Til hovedinnhold

Rundskriv 2021-47

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - kommentarer til regelverk

§ 4. Tilskudd til jordbruksareal

§ 4 

«Det kan gis areal- og kulturlandskapstilskudd for fulldyrket og overflatedyrket jord samt innmarksbeite som foretaket disponerer og driver aktivt på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. 

Det kan gis ytterligere tilskudd for de arealene som drives økologisk i samsvar med produksjonskravene i forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr. 

Tilskuddet skal avkortes dersom det på, eller i tilknytning til arealet foretaket disponerer foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Det skal likevel bare avkortes for inngrep på eiendom som foretaket helt eller delvis disponerer. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper. 

Tilskuddet skal avkortes dersom jordbruksarealet ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand. Vegetasjonssonen kan ikke jordarbeides.» 

Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd mv. i jordbruket (Lovdata) 

Første ledd: Areal- og kulturlandskapstilskudd

Formål

Formålet med areal- og kulturlandskapstilskuddet er å bidra til å skjøtte, vedlikeholde og utvikle kulturlandskapet gjennom aktiv drift, og til å holde jordbruksareal i drift i samsvar med gjeldende landbrukspolitiske mål. Tilskuddet medvirker også til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner, og mellom distriktene. 

Foretaket må disponere omsøkt areal

Foretaket må disponere de omsøkte arealene i vekstsesongen for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd. Kravet til å disponere arealene må sees i sammenheng med vilkåret om at foretaket må drive arealene aktivt. Hvem som utfører eller administrerer driften av arealene, knytter seg til «disponeringskravet». Mens hvordan oppgavene utføres, knytter seg til kravet om aktiv drift, se nærmere beskrivelse under kommentarer til § 4 Foretaket må drive arealet aktivt.  

Å disponere arealet innebærer at foretaket må utføre eller administrere oppgaver som 

  • jordarbeiding 
  • gjødsling 
  • såing 
  • plantevern 
  • gjerding 
  • høsting/ beiting og annen skjøtsel av arealet 
  • salg av planteprodukter eller foredling av planteprodukter gjennom husdyr  

Ved salg av planteprodukter er det relevant å legge vekt på hvilket foretak som mottar inntektene av salget. Det kan også legges vekt på hvem som bærer risikoen og utgiftene som skjøtsel av arealene medfører. Dersom utførelse og/eller administrasjon er fordelt mellom flere foretak, må det foretas en helhetsvurdering av hvilket foretak som står nærmest til å disponere arealene. 

Ved leieforhold  

Hvis leietakeren søker tilskudd for det leide arealet, innebærer det at leietakeren selv vil ha størst interesse i å kunne godtgjøre leieforholdet, gjennom for eksempel en skriftlig leieavtale. Skriftlige avtaler er likevel ikke et krav, for å oppfylle kravet om disponering. Hvis retten til å bruke arealet er omstridt, og det ikke foreligger en skriftlig avtale eller annen dokumentasjon, er det normalt eiendommens eier som også må regnes for å «disponere» arealet i tilskuddssammenheng.  

Ved andelslandbruk  

Hvorvidt et andelslandbruk oppfyller vilkåret om å disponere arealet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra momentene nevnt over. Det faktum at foretaket er et andelslandbruk har ingen generell betydning for vurderingen. Det vil imidlertid være av betydning hvordan driften er organisert, da det er et vilkår etter forskriften at foretaket som søker om tilskudd må «disponere» arealet. Det er foretaket som står for produksjonen som kan søke om tilskudd, og ikke enkeltpersonene i andelslandbruket.  

Foretaket må disponere jordbruksareal

Foretaket må disponere jordbruksareal. Det gis tilskudd for «fulldyrket jord», «overflatedyrket jord» eller «innmarksbeite», jf. § 4 første ledd. Se jordbruksavtalen kapittel 7.7.2 for kriteriene for «fulldyrket jord», «overflatedyrket jord» og «innmarksbeite». Arealet måles i samsvar med nasjonale standarder for kartdata, jf. jordbruksavtalen kapittel 7.7.2. 

