Til hovedinnhold

Rundskriv 2022-75

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - kommentarer til regelverk

§ 3. Tilskudd til husdyrhold

§ 3 

«Det kan gis tilskudd for husdyr eller bifolk som foretaket disponerer på det tidspunkt eller i den perioden som fremgår av jordbruksavtalen.

Det kan i tillegg gis driftstilskudd til foretak som driver:  

  1. melkeproduksjon, dersom foretaket disponerer kvote, og 
  2. spesialisert storfekjøttproduksjon.

Det kan gis ytterligere tilskudd for:

  1. økologisk husdyrhold, dersom produksjonen drives i samsvar med forskrift 18. mars 2017 nr. 355 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr,
  2. melkekyr, dersom foretaket har mellom 6 og 50 melkekyr,  
  3. dyr på beite, dersom hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting i minimum 16 uker i sone 1–4, og 12 uker i sone 5–7,  
  4. dyr på utmarksbeite med tilfredsstillende beitemuligheter, dersom hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting i utmark i minimum 5 uker.  

Det kan i tillegg gis tilskudd for:  

  1. bevaringsverdige raser av storfe, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert i Kuregisteret ved Norsk genressurssenter,  
  2. bevaringsverdige raser av sau, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen,  
  3. bevaringsverdige raser av geit, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen,  
  4. bevaringsverdige raser av hest, som definert i jordbruksavtalen såfremt individet er stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedt hestepass.» 

Kilde: Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket(Lovdata) 

Første ledd: Tilskudd for husdyr 

Formål 

Formålet med tilskudd for husdyr er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Ordningen skal også støtte tilskudd for bifolk.   

Foretaket må disponere dyrene  

Foretaket må disponere dyrene det søker tilskudd for. Dyr som andre disponerer skal ikke føres på søknaden. 

Foretaket disponerer dyr når det har ansvaret for dyrene. I tilfeller hvor det er uklart hvem som oppfyller disponeringskravet, må det gjøres en vurdering av hvem som kan sies å være ansvarlig for dyra.  

Momenter som er relevante i vurderingen er 

  • hvilket foretak som har ansvaret for fôring og stell av dyrene 
  • hvilket foretak som har utgiftene med og mottar inntektene fra husdyrproduksjonen 
  • hvem som er registrert som dyreholder i Husdyrregisteret og dyrenes øremerker (dette vil vanligvis vise hvem som oppfyller disponeringskravet) 

Etter forskrift 9. juli 2010 nr. 1131 om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. og forskrift 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe, er «dyreholder» enhver fysisk eller juridisk person som har ansvar for dyr, også midlertidig, unntatt veterinærpraksiser eller dyreklinikker. 

Spesielt ved salg, bortplassering og nedleggelse   
  • Ved salg av livdyr på telledato er det kjøper som er berettiget tilskudd for dyrene.  
  • Ved salg av dyr til slakt på telledato er det selger som skal ha tilskuddet.  
  • Ved midlertidig bortplassering av dyr må det vurderes om foretaket fortsatt oppfyller vilkåret om å disponere.  

Det gis ikke tilskudd til foretak som midlertidig eller permanent har lagt ned produksjonen.  

Kyrene må ha kalvet 

Det følger av jordbruksavtalen at kyr må ha kalvet i løpet av de siste 15 måneder før telledato for å regnes som ammeku/melkeku. For kyr av bevaringsverdig rase er kravet 18 måneder. For de tilfeller der kua har vært drektig, men det er skjedd dødfødsel eller kasting, skal dødfødsel regnes som kalving. Kasting skal ikke regnes som kalving. 

  • Dødfødsel: kalving 20 dager før ventet kalving eller senere og kalven er død, eller hvis kalven dør innen 24 timer etter kalving.  
  • Kasting: kalving tidligere enn 20 dager før ventet kalving og kalven er død. 

Andre ledd, bokstav a: Driftstilskudd til melkeproduksjon  

Formål  

Formålet med driftstilskudd til melkeproduksjon er å styrke økonomien i melkeproduksjonen, samt jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i ulike distrikt.  

