§ 2. Grunnvilkår
§ 2
«Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er registrert i Enhetsregisteret og som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller de vekstgruppene det søkes tilskudd for, slik disse gruppene til enhver tid er definert i medhold av jordbruksavtalen.
Foretak som bare søker tilskudd for bifolk er unntatt fra kravet om at produksjonen må drives på én eller flere landbrukseiendommer.»
Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Lovdata)
Oversikt over grunnvilkårene
Oppsummert må foretaket oppfylle følgende grunnvilkår for å kunne motta tilskudd
- foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen den aktuelle søknadsfristen og ved utbetaling
- foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon
- foretakets produksjon må foregå på en eller flere landbrukseiendommer (med unntak for foretak som kun søker produksjonstilskudd for bifolk)
I tillegg til grunnvilkårene som følger av forskriften § 2, er det satt egne vilkår for de enkelte tilskuddene i §§ 3 – 6 i forskriften.
Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret
For å kunne motta tilskudd etter forskriften, må foretaket som søker om tilskudd være registrert i Enhetsregisteret innen søknadsfristen og ved utbetaling.
Tilskudd kan kun utbetales til det foretaket som har søkt, og kan derfor ikke utbetales hvis foretaket slettes i Enhetsregisteret før utbetaling. Dette gjelder også i tilfeller der innehaveren av et enkeltpersonforetak dør eller det åpnes konkurs i et foretak etter at foretaket har søkt om tilskudd.
Organisasjonsform
Bestemmelsen oppstiller ingen regler om organisasjonsform, utover at foretaket må være registrert i Enhetsregisteret. Dette innebærer for eksempel at et andelslandbruk som er registrert som et foretak i Enhetsregisteret, kan søke om produksjonstilskudd, så fremt foretaket oppfyller de øvrige vilkårene etter produksjonstilskuddsforskriften. Se nærmere omtale om andelslandbruk under kommentarer til disponeringsvilkåret i § 4.
Foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon
Et grunnleggende vilkår for å kunne motta tilskudd etter forskriften, er at søker driver «vanlig jordbruksproduksjon». Vilkåret skal vurderes for hele søknadsåret under ett, og i lys av hva som er normalt for den enkelte produksjonen som vurderes.
Spørsmålet om foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon, må vurderes ut fra et jordbruksfaglig skjønn. I vurderingen skal hver enkelt produksjon holdes opp mot en god agronomisk praksis og godt husdyrhold.
For å oppfylle kravet om å drive vanlig jordbruksproduksjon, må produksjonen ha et næringsmessig preg. Leveransene fra produksjonen skal stå i samsvar med antall dyr, eller størrelsen på arealet, det søkes tilskudd for. Det må vurderes om produksjonen er for ekstensiv eller mangler næringsmessig forankring.
Ethvert avvik fra hva som regnes som vanlig, gir ikke nødvendigvis grunnlag for å avskjære tilskudd med den begrunnelse at det ikke drives vanlig jordbruksproduksjon. Det må tas høyde for ulike driftsformer og normale variasjoner i driften.
Hensyn til lokale og individuelle forhold
Lokale forhold kan være relevante i vurderingen av om foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon.
Eksempel på et slikt forhold kan være:
- lav avdrått i et sauehold som skyldes store rovdyrtap
Det kan tas individuelle hensyn, det vil si å akseptere særegne forhold hos den enkelte produsent, så lenge dette ikke bryter med hva som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift utfra et landbruksfaglig ståsted.
Vurdering av vanlig jordbruksproduksjon i husdyrproduksjon
Vurdering av produsert mengde
I tilfeller der gjennomsnittlig produksjon hos et foretak er svært lav, må det vurderes om grunnvilkåret om vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt.
Ulike husdyrproduksjoner har ulike standarder, leverer ulike produkttyper og krever ulike metoder for å vurdere hvor vanlig, god og forsvarlig driften er.
Nedenfor følger noen spesifiseringer for ulike husdyrproduksjoner, med særlig fokus på kravet om at leveransene fra produksjonen skal stå i samsvar med antall dyr.
Produksjon med melkeku
Hvis snittleveransen av melk, per melkeku, er unormalt lav, vil det kunne indikere at foretaket ikke driver vanlig jordbruksproduksjon. Melkeleveransen bør ligge på minst halvparten av gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis, for å kunne karakteriseres som vanlig. Tall for gjennomsnittlig avdrått per årsku fremgår av Tines «Statistikksamling fra Ku-og Geitekontrollen».
