14. Terskelverdier for kontroller og rapporter om vanlig jordbruksproduksjon
I eStil PT finnes det kontroller og rapporter som gir saksbehandler informasjon om hvilke foretak det kan være aktuelt å vurdere om oppfyller grunnvilkåret om vanlig jordbruksproduksjon, basert på informasjon om foretakets produksjon. Under følger en oversikt over hvilke terskelverdier som er brukt for de ulike kontrollene. Les mer om vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon i gjeldende kommentarrundskriv.
Vanlig jordbruksproduksjon i melkeproduksjonen
Det finnes maskinelle kontroller som slår ut dersom foretaket er registrert med lavere avdrått per ku/geit enn terskelverdiene som framgår under.
| Søknadsomgang | Avdråtten per melkeku er lav | Avdråtten per melkegeit er lav |
|---|---|---|
| 2017 | < 3 800 liter | < 370 liter |
| 2018 | < 3 800 liter | < 370 liter |
| 2019 | < 3 900 liter | < 340 liter |
| 2020 | < 4 060 liter | < 347 liter |
| 2021 | < 4 100 liter | < 354 liter |
| 2022 | < 4100 liter | < 341 liter |
| 2023 | < 3900 liter | < 330 liter |
Terskelverdien tilsvarer en gjennomsnittlig melkeleveranse som er mindre enn halvparten av gjennomsnittlig årsavdrått for melkekyr/melkegeiter. Informasjon om gjennomsnittlig avdrått per årsku/årsgeit hentes fra Tines «Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen»
Vanlig jordbruksproduksjon i saueproduksjonen
Fram til og med 2019 ble det kjørt maskinelle kontroller som slo ut dersom foretaket var registrert med lavere lammeslakt per søye eller lavere gjennomsnittlig slaktevekt enn terskelverdiene. Fra og med søknadsomgangen 2020 ble informasjonen om foretakets produksjon i stedet inkludert i rapporten «Rapport om vanlig jordbruksproduksjon på sau». Her brukes terskelverdiene for å markere hvilke foretak som har hatt lave slaktetall eller lav gjennomsnittlig slaktevekt kolonne F –
«Få eller ingen lam per søye» og kolonne G – «Lav slaktevekt». Les mer om rapporten i «Beskrivelse av rapport om vanlig jordbruksproduksjon».
| Søknadsomgang | Antall lammeslakt per søye er lavt | Gjennomsnittlig slaktevekt på lam er lav |
|---|---|---|
| 2017 | < 0,91 lam/søye | < 13,7 kg |
| 2018 | < 0,91 lam/søye | < 13,7 kg |
| 2019 | < 0,63 lam/søye | < 12,8 kg |
| 2020 | < 0,63 lam/søye | < 12,98 kg |
| 2021 | < 0,62 lam/søye | < 13,08 kg |
| 2022 | < 0,59 lam/søye | < 13,04 kg |
| 2023 | < 0,59 lam/søye | < 12,93 kg |
Mer om terskelverdien for antall lammeslakt per søye
Terskelverdien for lam per søye tilsvarer en reproduksjonsgrad som er mindre enn 50 prosent av landsgjennomsnittet, etter at det er korrigert for 25 prosent påsettlam*. Tall på gjennomsnittlig antall lam per søye er hentet fra årsmeldingen om Sauekontrollen (lam om høsten). Terskelverdien tar ikke hensyn til hvilken sauerase foretaket har. Det betyr at saksbehandler selv må sjekke om foretakets reproduksjonsgrad faktisk ligger under 50 % av landsgjennomsnittet for de(n) rasen(e) foretaket har dersom det blir aktuelt.
Kontrollen teller antall lammeslakt i perioden 16. april i søknadsåret og 15. april året etter (eller dags dato hvis rapporten tas ut før 15. april året etter). Det vil si at dersom rapporten tas ut for søknadsomgangen 2020 den 10. januar 2021, vil kontrollen sjekke antall lammeslakt i Leveransedatabasen fra 16. april 2020 fram til 10. januar 2021. Kontrollperioden er valgt fordi lammene til søyene som foretakene søker om tilskudd for i mars vil klassifiseres som lam hvis de slaktes innen 15. april året etter. Etter dette vil de klassifiseres som «ung sau».
Beregning av terskelverdi:
Steg 1: Utgangspunktet for terskelverdien er gjennomsnittlig antall lam (om høsten med kopplam) per søye, hentet fra årsmeldingen om Sauekontrollen.
Steg 2: Deretter korrigeres det for at opptil 25 prosent av lammene er påsettlam. I og med at kontrollen vurderer antall lammeslakt per søye, må man ta høyde for at ikke alle lammene vil bli slakta. Ved å gange antall lam per søye med 0,75 får man antall lam som ikke er påsettlam, og som vi dermed antar at har blitt slakta.
Steg 3: Det er satt en veiledende reproduksjonsgrad på 50 prosent av landsgjennomsnittet. Tallet fra steg 2 ganges derfor med 0,50 for å finne terskelverdien.
Mer om terskelverdien for gjennomsnittlig slaktevekt på lam
Terskelverdien for gjennomsnittlig slaktevekt på lam tilsvarer en slaktevekt som er lavere enn 70 prosent av gjennomsnittlig slaktevekt på landsbasis (for lam av alle EUROP-kvaliteter). Terskelverdien tar ikke hensyn til hvilken sauerase foretaket har. Det betyr at saksbehandler selv må sjekke om foretakets slaktevekt faktisk ligger under 70 prosent av landsgjennomsnittet for de(n) rasen(e) foretaket har dersom det blir aktuelt.
eStil-PT henter slakteinformasjon for perioden fra og med 16. april i søknadsåret og fram til 15. april året etter (eller dags dato i de tilfellene der rapporten tas ut tidligere enn 15. april året etter).
Beregning av terskelverdi:
Steg 1: Antall lam og summert vekt for de slakta lammene hentes fra Leveransedatabasen. Opplysningene inneholder lam av alle EUROP-kvaliteter (inkludert leieslakt), og det er opplysninger fra forrige kalenderår som benyttes. Gjennomsnittlig slaktevekt beregnes ved å dele summert vekt på antall lam.
Steg 2: I fastsettelsesbrevet av 19.12.2014, framgår det at dersom slaktevekten på lammene er mindre enn 70 prosent av gjennomsnittet for den aktuelle rasen, er dette en indikasjon på at produksjonen ikke kan sies å være «vanlig jordbruksproduksjon». Gjennomsnittlig slaktevekt fra steg 1 ganges derfor med 0,7 for å finne terskelverdien som skal indikere at gjennomsnittlig slaktevekt er lav.
*Fra og med 2019 brukes reproduksjonsgrad på mindre enn 50 prosent av landsgjennomsnittet som terskelverdi. Før 2019 ble terskelverdien beregnet med utgangspunkt i at reproduksjonsgraden skulle være mindre enn 70 prosent av landsgjennomsnittet.