Til hovedinnhold

Rundskriv 2022-75

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - kommentarer til regelverk

§ 6. Tilskudd til avløsning

§ 6 

«Det kan gis tilskudd på grunnlag av det dyretallet foretaket disponerte på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen. Tilskuddet kan ikke overstige foretakets faktiske utgifter til avløsning. 

Som avløsning regnes ikke arbeid utført av person som 

  1. har næringsinntekt fra foretaket, 
  2. er ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket, eller 
  3. er under 15 år. 

Tilskudd etter denne paragrafen kan ikke gis til skoler samt andre offentlige og private institusjoner.» 

Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Lovdata) 

Oversikt over tilskudd til avløsning

Formål  

Formålet med tilskudd til avløsning er å legge til rette for at foretak med husdyr skal kunne ta ferie og få ordnet fritid og hjelp til avlastning, gjennom å bidra til finansiering av leid arbeidskraft.  

Grunnkriterier 

Tre grunnkriterier må være oppfylt for at et foretak skal være berettiget avløsertilskudd:  

  • Foretaket må ha disponert dyr på en av telledatoene, ha slakta eller solgt dyr i søknadsåret, eller ha levert rugeegg til rugeri i søknadsåret.  
  • Foretaket må ha hatt faktiske utgifter til avløsning i søknadsåret.  
  • Avløsertjenesten må være knyttet til foretakets husdyrdrift.  

Disse kriteriene er generelle, og gjelder uavhengig av om avløsertjenesten er kjøpt fra avløserlag, fra et annet foretak, eller om avløseren er ansatt i foretaket.  

Første ledd: Vilkår for tilskudd til avløsning  

Foretaket må ha disponert dyr på telledatoene 

Foretaket må ha disponert dyr på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen.  

Det føler av jordbruksavtalen at foretaket må disponere dyrene på en av telledatoene, ha slakta eller solgt dyr i søknadsåret, eller levert rugeegg til rugeri i søknadsåret for å få fastsatt et avløsertilskuddsgrunnlag..  

  • Slakt gjelder slaktegriser, konvensjonelle og økologiske slaktekyllinger og slaktede gjess, kalkuner og ender, jf. jordbruksavtalen.  
  • Salg gjelder kyllinger og kalkuner solgt som livdyr, jf. jordbruksavtalen. 

Se kommentarer til § 3 første ledd for omtale av disponeringskravet.

For informasjon om hvordan foretakets maksimale avløsertilskudd blir fastsatt og avløsertilskudd beregnes, se beregningsveilederen. Her fremgår blant annet hvilke telledatoer og registreringsfrister som gjelder for de ulike dyreslagene. Se jordbruksavtalen for satser som gjelder for de ulike dyreslagene.

Foretaket må ha hatt faktiske utgifter til avløsning i søknadsåret 

Faktiske utgifter i søknadsåret 

Med «faktiske utgifter» menes i denne forskriften påløpte utgifter i søknadsåret som foretaket kan dokumentere. At utgiften er påløpt betyr at det er utført en tjeneste man har forpliktet seg til å betale. Dette innebærer at det kun er avløsning (arbeid) utført i søknadsåret som gir grunnlag for avløsertilskudd.  

Hvis selve utbetalingen/faktureringen for arbeidet først skjer året etter søknadsåret, må det komme klart frem av dokumentasjonen at arbeidet er utført i søknadsåret. Det kreves ikke at foretakene legger ved dokumentasjon når de søker. Foretakene må kunne fremvise dokumentasjon på faktiske utgifter til avløser ved kontroll. 

Tilskuddet kan ikke overstige de faktiske utgiftene foretaket har hatt til avløsning. 

Avløsertilskuddet kan dekke  

  • lønnsutgifter for foretak som selv har arbeidsgiveransvar for avløseren, inkludert feriepenger og arbeidsgiveravgift
  • utgifter til kjøp av avløsertjenester fra avløserlag, avløserring eller andre foretak 
  • betalt merverdiavgift der foretaket som søker ikke er mva-registrert

Som utgifter til kjøp av avløsertjenester regnes også kjøregodtgjørelse. For foretak som selv har arbeidsgiveransvar for avløseren, kan bare avgiftspliktig kjøregodtgjørelse medregnes.

Hva regnes som "avløsning" 

Med «avløsning» menes de arbeidsoppgaver som det ikke er uvanlig at gårdbrukere selv utfører. Det skal legges et objektivt avløsningsbegrep til grunn. Det vil si at man ikke skal legge til grunn hvilket arbeid den enkelte bonde utfører, men arbeid som bønder flest utfører i husdyrdriften. Avløsning er ikke avgrenset til tradisjonell fjøsavløsning. Begrepet avløsning omfatter bare selve tjenesten, og ikke varer som eventuelt blir benyttet. 