For produksjoner som for eksempel drives økologisk eller hvor det brukes gamle raser med lavere gjennomsnittsytelse, skal det i vurderingen tas utgangspunkt i gjennomsnittsavdrått for økologisk produksjon eller den aktuelle rasen.
Hensyn til særegne forhold
Fordi spørsmålet om et foretak driver vanlig jordbruksproduksjon beror på en skjønnsmessig vurdering, vil det være adgang til å ta hensyn til særegne forhold hos den enkelte melkeprodusent.
Eksempler på slike forhold kan være:
- Sykdom i besetningen kan forklare en lavere melkeleveranse for en periode, men lavere avdrått på grunn av dårlig stell og fôring vil aldri kunne karakteriseres som vanlig.
Når det vurderes om besetningen oppfyller kravet om vanlig jordbruksproduksjon, er det ikke adgang til å fordele totalt antall liter levert melk på et mindre antall dyr, for å oppfylle minstekravet til levert mengde.
Hvis melkeproduksjonen i besetningen er så lav at foretaket ikke oppfyller vilkårene for vanlig jordbruksproduksjon av melk, skal ikke kyrne føres opp som melkekyr i søknaden om produksjonstilskudd. Kyrne kan imidlertid føres opp som øvrig storfe.
Lokalforedlingsforetak
For lokalforedlingsforetak er det i tillegg relevant om foretaket oppnår en merinntekt av melken, selv om omregnet melkemengde ikke oppfyller det generelle minstekravet. For lokalforedlingsforetak kan det også være aktuelt å regne med melk brukt til vareprøver som ikke er rapportert inn som salg. Det forutsettes i så fall at vareprøver kan dokumenteres med regnskapsbilag.
Produksjon med ammeku og øvrig strofe
Ved produksjon med ammeku og øvrig strofe beregnes avdrått etter
- slakteleveranser
- salg av livdyr
Det må vurderes om avdråtten står i samsvar med dyretallet det er søkt tilskudd for. Slaktevekter bør vurderes opp mot gjennomsnittet for den aktuelle rasen. Hos noen foretak kan for eksempel inntekten hovedsakelig skrive seg fra livdyrsalg, mens det er levert en mindre mengde kjøtt. Det vil også være store variasjoner i antall kilo levert kjøtt, avhengig av om foretaket slakter kalver eller eldre dyr.
Produksjon der kyrne veksler mellom å være melkeku og ammeku
Hvis besetningens gjennomsnittsleveranse ligger under halvparten av gjennomsnittsavdråtten per årsku på landsbasis fordi melkekyrne veksler mellom å være melkeku og ammeku under samme laktasjon, kan produksjonen vanskelig anses å oppfylle kravet til vanlig jordbruksproduksjon som melkekyr.
Hvis bonden ønsker å la kalvene gå med kua lenger enn hva som er vanlig i en ordinær melkeproduksjon, må likevel kravet til gjennomsnittsleveranse i besetningen oppnås for å oppfylle vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon som melkekyr.
Produksjon med melkegeit
Leveranse av geitemelk som ligger under halvparten av gjennomsnittet for regionen, vil i utgangspunktet vanskelig kunne karakteriseres som vanlig jordbruksproduksjon for melkegeit.
Eksempler på forhold som kan forklare en lavere leveranse
- sykdom i besetningen
- økologisk produksjon
For foretak som driver med lokalforedling, kan et relevant moment i helhetsvurderingen være om foretaket har en merinntekt fra melken. For eksempel kan det tenkes tilfeller der lokalforedlere leverer en melkemengde som er lavere enn halvparten av regionsgjennomsnittet, men som likevel må anses å drive vanlig jordbruksproduksjon fordi foretaket får en høyere pris på produktene.
Produksjon med sau
Ved saueproduksjon beregnes avdrått etter
- slakteleveranser
- salg av livdyr
- salg av ull og skinnfeller
Det kreves en viss avdrått for at produksjonen skal kunne regnes som vanlig jordbruksproduksjon. Det må foretas en helhetlig vurdering av om sauebesetningen drives på en slik måte at omsetningen står i samsvar med dyretallet. Avdråtten kan variere fra rase til rase. Det er derfor viktig at foretakets produksjon alltid vurderes opp mot gjennomsnitt for rasen(e) foretaket har.