Foretaket må drive arealet aktivt  

Kravet om aktiv drift innebærer at det må foregå en reell produksjon, på arealene foretaket søker tilskudd for.  

Dette betyr blant annet at det må være utført: 

  • nødvendig jordarbeiding 
  • såing/planting 
  • gjødsling  
  • høsting/beiting av arealet 

Hvor ofte dette må utføres vil avhenge av vekstgruppe:  

  • For ettårige vekster, må foretaket utføre jordarbeiding, såing/planting og nødvendige tiltak gjennom vekstsesongen med sikte på å omsette avlingen etter vekstsesongen.  
  • For grovfôrvekster og andre flerårige planter, må nødvendig jordarbeiding og høsting eller avbeiting være utført innenfor normale intervaller. 

Veksten må være etablert så tidlig at den normalt kan høstes/beites samme år.  

Unntak fra dette gjelder 

  • vekster/driftsmåter som ikke innebærer høsting/beiting, som økologiske arealer som er brakklagt for å bekjempe ugress og grønngjødslingsarealer som er økologiske eller i 2. års karens 
  • arealer med vekster som normalt ikke gir avling første år eller de første årene, slik som nyplanta frukt- eller bærfelt 

Aktiv drift må ses sammen med disponeringskravet 

Kravet om aktiv drift må sees i sammenheng med disponeringskravet. Hvis foretaket søker om tilskudd for et areal som i praksis drives av noen andre, vil dette være et brudd på bestemmelsen i § 4 første ledd.  

Kravet om aktiv drift er en presisering av kravet om «vanlig jordbruksproduksjon», og disse må ses i sammenheng. Dersom enkeltskifter ikke drives i tråd med vanlig god agronomi, vil det kunne stride med kravet om å drive aktivt, men foretaket kan likevel totalt sett drive «vanlig jordbruksproduksjon».  

Eksempler:  

  • Hvis hele produksjonen drives for ekstensivt, skal det vurderes om vilkåret om vanlig jordbruksproduksjon er oppfylt.  
  • Hvis deler av produksjonen drives for ekstensivt, kan denne delen av produksjonen vurderes å ikke oppfylle vilkåret om aktiv drift.  

Foretaket får ikke areal- og kulturlandskapstilskudd for de arealene dette gjelder, og kommunen må også vurdere om det er inngitt feilopplysninger jf. § 12

Ved tørke og flom e.l.  

I tilfeller der avlingen er ødelagt av tørke, flom eller lignende kan vilkåret om «aktiv drift» være oppfylt hvis foretaket 

  • har utført de normale arbeidsoppgavene, og  
  • gjør det som objektivt sett kan oppfattes som en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted.  

Der foretaket har gjort det som kan forventes i løpet av vekstsesongen, vil det kunne få tilskudd for veksten det har sådd, til tross for at avlingen er ødelagt eller skadet. Hvis et skifte stadig er utsatt for flom, tørke eller lignende må det vurderes om det er en forsvarlig og god drift ut fra et landbruksfaglig ståsted. 

Der flere driver arealene aktivt i vekstsesongen 

Hvis flere foretak har drevet det samme arealet aktivt i vekstsesongen, gis tilskuddet til det foretaket som disponerte arealet 1. august, jf. Jordbruksavtalen. 

Spesielt om grovfôrsalg    

Det følger av jordbruksavtalen at: 

  • grovfôr for salg må være gjort lagringsdyktig, noe som betyr at foretaket ikke kan selge fôret «på rot».  
  • fôret må selges til markedspris.  

Ved brudd på disse kravene skal salget av grovfôr regnes som bortleie. Det er unntak for gras til brikettering.  

Skjønnsmessig fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal

Det følger av jordbruksavtalen at tilskuddsgrunnlaget for tilskudd for grovfôrareal skal fastsettes på bakgrunn av antall dyr foretaket disponerer og foretakets grovfôrsalg. Se jordbruksavtalen og beregningsveileder for informasjon om hvordan dette fastsettes, blant annet hvilke telledatoer som gjelder for de ulike dyreslagene.