Avløsning omfatter blant annet 

  • tradisjonell fjøsavløsning 
  • saueklipping 
  • klauvskjæring 
  • vedlikehold av driftsbygning i form av for eksempel maling eller snekkerarbeid 
  • rundballepressing 
  • jordarbeiding 
  • spredning av husdyrgjødsel 
  • gjerdehold 
  • beiterydding 
  • frakt av dyr til og fra beite mv.  

Det sentrale er om foretaket kan dokumentere at det har hatt utgifter til avløsning som er knyttet til husdyrholdet, og som i utgangspunktet er arbeid som det ikke er uvanlig at gårdbrukeren kunne ha utført selv. 

Avløsning omfatter ikke (listen er ikke uttømmende)  

  • utgifter til tjenester som for eksempel dyrlege, regnskapsføring, rådgivning fra husdyrkontrollen, drektighetskontroll, husdyrkontroll, rørlegger eller elektriker 
  • utgifter som foretak har hatt til innleie av fjørfeplukkere, utover eventuelle utgifter til en avløser som utfører de oppgavene bonden selv ville ha utført om han eller hun hadde vært tilstede ved fjørfeplukkingen. 
  • leie av maskiner eller annet materiell som benyttes under utførelse av en tjeneste
  • merverdiavgiften for avløsningen dersom foretaket som søker er mva-registrert

Andre ledd: Hva som ikke regnes som avløsning 

Bokstav a) Avløseren kan ikke ha næringsinntekt fra foretaket  

Avløseren kan ikke ha næringsinntekt fra det foretaket han er avløser for. Innehavers, eiers eller deleiers inntekter for arbeid utført i foretak organisert som enkeltpersonforetak (ENK) og ansvarlig selskap (ANS) regnes som næringsinntekt. Derfor kan det ikke utbetales tilskudd til avløsning hvis avløsningen er utført av innehaver, eier eller deleier i et ENK eller ANS, inkludert selskap med delt ansvar (DA). Dette gjelder også for KS (kommandittselskap), indre selskap, partrederi og sameie (som er registrert som et deltakerlignet selskap i Foretaksregisteret).  

Aksjeeiers inntekter for arbeid utført i foretak organisert som aksjeselskap (AS) regnes ikke som næringsinntekt. Dette innebærer at et AS kan få tilskudd til avløsning for utgifter knyttet til avløserarbeid utført av aksjeeier i dette AS. 

Bokstav b) Avløseren kan ikke være ektefelle eller samboer  

Avløseren kan ikke være ektefelle eller samboer til en som har næringsinntekt fra foretaket. Med samboer i denne forskriften menes to som lever sammen i et ekteskapslignende forhold. 

Innehavers, eiers eller deleiers inntekter for arbeid utført i foretak organisert som enkeltpersonforetak (ENK) og ansvarlig selskap (ANS) regnes som næringsinntekt. Derfor kan det ikke utbetales tilskudd til avløsning hvis avløsningen er utført av ektefelle eller samboer til innehaver, eier eller deleier i et ENK eller ANS, inkludert selskap med delt ansvar (DA). Dette gjelder også for KS (kommandittselskap), indre selskap, partrederi og sameie (som er registrert som et deltakerlignet selskap i Foretaksregisteret). 

Aksjeeiers inntekter for arbeid utført i foretak organisert som aksjeselskap (AS) regnes ikke som næringsinntekt. Dette innebærer at et AS kan få tilskudd til avløsning for utgifter knyttet til avløserarbeid utført av ektefelle eller samboer til aksjeeier i dette AS. 

Bokstav c) Avløseren kan ikke være under 15 år   

Avløseren må ha fylt 15 år når avløsningen skjer.  

Tredje ledd: Skoler og andre institusjoner kan ikke motta tilskudd 

Avløsertilskudd gis ikke til skoler samt andre offentlige og private institusjoner. Skoler og institusjoner anses ikke å ha samme behov for å leie avløser som det ordinære jordbruksforetaket, som har jordbruksproduksjon som sitt hovedformål.  

Hva som skal anses som en privat institusjon etter forskriften, skal ikke avgjøres ut fra foretaksform, men formålet med foretaket. Eksempelvis vil avlsorganisasjoner ikke ha rett på avløsertilskudd. 

Fant du det du lette etter?