Vurdering av reproduksjonsgrad
Antall fødte lam er et viktig grunnlag for økonomien i saueholdet. Det klare utgangspunktet er at alle søyer som ikke skal utrangeres pares. Det er også normalt å pare alle førsteårslam, men dette varierer med driftsformen, og er ikke et krav for å oppfylle vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon. Dette betyr blant annet at hvis førsteårslam ikke pares, bør reproduksjonsgraden regnes ut på bakgrunn av antall voksne søyer i besetningen og produksjonen vurderes opp mot gjennomsnittstall for voksne søyer.
Reproduksjonsgrad lavere enn 50 prosent
Hvis reproduksjonsgraden, , dvs. antall lam i forhold til antall søyer i besetningen, er lavere enn 50 prosent av landsgjennomsnittet fra Sauekontrollen (Animalia) for den aktuelle sauerasen, kan det indikere at grunnvilkåret om å drive vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt. Hvis produksjonen ut fra et landbruksfaglig skjønn ligger innenfor de krav man kan stille til en forsvarlig og god drift, må det i den skjønnsmessige vurderingen av reproduksjonsgraden tas hensyn til forhold som kan påvirke antall fødte lam, som for eksempel alder på søyene.
Ved å se på antallet slakta lam per søye vil man få et inntrykk av om leveransene fra foretaket står i forhold til antallet dyr i besetningen. Hvis antall slakta lam per søye er lavt, må det innhentes informasjon om antall påsettlam og solgte livdyr, for å kunne vurdere om det finnes en naturlig årsak til at produksjonen fremstår som lav ut fra slakteleveransene.
Høy dødelighet
Høy dødelighet kan føre til at antall omsatte lam per søye er lav til tross for god reproduksjonsgrad (det kan man i noen tilfeller se ved at antall lam på beite er betydelig høyere enn antall slakta lam). Hvis høy dødelighet for eksempel skyldes at dyrene fôres svakt og er tynne, er dette et moment som taler til foretakets ulempe i helhetsvurderingen. Er det på den annen side forhold utenfor foretakets kontroll som har ført til høy dødelighet, for eksempel sykdomsutbrudd som er fulgt opp på en god måte, vil det normalt tale til foretakets fordel i helhetsvurderingen.
Vurdering av reproduksjonsgrad opp mot gjennomsnittlig slaktevekt
Reproduksjonsgraden må vurderes opp mot gjennomsnittlig slaktevekt.
- Hvis reproduksjonsgraden ligger rett under 50 prosent av landsgjennomsnittet for rasen, men foretaket har gode slaktevekter og god klassifisering av slaktet, indikerer dette at grunnvilkåret likevel er oppfylt.
- Hvis det produseres svært få eller ingen lam, kan dette imidlertid være nok i seg selv til å si at grunnvilkåret ikke er oppfylt.
Vurdering av slaktevekt på lam
Hvis slaktevekten på lammene er lavere enn 70 prosent av gjennomsnittet fra Sauekontrollen for den aktuelle rasen, kan det indikere at grunnvilkåret om å drive vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt.
Slaktevekten må imidlertid vurderes opp mot:
- Avdråtten per søye, da høyt lammetall naturlig vil gi noe lavere slaktevekter. Hvis for eksempel slaktevektene ligger noe under 70 prosent av gjennomsnittet, men foretaket har en høy reproduksjonsgrad, kan dette indikere at grunnvilkåret likevel er oppfylt.
- Klassifisering av slaktet. Hvis slaktevekten hos et foretak ligger rett under 70 prosent av landsgjennomsnittet for rasen, men foretaket har svært få eller ingen lam i klasse P-, P, P+, indikerer dette at grunnvilkåret likevel er oppfylt. Har foretaket derimot høy andel av lam i klasse P-, P og P+, tyder dette på at grunnvilkåret ikke er oppfylt.
- Andre forhold som kan være relevante i vurderingen av om slaktevekten er normal. som alder på søyene, genetisk variasjon i størrelse på søyene innad i rasen, alder på lam ved slaktetidspunkt, variasjoner i værforhold, samt rovdyraktivitet og annen ytre påvirkning i beiteområdene
I tillegg kan det være relevant å vurdere:
- Om foretaket har inntekter, for eksempel fra salg av ull eller skinnfeller.
Nyoppstartet produksjon
For foretak som nylig har startet opp, for eksempel med kjøttproduksjon, kan det være vanlig å ha mindre avdrått en kortere periode for å bygge opp besetningen.