Jordbruksavtalen åpner for at kommunen, i enkelte tilfeller som ikke er dekket av den ordinære beregningen av tilskuddsberettiget grovfôrareal, kan fastsette foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.

Dette gjelder følgende tilfeller:

  • Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato
  • Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg
  • Der flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll har forhindret foretaket fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet foregående år
  • Der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd
  • For andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen

Se nærmere forklaring av de ulike tilfellene under:

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrbasert husdyrproduksjon med kjøp av dyr etter telledato, kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsetting av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal, jf. jordbruksavtalen. Kommunen fastsetter skjønnsmessig det faktiske arealbehovet.  

Foretaket må i slike tilfeller 

  • så snart som mulig informere kommunen om antall innkjøpte dyr, og 
  • kunne dokumentere innkjøp av dyr dersom kommunen ber om det. 

Kommunen må sette individuelle frister for å levere dokumentasjon, der dette er nødvendig.

Ved oppstart eller utvidelse av grovfôrproduksjon for salg

Søkere som starter opp eller utvider grovfôrproduksjon for salg, kan få lagt til grunn grovfôrsalg i perioden 1. juli - 31. mars for beregning av tilskudd.  

Foretaket må i slike tilfeller 

  • så snart som mulig informere kommunen om mengde solgt grovfôr, og 
  • kunne dokumentere mengde solgt grovfôr dersom kommunen ber om det.  

Kommunen må sette individuelle frister for å levere dokumentasjon, der dette er nødvendig.

Ved tørke og flom og andre forhold utenfor foretakets kontroll   

Hvis foretaket, på grunn av flom, tørke eller andre forhold utenfor foretakets kontroll, var forhindret fra å høste vanlig avling av omsettelig kvalitet foregående år, kan kommunen fastsette maksimalt tilskuddsberettiget areal fra grovfôrsalg for foretaket uten at det er solgt grovfôr, jf. jordbruksavtalen. Kommunen må foreta en skjønnsmessig helhetsvurdering i slike saker.

Der foretak ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd

Der foretaket ikke har levert del 1 av søknaden (med søknadsfrist 15. mars), og dermed ikke har registrert dyr per 1. mars, kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.

For andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen

Kommunen kan fastsette tilskuddsberetttiget grovfôrareal på grunnlag av andre dyregrupper enn de som framgår av jordbruksavtalen, herunder lam og kje når foretaket ikke har mordyr av samme dyreslag, men unntatt rein (gjelder bare grovfôrareal, ikke innmarksbeiteareal).

Andre ledd: Tilskudd til økologisk landbruk 

Formål  

Formålet med arealtilskudd til økologisk landbruk er å stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon. 

Vilkår for tilskudd til økologisk landbruk  

For å motta tilskudd til økologisk landbruk må foretaket 

  • oppfylle alle øvrige vilkår som gjelder for å motta produksjonstilskudd 
  • være tilknyttet Debios kontrollordning 

Produksjonen må være sertifisert etter økologiforskriften, og være klassifisert som «karens» (under omlegging) eller «økologisk». Produksjonen må være godkjent av Debio før tilskudd til økologisk produksjon kan utbetales.  

Revisjon samme år 

Det er Debios revisjon samme år som er avgjørende for om driften av arealene oppfyller vilkårene for økologisk areal eller karensareal i vekstsesongen, som vil si den status arealene har ved høsting. I enkelte tilfeller kan Debios revisjon være etter søknadsfristen for produksjonstilskudd.  

Det er en forutsetning for å føre opp økologisk arealproduksjon i søknaden, at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes.  

Foretaket kan føre opp arealer som var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften.  

Produksjoner som blir underkjent av Debio 

Hvis en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. Dette fordi foretaket ikke oppfyller kravet i forskriften om at produksjonen må drives i samsvar med økologiforskriften dersom produksjonen blir underkjent. 

