Utgangs- og endepunkt for reisen

Andre ledd første punktum – reiser som ledd i vakttjeneste

Som hovedregel er det faktisk utgangs- og endepunkt for reisen som skal føres opp i søknaden, og som skal legges til grunn ved beregningen av reisetilskuddet. Dette er også mest hensiktsmessig fordi den elektroniske søknadsløsningen legger opp til at veterinæren skal legge inn reisen ved å registrere geografisk posisjon for utgangspunktet, alle besøkspunktene og endepunktet for reisen. For reiser som er foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten, som kommunen har plikt til å organisere i henhold til dyrehelsepersonelloven § 3 andre ledd, vil det alltid være faktisk utgangs- og endepunkt for reisen som skal føres opp i søknaden. 

Med reise foretatt som ledd i den veterinære vakttjenesten menes følgende:

1. Reisen er foretatt utenom ordinær arbeidstid. Dette punktet er oppfylt dersom reisen inneholder minst ett besøk som er foretatt utenfor ordinær arbeidstid. Det stilles ikke krav om at dette er besøk som inngår i reiseruta det blir gitt tilskudd for. Det kan altså også være besøk som er nærmere utgangspunktet enn 40 km. 
2. Reisen må være foretatt av veterinær som
   1. har avtale med en eller flere kommuner om å delta i den kommunale, kliniske veterinærvakten, og som
   2. har slik vakt på det tidspunktet minst ett av besøkene på reisen er foretatt, og
   3. dette besøket er til rekvirent innenfor det geografiske ansvarsområdet for den kommunale vakttjenesten.      

Andre ledd andre punktum – reiser utenom vakttjenesten 

For reiser som er foretatt utenom vakttjenesten, gjelder ikke hovedregelen fullt ut. Prinsippet om at reiseutgiftene må være nødvendige gjelder fortsatt. For slike reiser skal derfor avstanden fra det nærmeste tilgjengelige veterinærforetaket legges til grunn ved beregningen av tilskuddet hvis dette klart gir et lavere tilskuddsbeløp enn det faktiske utgangs- eller endepunktet for reisen. I så fall skal forretningsadressen til det nærmest beliggende veterinærforetaket som hadde tilgjengelig veterinær for oppdraget, legges til grunn som utgangs- og endepunkt for reisen, også hvis det er forretningsadressen til foretaket som veterinæren utfører oppdraget på vegne av.

Som forretningsadresse regnes vanligvis adressen foretaket er registrert med i Brønnøysundregisteret. For at veterinærforetaket skal anses tilgjengelig, må veterinæren/-e som jobber for foretaket ha hatt anledning til å utføre det konkrete oppdraget og vanligvis tilby den typen tjenester rekvirenten har behov for. Rene smådyrklinikker kan man derfor se bort fra i denne sammenhengen.

Regelen i andre ledd andre punktum om at avstanden fra nærmeste tilgjengelige veterinærforetak skal legges til grunn, har som formål å hindre misbruk av tilskuddsordningen. Det er ikke hensikten at veterinærene eller forvaltningen skal måtte finregne eller -måle for å være sikre på om et veterinærforetak har fast kontorsted nærmere rekvirenten enn det faktiske utgangspunktet for reisen eller ikke. Der forskjellen er liten, kan faktisk utgangs- og endepunkt uansett legges til grunn ved beregningen av tilskuddet.

Veterinærer som søker om tilskudd for reiser som er foretatt utenfor den veterinære vakttjenesten, er selv ansvarlige for å overholde bestemmelsene om nærmeste tilgjengelige veterinærforetak når de fører opp utgangs- og endepunkt for reisene i søknaden.