Det må vurderes
- hva som er vanlig for nyoppstartede foretak innenfor den aktuelle produksjonen
- om foretaket har en realistisk plan for å øke avdråtten innen rimelig tid
Vurdering ved brudd på dyrevelferdsregelverket
Hvis Mattilsynet har stadfestet brudd på dyrevelferdsregelverket i en husdyrproduksjon, kan det stilles spørsmål ved om foretaket driver i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold, og dermed om grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt. Ethvert brudd på dyrevelferdsregelverket vil ikke innebære at grunnvilkåret ikke er oppfylt. Bruddet skal være av en viss alvorlighet for å kunne konstatere at et foretak ikke oppfyller grunnvilkåret.
Landbruksdirektoratet og Mattilsynet har inngått en avtale om utveksling av informasjon i saker om dyrevelferd (heretter omtalt som avtalen). I avtalens punkt 3 bokstav a) til e) fremgår det at Mattilsynet skal oversende saker som gjelder:
- forbud mot hold av dyr
- hel eller delvis avvikling av dyrehold.
- kronisk dårlige dyrehold: regelbrudd som vedvarer eller gjentar seg over tid trass i vedtak fra Mattilsynet, slik at uforsvarlig tilsyn, stell og/eller levemiljø påfører alle eller mange av dyrene unødige påkjenninger og belastninger (dyrevelferdsloven § 23 og § 24). Mattilsynets mål i slike saker er avvikling av dyreholdet dersom varig bedring innen kort tid ikke er et sannsynlig resultat.
- alvorlig vanskjøtsel av dyr: regelbrudd som har ført til at mange av dyrene i dyreholdet er døde eller må avlives på grunn av uforsvarlig tilsyn, stell og/eller levemiljø (dyrevelferdsloven § 23 og § 24). Til forskjell fra kronisk dårlige dyrehold er dette engangshendelser der vanskjøtselen er så alvorlig at det ikke er aktuelt å bruke opptrappende virkemidler for å rette på forholdene.
Terskelen for hvilke saker Mattilsynet skal sende til landbruksforvaltningen, er satt så høyt at det må vurderes om grunnvilkår om vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt i alle tilfeller hvor forvaltningen kommer frem til at saken er omfattet av avtalens punkt 3 a – d.
Ved alvorlige brudd
I saker som er omfattet av avtalens punkt 3 a og b vil det trolig foreligge forhold som generelt innebærer at det ikke har vært drevet vanlig jordbruksproduksjon. Det vil si at hvis bruddet på dyrevelferdsregelverket er så alvorlig at foretaket er ilagt aktivitetsforbud eller hel/delvis avvikling, vil det normalt være tilstrekkelig for å si at foretaket ikke driver i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold, og at grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt for det dyreslaget/de dyreslagene avviklingen/aktivitetsforbudet gjelder. Alle tilfeller må imidlertid vurderes konkret.
Når det gjelder avtalens punkt c og d skal også disse vurderes opp mot grunnvilkår om vanlig jordbruksproduksjon. Opplysningene fra Mattilsynets vedtak må også i disse tilfellene brukes for å vurdere om foretaket kan sies å drive i tråd med god agronomisk praksis og godt husdyrhold med det dyreslaget/de dyreslagene saken gjelder.
Det kan i noen tilfeller oppstå tvil rundt hvorvidt grunnvilkåret er oppfylt som følge av Mattilsynet sin sak alene. Denne problemstillingen er trolig først og fremst aktuell i saker omfattet av avtalens punkt 3 c og d. I tilfeller hvor det er tvil, vil det være relevant å også vurdere foretakets produksjonsomfang. Lavt produksjonsomfang sammen med et brudd på dyrevelferdsregelverket som er omfattet av avtalen, kan være en typisk sak hvor grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt.
Avtalens punkt 3 e) gjelder brudd på slakteriet og er ikke relevant i denne sammenheng. Saker som gjelder mosjonskravet (avtalens punkt 3 bokstav f og g), er kun aktuelle i vurderingen av vanlig jordbruksproduksjon dersom Mattilsynet også anser saken som omfattet av avtalens punkt 3 bokstav a) til d).
Det enkelte dyreslaget må vurderes for seg. Mange foretak med husdyr har flere ulike dyreslag i sitt husdyrhold. Det kan forekomme tilfeller der Mattilsynet for eksempel har fattet vedtak om avvikling av et storfehold, hos et foretak som også driver med sau. Hvis Mattilsynet sin sak ikke inkluderer saueholdet, eller det bare er konstatert brudd i saueholdet som ikke er av en slik alvorlighet at de er omfattet av avtalen, er det ikke grunnlag for å bruke Mattilsynet sitt vedtak til å stadfeste at foretaket sitt sauehold ikke oppfyller grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon.