Tredje ledd: Inngrep som forringer kulturlandskap 

Formål

Bestemmelsen om inngrep i kulturlandskapet er et miljøkrav. Formålet med kravet er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket.

Avkorting

Dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet skal foretakets tilskudd etter § 4 avkortes. 

Første punktum: Inngrep som forringer kulturlandskapet

I begrepet «forringer kulturlandskapet», ligger tiltak som griper inn i og forandrer det særegne jordbrukslandskapet. Med kulturlandskapet menes både landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier.

Eksempler på inngrep kan være

  • oppdyrking av skogbryn, kantsoner og andre restarealer mot innmark
  • fjerning av åkerholmer, steingjerder og gamle rydningsrøyser
  • oppdyrking eller fjerning av ferdselsårer
  • tiltak i utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som ikke er i tråd med godkjent tiltaksplan
  • planering av jordbruksarealer
  • kanalisering og lukking av elver, bekker og grøfter
  • sprøyting av kantvegetasjon og åkerholmer, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av kulturlandskapet.

Normal skjøtsel regnes ikke som inngrep

Normal skjøtsel av eiendommen regnes ikke som et inngrep som forringer kulturlandskapet. Normal skjøtsel kan blant annet være

  • regelmessig bunn- og siderensking av elver, bekker og grøfter
  • skjøtsel av trær og busker (hogst, tynning, skjæring med videre)
  • tiltak for nødvendig kryssing med redskap

Bestemmelsens virkeområde

Bestemmelsens virkeområde går frem av § 4 tredje ledd første punktum. Der står det at tilskuddet skal avkortes dersom det «på», eller «i tilknytning til arealet foretaket disponerer» foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. I bestemmelsens andre punktum presiseres det at adgangen til å avkorte kun gjelder for inngrep som foretas på «eiendom som foretaket helt eller delvis disponerer».

Et inngrep som foretas direkte på arealet foretaket disponerer, vil klart være innenfor bestemmelsens virkeområde. Inngrep som ikke foretas direkte på arealet foretaket disponerer, må etter ordlyden i bestemmelsen ha en tilknytning til arealet for at det skal avkortes. Om det foreligger tilstrekkelig grad av tilknytning mellom inngrep og areal, vil avhenge av en konkret vurdering i hver enkelt sak. Graden av tilknytning kan variere fra klar til mindre klar og avledet. En klar tilknytning fører til at det skal avkortes, men også en mindre klar tilknytning kan være tilstrekkelig for å fastslå at vilkåret for å avkorte er oppfylt. Er tilknytningen for avledet, tilsier det derimot at vilkåret ikke er oppfylt. Relevante vurderingsmomenter vil være den fysiske tilknytningen mellom inngrepet og disponert areal, inngrepets sammenheng med driften av disponert areal, og om inngrepet vil være i strid med tilskuddets formål.

Tilknytningen vil være klar dersom det foretas inngrep i et skogbryn eller steingjerde tett inntil arealet foretaket disponerer. Tilknytningen vil reduseres jo lenger avstand det er mellom foretakets disponerte areal og inngrepet i kulturlandskapet. Jo lenger avstand, og jo mindre sammenheng det for øvrig kan sies å være mellom tilskuddsberettiget jordbruksvirksomhet og inngrep, desto mer tilsier at tilknytningen er mer avledet. For eksempel vil det å rive en eldre bygning eller sprenging av en fjellknaus som ligger langt unna arealet, og uten at dette har noen sammenheng som vist til ovenfor, kunne innebære at vilkåret om tilknytning ikke er oppfylt.

I § 4 tredje ledd andre setning står det at det bare skal avkortes for «inngrep på eiendom som foretaket helt eller delvis disponerer». Den ytre grensen for tilknytningen er dermed eiendomsgrensen som arealet befinner seg innenfor. Dersom inngrepet foretas utenfor eiendomsgrensen, eller på en del av en eiendom som ligger et annet sted enn der et foretak for eksempel leier og disponerer areal, er ikke vilkåret for avkorting oppfylt.