Både nærmeste og ikke nærmeste veterinær for besøk på ruta det blir gitt tilskudd til

Dersom det, for en reise, inngår mer enn ett besøk i ruta det blir gitt tilskudd til, kan nærmeste tilgjengelige veterinærforetak være ulikt for disse besøkene. Spørsmålet blir da hvilket utgangs- og endepunkt som skal velges for slike reiser. Dersom veterinæren som har foretatt reisen, er nærmeste tilgjengelige veterinær for ett av besøkene på reisen, kan faktisk utgangs- og endepunkt brukes i tilskuddsberegningen hvis dette ikke fører til at tilskuddet blir betydelig høyere enn om kontorstedet til nærmeste tilgjengelige veterinær for de andre besøkene blir brukt som utgangs- og endepunkt. I tvilstilfeller er det statsforvalteren som bestemmer hvilket utgangs- og endepunkt som skal legges til grunn for slike reiser.

Dispensasjon fra regelen om nærmeste tilgjengelige veterinærforetak

Selv om det finnes tilgjengelig veterinær med relevant kompetanse som har fast kontorsted klart nærmere enn det faktiske utgangspunktet for reisen, er det likevel mulig for statsforvalteren å dispensere fra regelen i andre ledd andre punktum. En forutsetning for slik dispensasjon må være at det er omstendigheter som gjør det plausibelt at nærmeste veterinær ikke ble benyttet, eller som tilsier at det uansett bør gis tilskudd beregnet på grunnlag av det faktiske utgangs- og endepunktet for reisen, jf. § 7 andre ledd.

Dette kan være tilfellet dersom geografien og infrastrukturen gjør at en noe lengre reisevei gir lavere tilskuddsutbetaling. Hvis nærmeste veterinær for eksempel må bruke ferje på vei til rekvirent, mens veterinæren som bor lenger unna, kan komme seg til rekvirenten uten bruk av ferje, kan det å benytte seg av veterinæren som bor lengre unna gi lavest tilskuddsutbetaling. Statsforvalteren kan også vurdere å gi dispensasjon dersom nærmeste tilgjengelige veterinær hadde en god grunn for ikke å påta seg oppdraget.

Vanligvis skal det ikke gis dispensasjon hvis det er rekvirent som «er skyld» i at en annen veterinær enn den nærmeste veterinæren blir tilkalt. Dette gjelder f.eks. hvis rekvirent av en eller annen grunn ønsker å benytte seg av annen veterinær enn den nærmeste veterinæren. Hvis statsforvalteren gir dispensasjon fra regelen om nærmeste, tilgjengelige veterinær, skal tilskuddet beregnes ut fra faktisk utgangs- og endepunkt for reisen.

Tredje ledd: Reisen skal foretas på den mest hensiktsmessige måten

Beregningen skal ta utgangspunkt i at reisen skal foretas på den mest hensiktsmessige måten. Hva som er den mest hensiktsmessige måten å utføre en reise på, vil kunne variere. Om dette kriteriet er oppfylt for den aktuelle reisen, må baseres på en helhetsvurdering av oppdragets art, veterinærtilbudet i området og kostnadene over tilskuddsordningen. Ofte vil den raskeste reisemåten være den mest hensiktsmessige, men dersom kostnadene ved den raskeste reisemåten er svært høye, vil det ikke nødvendigvis være slik. 

I vurderingen av hva som er den mest hensiktsmessige reisemåten, må det bl.a. tas hensyn til kostnadene med at veterinær ikke er tilgjengelig for nye oppdrag så lenge vedkommende er på reise. I tillegg må det tas hensyn til at reisemåten skal være forenlig med hvor akutt oppdraget er. Det raskeste reisealternativet vil i størst grad være forenlig med disse hensynene, og i mange tilfeller også være det korteste reisealternativet. Karttjenesten som er integrert i søknadsløsningen er derfor programmert til å ta utgangspunkt i at det er raskeste reisemåte som legges til grunn ved beregning av reisetilskudd. Tilskuddet beregnes etter raskeste rute fra oppgitt utgangspunkt til oppgitt endepunkt for reisen, via besøkene som karttjenesten har plukket ut til å inngå i beregningen, og i den rekkefølgen disse besøkene er oppgitt.   

