Til hovedinnhold

Rundskriv 2022-75

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - kommentarer til regelverk

§ 13. Tilbakebetaling og renter mv.

§ 13 

«Dersom foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget, kan det feilutbetalte beløpet kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Tilsvarende gjelder differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 11 og § 12. 

For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.» 

Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Lovdata) 

Første ledd: Tilbakebetaling  

Tilskudd som er utbetalt i strid med vilkårene i forskriften kan kreves tilbake.  

En utbetaling er for eksempel i strid med vilkårene dersom foretaket som har mottatt tilskudd  

  • ikke disponerte omsøkte dyr 
  • ikke oppfyller kravet til vanlig jordbruksproduksjon  
  • ikke oppfyller kravet om aktiv drift av omsøkte arealer 
  • ikke oppfyller vilkår presisert i jordbruksavtalen 

Feilutbetaling som skyldes andre grunner, for eksempel feil utregning hos forvaltningen, kan også kreves tilbakebetalt. Det er den delen av tilskuddsutbetalingen som foretaket ikke er berettiget som skal kreves tilbake. Dette kan omfatte hele eller deler av det utbetalte tilskuddet.  

Første ledd andre punktum gir hjemmel til å kreve tilbake beløp som er avkortet etter forskriftens § 11 og § 12. Tilbakebetaling av avkortingsbeløpet vil være aktuelt der det er fattet vedtak om avkorting, etter at tilskuddet har blitt utbetalt. Tilbakebetalingskravet som rettes mot foretaket kan dermed både omfatte uberettiget tilskudd og avkortet tilskudd.  

Hovedregel  

Hovedregelen er at feilutbetalinger skal kreves tilbake. Forvaltningen har et ansvar for å sørge for at bruk av statens midler skjer i tråd med lover og forskrifter, herunder jordbruksavtalen og forskrift om produksjons- og avløsertilskudd. Dette omfatter å ha rutiner som sikrer tilbakebetaling der det blir betalt ut for mye tilskudd. 

Det må likevel foretas en konkret vurdering av om det er rimelig å kreve beløpet tilbake i hver enkelt sak, jf. «kan». Det må vurderes 

  • om det skal fremmes et krav om tilbakebetaling 
  • hvor mye som skal kreves tilbake  

I vurderingen må forvaltningen ta stilling til om det foreligger adgang til å endre eller omgjøre utbetalingsvedtaket etter forvaltningslovens §§ 34 eller 35.  

Aktsom god tro  

Der søker har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, kan det i enkelte tilfeller være grunnlag for ikke å kreve tilbakebetaling.  

Dette gjelder  

  • feilutbetaling som følge av opplysninger søker har oppgitt i aktsom god tro 
  • feil fra forvaltningen hvor søker ikke hadde grunn til å reagere på feilutbetalingen.  

Søkere av produksjons- og avløsertilskudd er selvstendig næringsdrivende, og er dermed underlagt en streng aktsomhetsnorm. Det kreves av søkerne at de har full kjennskap til egen drift og at de søker i tråd med gjeldende regler for tildeling av tilskudd. I praksis vil dette medføre at det er få tilfeller hvor søker kan høres med å ha vært i aktsom god tro.  

Der foretaket har vært i aktsom god tro om feilutbetalingen, må statens interesse av korrekt bruk av statlige midler avveies mot hensynet til den private part ved vurderingen av spørsmålet om et krav om tilbakebetaling skal fremsettes.  

Momenter som taler mot å kreve tilbakebetaling kan være  

  • at foretaket har innrettet seg på at betalingen er endelig 
  • at det har gått lang tid siden utbetalingen 
  • om foretaket har søkt veiledning hos forvaltningen og hvor god denne har vært, eller om feilen på annen måte skyldes forvaltningen.  

Faktura og motregning  

Når det er vedtatt å foreta en tilbakebetaling, sendes det faktura med krav på tilbakebetaling til foretaket. Det feilutbetalte beløpet kan også motregnes i senere tilskuddsutbetaling. Det er Landbruksdirektoratet som beslutter og administrerer motregning.  

Andre ledd: Renter  

Det kan kreves renter for krav som ikke innfris ved forfall. Dette gjelder for alle krav om tilbakebetaling.  

Vurdering av aktsomhet  

Der det er konstatert at foretaket har utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra tidspunktet for utbetalingen av den tilskuddssummen som kreves tilbake. Det må avgjøres om foretaket har forårsaket feilutbetalingen ved å opptre grovt uaktsom eller forsettlig.  

Foretaket kan ha forårsaket feilutbetalingen ved å  

  • gi feilopplysninger 
  • ved tilbakehold av informasjon 
  • ved å ha unnlatt å gi beskjed der det er mottatt en feilutbetaling  

Ved vurdering av aktsomhet skal det tas utgangspunkt i hva man vanligvis kan forvente av et foretak i samme situasjon. Det må skilles mellom simpel og grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet forutsetter et markert avvik mellom forventet atferd og faktisk atferd. At det er handlet fortsettlig, innebærer at søker med viten og vilje har forårsaket feilutbetalingen av tilskudd.  

Bestemmelsen i andre punktum skal fungere som et insentiv til foretak om å melde fra om mottak av uberettiget tilskuddsbeløp. Regelen har også til hensikt å forhindre at feilutbetalinger skjer ved at risikoen for å bli ilagt renter skal skjerpe søkerens aktsomhet ved utfylling og innlevering av søknad om tilskudd.  

Hovedregel ved grov uaktsomhet eller forsett  

Hovedregelen ved grov uaktsomhet eller forsett er at det skal beregnes renter fra tidspunktet feilutbetalingen ble gjort, og et annet resultat må begrunnes. Det kan være urimelig at parten belastes for en unødig lang saksbehandlingstid dersom behandlingstiden skyldes forvaltningen selv. I noen tilfeller kan det derfor være rimelig å dele renteperioden slik at forsinkelsesrenter kreves i perioden fra utbetalingen skjedde til forvaltningen ble oppmerksom på feilutbetalingen eller det ble truffet vedtak i første instans, og beregne avsavnsrente (for eksempel lik ordinær innskuddsrente) fra det tidspunktet og frem til betaling skjer.  

Tredje ledd: Motregning 

Bestemmelsen gir hjemmel til å motregne andre krav mot foretaket i utbetaling av produksjonstilskudd. En del av tilskuddet går da ikke til utbetaling til foretaket, men til dekning av krav mot foretaket. Tredje ledd omfatter krav som har en viss nærhet til produksjonstilskuddet, altså der krav fra offentlig myndighet mot foretaket «utspringer fra foretakets jordbruksvirksomhet». Dette gjelder for eksempel krav mot foretaket etablert i medhold av omsetningsloven (lov 10. juli 1936 nr. 6) § 9, jordlova §§ 9-12 og 20, og husdyrkonsesjonsloven (lov 16. januar 2004 nr. 5) § 7.  

Det kan også foretas motregning som er ikke regulert i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd, men som følger av særlige hjemler for motregning og utlegg i andre lover.  

Fant du det du lette etter?