Hvis man kommer til at grunnvilkåret er oppfylt, er hovedregelen også i disse tilfellene at avkorting etter § 11 ikke lenger skal benyttes i saker sendt over fra Mattilsynet. Dette fordi § 11 kun kommer til anvendelse ved grove brudd på regelverket. Se nærmere beskrivelse under kommentarer til § 11 første ledd.
Hvilke tilskudd skal avslås
Hvis et foretak ikke oppfyller grunnvilkåret for vanlig jordbruksproduksjon for en gitt husdyrproduksjon, har ikke foretaket rett på:
- husdyrtilskudd
- driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
- driftstilskudd til melkeproduksjon
- tilskudd til små og mellomstore melkebruk
- tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
- tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
- tilskudd til avløsning
Dette er tilskudd som er så tett knyttet til husdyrproduksjonen at foretaket ikke har rett på disse tilskuddene, hvis den aktuelle husdyrproduksjonen ikke oppfyller grunnvilkår om vanlig jordbruksproduksjon.
Hvis et foretak oppnår fullt avløsergrunnlag basert på en husdyrproduksjon hvor grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt, er det likevel ikke grunnlag for å avslå avløsertilskuddet.
Spesielt om beite-, areal- og kulturlandskapstilskudd
Beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd har andre formål enn husdyrtilskuddet.
- Formålet med beitetilskuddene er å pleie kulturlandskapet gjennom å få mange dyr ut på beite, samt å få en bedre utnytting av utmarksbeiteressursene.
- Formålet med areal- og kulturlandskapstilskuddet er å bidra til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål.
I tilfeller hvor det er gitt avslag på husdyrtilskuddet på grunn av at vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt, kan dyrene likevel gi grunnlag for beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd for grovfôrareal, dersom arealene er høstet eller beitet, og øvrige vilkår er oppfylt.
Vurdering av arealbaserte produksjoner
Ved arealbaserte produksjoner er det vanskelig å fastsette krav til gjennomsnittlig avling som utgangspunkt for vilkåret om at foretaket driver vanlig jordbruksproduksjon. Planteproduksjon varierer i større grad fra år til år og etter lokale forhold, enn husdyrproduksjon. Hvis avlingsnivået i vesentlig grad skiller seg negativt ut fra tilsvarende produksjoner i tilsvarende områder, kan det være et tegn på at det ikke drives vanlig jordbruksproduksjon.
Hva som er vanlig henger sammen med vilkåret om at arealet skal drives aktivt i § 4. Se kommentarer til § 4 for nærmere retningslinjer om vilkåret aktiv drift. Vilkåret om at foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon, er en helhetlig vurdering av om produksjonen oppfyller vilkåret.
Hvis enkeltskifter ikke drives i tråd med vanlig god agronomi, vil det kunne stride med kravet om å drive aktivt, men foretaket kan likevel totalt sett drive vanlig jordbruksproduksjon. Hvis enkeltskifter ikke drives aktivt, skal tilskudd til disse enkeltskriftene avslås. Hvis foretaket ikke driver vanlig jordbruksproduksjon, skal hele AK-tilskuddet til den aktuelle vekstgruppen avslås.
Ved tørke, flom og lignende
I tilfeller der avlingen er ødelagt av tørke, flom eller lignende kan vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» være oppfylt hvis
- foretaket har utført de normale arbeidsoppgavene og
- har gjort det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted
Der foretaket har gjort det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil det kunne få tilskudd for veksten det har sådd, til tross for at avlingene er ødelagt eller skadet.
Hvis et foretak stadig er utsatt for flom, tørke eller lignende må det vurderes om det er en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted.
Produksjonen må foregå på landbrukseiendom
Begrepet landbrukseiendom i forskriften § 2 har liten selvstendig betydning ved siden av kravet om vanlig jordbruksproduksjon. Vilkåret etter denne forskriften vil også være oppfylt når jordbruksproduksjonen drives på en utskilt tomt som kun har driftsbygning. Foretak som bare søker tilskudd for bifolk er unntatt fra kravet om at produksjonen må foregå på én eller flere landbrukseiendommer, jf. § 2 andre ledd.