Å sette noen eksakt grense for hvor mye lenger tid det er rimelig å kreve at veterinæren skal bruke på reise ved å velge en rimeligere reiserute, er vanskelig. Dersom kostnadene ved raskeste rute er svært høye, og det finnes en rimeligere rute som er hensiktsmessig å benytte, gitt oppdragets art og tiden veterinæren blir utilgjengelig for nye oppdrag, skal den rimeligere reisemåten benyttes. I slike tilfeller påligger det veterinæren et ansvar for å endre ruteforslaget i søknaden til den rimeligere ruten. Dette følger av § 4 fjerde ledd hvor det heter at reiseutgiftene må være nødvendige. 

I tvilstilfeller avgjør statsforvalteren hva som er den mest hensiktsmessige reisemåten. Dette vil typisk gjelde tilfeller hvor statsforvalteren mener at veterinærene bør bruke en rimeligere rute enn den som foreslås i søknaden, eller i tilfeller hvor veterinærene ønsker å bruke en annen rute enn ruteforslaget i søknaden. Sistnevnte kan for eksempel være at raskeste rute går via en meget dårlig kjørevei. I slike tilfeller bør statsforvalteren inngå avtale med veterinærforetakene om hvilke alternative rutevalg som kan benyttes. Dersom det foreligger avtale med statsforvalteren om rutevalg, skal veterinæren som har utført reisen oppgi det i søknaden gjennom å markere at den “stengte veien” er godkjent av statsforvalteren.  

Fjerde ledd: Besøk og fradrag

Etter § 5 fjerde ledd skal reisetilskuddet beregnes for rekvirentbesøk oppgitt i søknad. Når en veterinær søker om reisetilskudd for en reise i Dyrehelseportalen, skal veterinæren som hovedregel oppgi alle helse- og seminbesøk på reisen. Deretter plukker karttjenesten ut det eller de besøkene som veterinæren får tilskudd for å reise til   . Dette er det eller de besøkene som gir det høyest mulige tilskuddsbeløpet for reisen. Med «rekvirentbesøk oppgitt i søknad» menes derfor besøkene på reisen som karttjenesten har plukket ut og som inngår i ruta det blir gitt tilskudd til.  

Det skal gjøres fradrag i tilskuddet med et beløp tilsvarende 40 kilometer reise med egen bil for hvert omsøkte besøk, dvs. for hvert besøk som inngår i ruta det blir gitt tilskudd til. Satsen for eget kjøretøy har økt fra 12,07 kr/km i 2020 til 13,57 kr/km i 2021. Det betyr at  

• for reiser påbegynt i kalenderåret 2020 skal det gjøres et fradrag for 482,80 kroner for hvert omsøkte rekvirentbesøk, og 
• for reiser påbegynt i kalenderåret 2021 skal det gjøres et fradrag på 542,80 kroner for hvert omsøkte rekvirentbesøk.   

Reiseopplysningene som veterinærene sender inn, går både til statsforvalteren for beregning av reisetilskudd og til Geno for beregning av refusjon. Det er derfor viktig at veterinærene inkluderer alle besøk de har hatt på hver reise for å være sikret å få utbetalt det tilskuddet og den refusjonen de har krav på. Geno gir i noen tilfeller refusjon for reiser som ikke er tilskuddsberettiget. Av den grunn kan søknadene som statsforvalteren mottar, inneholde reiser som ikke gir rett til reisetilskudd og hvor reisetilskuddet er beregnet til 0 kroner.  

En del veterinærreiser inneholder bare besøk som verken gir reisetilskudd fra statsforvalteren eller refusjon fra Geno. Dette vil typisk være reiser som bare inneholder helsebesøk og hvor beregnet tilskudd tilsvarer 40 kilometer reise med egen bil eller mindre. Dette er reiser veterinærene ikke trenger å sende inn søknad for, men hvis de gjør det, så vil tilskuddsbeløpet de søker om være beregnet til 0 kroner.