Forholdet til andre regler

Inngrep som forringer kulturlandskapet varierer i art og omfang, og inngrepet kan i noen tilfeller også innebære et brudd etter annet regelverk. Dersom vilkårene i § 4 tredje ledd er oppfylt, skal tilskuddet avkortes. Det er i disse tilfellene ikke til hinder for avkortingen at inngrepet også innebærer et brudd på annet regelverk. Imidlertid må avkortingen være en konsekvens av inngrep i strid med tilskuddets formål. Et inngrep i kulturlandskapet som ikke oppfyller vilkårene i § 4 tredje ledd må eventuelt følges opp etter annet regelverk, og avkorting etter § 4 skal ikke benyttes som substitutt for tilfeller hvor dette ikke blir gjort.

Dersom det avkortes for brudd på vilkårene etter § 4 tredje ledd, og inngrepet samtidig er et brudd på annet regelverk, skal det ikke i tillegg avkortes etter § 11 for brudd på «annet regelverk for jordbruksvirksomhet».

Søker er ansvarlig, uavhengig av skyld

Det er foretaket som disponerer arealene, enten som eier eller leier, og søker om tilskudd, som er ansvarlig dersom det foretas inngrep i kulturlandskapet, som igjen kan føre til avkorting i tilskudd etter § 4 tredje ledd. Avkortingen skal dermed skje uavhengig av om foretaket har opptrådt uaktsomt eller ikke.

Regelverket kan ikke omgås ved at foretaket eksempelvis leier inn andre til å foreta inngrepet. I slike tilfeller vil foretaket stå ansvarlig for inngrepet og dermed ikke oppfylle vilkårene for å motta areal- og kulturlanskapstilskudd uavkortet.

Tredje punktum: Forhåndsgodkjente inngrep

Kommunen kan forhåndsgodkjenne inngrep når

  • annet regelverk ikke er til hinder for det, og
  • dersom det aktuelle inngrepet avhjelper betydelige driftsmessige ulemper for foretaket.

I begrepet "betydelig driftsmessig ulempe" ligger det at ulempen for jordbruksforetaket må være av en kvalifisert art. Kommunen må derfor foreta en konkret vurdering av om fordelen for foretaket er så stor at det allmenne hensynet til kulturlandskapet må vike.

Andre punktum gir ikke kommunen noen mulighet til å godkjenne inngrep som går utover deres myndighet.  Eksempel:

Det er søknadspliktig etter forurensingsloven å planere et jordbruksareal på over 1 daa, mens planering av areal på under 1 daa må forhåndsgodkjennes av kommunen, hvis foretaket skal ha rett på uavkortet areal- og kulturlandskapstilskudd.

Retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet etter tredje ledd

Rimelig og forholdsmessig

Forvaltningen «skal» avkorte tilskuddet etter § 4 dersom det foretas inngrep som forringer kulturlandskapet. Hva som kategoriseres som et forringende inngrep vil variere etter blant annet karakter, omfang og alvorlighetsgrad. Fastsettelsen av avkortingsbeløpet skal derfor vurderes konkret i hver enkelt sak for å sikre at det er rimelig og forholdsmessig. Av hensyn til likebehandling skal vurderingen ta utgangspunkt i normen som følger nedenfor.

Utgangspunkt

Dersom det konstateres at et foretak skal avkortes for et inngrep som forringer kulturlandskapet, er normen at det som utgangspunkt avkortes et beløp tilsvarende 50 % av foretakets totale tilskudd etter § 4.

Saksbehandler skal likevel alltid vurdere om beløpet skal settes høyere eller lavere i den konkrete saken. Denne skjønnsmessige vurderingen skal sikre forholdsmessighet mellom avkortingsbeløpet og inngrepets karakter og alvorlighet. Forholdsmessighetsvurderingen avgjøres ikke etter en fast formel, men gjøres i lys av de stedlige forholdene og av relevante momenter. Eksempler på momenter som kan være relevante for å fastsette avkortingsbeløpet omtales følgende.

Relevante momenter

Ordlyden sier at det «skal» avkortes i tilskuddet. Det er ikke et vilkår for å avkorte at det er utvist skyld, men skyldspørsmålet kan være et relevant moment under fastsettelsen av avkortingsbeløpet. Dersom inngrepet skyldes forhold som må anses å være utenfor foretakets kontroll, kan det tilsi at beløpet reduseres. Det er imidlertid ikke automatisk formildende for avkortingsbeløpet, at det ikke er foretaket selv som har gjort inngrepet. At et foretak leier og disponerer et areal, innebærer også at det er dette foretaket som får avkortet tilskuddet, selv hvor grunneier eller andre gjør inngrep på, eller i tilknytning til foretakets areal.

Et annet relevant moment for vurderingen er i hvilken grad inngrepet som forringer kulturlandskapet får konsekvenser for andre hensyn og interesser. For eksempel kan et inngrep få betydning for natur- og miljøinteresser, ved blant annet plante- og dyreliv. Inngrepet kan også få betydning for naboer og andre med interesse i kulturlandskapet dersom det går på bekostning av for eksempel innsyn, rekreasjon og ferdsel, eller deler av et landskap med kulturhistorisk verdi. Dersom et inngrep får betydning for sikkerheten i et område, f. eks økt fare for utgliding, vil det måtte anses som et alvorlig inngrep.

I sårbare områder vil selv mindre inngrep kunne få store konsekvenser, slik at de dermed etter omstendighetene må anses som mer alvorlige. Dersom en annen særlovsmyndighet har truffet et generelt vedtak som for eksempel forbyr inngrep i et bestemt område, vil det være riktig å karakterisere selv små inngrep som alvorlige. Merk likevel at avkorting etter § 4 ikke skal benyttes som et substitutt for reaksjoner ved brudd på annet regelverk.

Hvorvidt det forringende inngrepet i kulturlandskapet er reversibelt, kan være et relevant moment. Dersom inngrepet strider med flere av de ovennevnte hensynene og interessene, og kulturlandskapet ikke lar seg tilbakeføre slik det var før inngrepet, kan det tale for et høyere avkortingsbeløp.

Fjerde ledd: Krav om vegetasjonssoner

Formål

Bestemmelsen om vegetasjonssone er et miljøkrav. Formålet med kravet er å bidra til en mer miljøvennlig jordbruksproduksjon ved å ivareta miljøverdier i landbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket. Hensikten med vegetasjonssonen på to meter er å motvirke avrenning, og at sonen utgjør en minstegrense for hva som skal settes igjen på jordbruksareal som grenser til vassdrag med årssikker vannføring.

Avkorting

Dersom jordbruksarealet ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand, skal tilskuddet avkortes. Vegetasjonssonen kan heller ikke jordarbeides.

Vegetasjonssone mot vassdrag

I områder med åkerdrift og årlig jordarbeiding er det nødvendig å begrense jord- og næringsstofftap til vassdragene. Etter § 4 fjerde ledd skal tilskuddet avkortes «dersom jordbruksarealet ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring».

En sone på «minst to meter» er et absolutt minstekrav. Dermed vil ethvert avvik der det er mindre enn to meter, medføre avkorting. Fordi kravet er at jordbruksarealet «har» en vegetasjonssone, innebærer det at vegetasjonssonen skal være til stede til enhver tid.

Begrepet «årssikker vannføring» er knyttet til definisjonen av vassdrag i vannressursloven. I § 3 i vannressursloven er årssikker vannføring definert som «vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt». Denne definisjonen gjelder også for årssikker vannføring i § 4 fjerde ledd i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd. Normalvannstand er det samme som normalvannføring, som er vannstanden gitt ved middelvannføring. Som «vassdrag» regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand.

Vegetasjonssonen måles horisontalt fra vassdragets normalvannstand.

Forholdet til andre regler

Dersom vilkårene i § 4 fjerde ledd er oppfylt, skal tilskuddet avkortes. Dette gjelder uavhengig av om inngrepet er regulert etter annet regelverk. Dersom annet regelverk har fastsatt vegetasjonssonen til å være bredere enn to meter, vil det etter denne bestemmelsen kun være mulig å avkorte i tilfeller der det regelstridige forholdet også innebærer at tometersonen er brutt.

Avkorting etter § 4 fjerde ledd er dermed ikke en aktuell reaksjonsform ved brudd på vegetasjonssoner som utelukkende følger av annet regelverk, f.eks. der vassdragsmyndigheten har fastsatt krav til bredden på ti meter, og faktisk kontrollert bredde viser seg å være fire meter.

Det innebærer at landbruksmyndighetene i førsteinstans kan måtte vurdere både om kravet til vegetasjonssone etter produksjonstilskuddsforskriften og om kravet til naturlig kantvegetasjon etter vannressursloven § 11 er oppfylt, og deretter ta stilling til om det skal fattes vedtak om avkorting etter produksjonstilskuddsforskriften § 4 fjerde ledd. Dersom det avdekkes en vegetasjonssone som er smalere enn to meter, skal det etter ordlyden i bestemmelsen avkortes i tilskuddet.  

Om høsting og beiting, samt trær og busker i vegetasjonssonen

Kravet om vegetasjonssone hindrer ikke at vegetasjonsbeltet kan høstes eller beites, men det skal ikke forekomme jordarbeiding i sonen. I tillegg skal ikke vegetasjonssonen sprøytes, jf. plantevernmiddelforskriften§ 19, med mindre dette er et ledd i skjøtselen av sonen, og er godkjent av Mattilsynet.

Bestemmelsen stiller ikke krav om at det skal være busker og trær i kantvegetasjonen. Etter vannressursloven 11 er kravet at det skal opprettholdes et «naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr». En eventuell reaksjon på fjerning av trær i kantsonen må av den grunn gjøres i medhold av vannressursloven.

Søker er ansvarlig, uavhengig av skyld

Det er foretaket som disponerer arealene, enten som eier eller leier, og søker om tilskudd, som er ansvarlig dersom det ikke er vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag. Avkortingen skal dermed skje uavhengig av om foretaket har opptrådt uaktsomt eller ikke.

Retningslinjer for størrelsen på avkortingsbeløpet etter fjerde ledd

Rimelig og forholdsmessig

Forvaltningen «skal» avkorte tilskuddet etter § 4 dersom jordbruksareal som foretaket disponerer, ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring.

Kravet til vegetasjonssone er absolutt. Bruddet vil derfor ikke ha den samme variasjonen i art, omfang og alvorlighetsgrad som inngrep som forringer kulturlandskapet. Fastsettelsen av avkortingsbeløpet må likevel vurderes konkret i hver enkelt sak for å sikre at det er rimelig og forholdsmessig. Av hensyn til likebehandling skal vurderingen ta utgangspunkt i normen som følger nedenfor.

Utgangspunkt og vurdering

Dersom det konstateres at et foretak skal avkortes for brudd på kravet til vegetasjonssone, er normen at det som utgangspunkt skal avkortes et enkeltbeløp på 20 000 kr. I tillegg skal det som utgangspunkt avkortes 1000 kr for hver meter som kravet til vegetasjonssone ikke er oppfylt, målt i lengderetningen mot vassdrag med årssikker vannføring.

Fordi kravet til vegetasjonssone er absolutt, innebærer det at det skal noe mer til å fravike normen for fastsettelse av avkortingsbeløp for vegetasjonssone, enn det skal ved avkorting for inngrep som forringer kulturlandskapet. Normen for fastsetting av avkortingsbeløp er likevel kun et utgangspunkt. Saksbehandler kan derfor skjønnsmessig justere beløpet hvis det er nødvendig for å ivareta hensynet til forholdsmessighet ut fra bruddets omfang og konsekvens. Gitt forholdene i den konkrete saken kan beløpet både justeres opp og ned. Blant annet vil skyld kunne være et relevant moment under denne vurderingen.

Fant du det du lette etter?