Foretaket må disponere dyr og kvote 

Foretaket må disponere melkekyr eller melkegeit, og drive melkeproduksjon og disponere kvote jf. forskrift 23. desember 2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk (kvoteforskriften), for å kunne få slikt tilskudd.  

Definisjoner fra jordbruksavtalen 
  • Melkeku er «Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote».  
  • Melkegeit er «Geit som har kjeet og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.»  

Det er Landbruksdirektoratet som forvalter og er vedtaksmyndighet for kvoteordningen for melk, jf. kvoteforskriften § 9. 

Andre ledd, bokstav b: Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon 

Formål  

Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon har som formål å stimulere til mer produksjon av storfekjøtt av høy kvalitet.  

Foretaket må disponere ammekyr 

Foretaket må disponere ammekyr, for å kunne få driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon. 

Definisjon fra jordbruksavtalen 

Ammeku er «Ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase), men som ikke er melkeku».  

Krav til rase  

Krav til rase avhenger av produksjon.  

Krav etter jordbruksavtalen  
  • Hvis foretaket kun driver kjøttproduksjon, er det ikke noe krav til hvilken rase ammekyrne er av.  
  • Hvis foretaket driver både kjøttproduksjon og kumelkproduksjon, må kua være av minst 50 prosent av rasene Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Kjøttsimmental, Blonde d´Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway, Salers, Tiroler Grauvieh eller Wagyu. 

Tredje ledd, bokstav a: Tilskudd til økologisk husdyrhold  

Formål  

Formålet med tilskudd til økologisk husdyrproduksjon, er å stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon.  

Husdyrproduksjon må være i samsvar med økologiforskriften  

Foretaket må drive husdyrproduksjon i samsvar med økologiforskriften. Denne forskriften forvaltes av Mattilsynet ved Debio. 

Krav etter jordbruksavtalen  

Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon kan gis til foretak som: 

  • driver økologisk husdyrproduksjon  
  • har startet omlegging til slik produksjon  

Debio som godkjenner  

Det er Debio som godkjenner om en produksjon er økologisk eller i karens, og Debios godkjenningsstatus på hver av telledatoene som er avgjørende for om foretaket oppfyller vilkårene. Ved oppstart av omlegging til økologisk husdyrproduksjon (karensstart), gir Debio i noen tilfeller godkjenning med tilbakevirkende kraft for karensstart.  

  • For at foretaket skal kunne føre opp dyr i økologisk husdyrproduksjon, er det en forutsetning at foretaket er tilknyttet eller har søkt om tilknytning til Debios kontrollordning når søknaden om produksjonstilskudd sendes.  
  • Foretaket kan føre opp dyr som på telledato var i karens eller økologisk drift i samsvar med økologiforskriften.  

Foretak som blir underkjent av Debio 

Hvis en eller flere produksjoner som søkeren har ført opp som økologiske blir underkjent av Debio, må søkeren melde fra om dette så snart som mulig til kommunen. 

Tredje ledd, bokstav b: Tilskudd til små og mellomstore melkebruk

Foretaket må disponere melkekyr

Foretaket må disponere «melkekyr» for å kunne få dette tilskuddet.

Definisjon fra jordbruksavtalen

Melkeku er «ku som har kalvet i løpet av de siste 15 måneder (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase) og som er i melkeproduksjon hos foretak som enten har disponibel kvote eller lokalforedlingskvote.

Besetningsstørrelse

Det framgår av jordbruksavtalen at tilskuddet kun gis til foretak med mellom 6 og 50 melkekyr. Foretak som har færre enn 6 melkekyr eller mer enn 50 melkekyr, gis ikke tilskudd for små og mellomstore melkebruk.

Beregningsgrunnlag  

Informasjon om hvordan tilskudd til små og mellomstore melkebruk beregnes, finner du i Veileder for beregning av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Tredje ledd, bokstav c og d: Tilskudd for dyr på beite og tilskudd for dyr på utmarksbeite 

Formål 

Tilskuddene for dyr på beite og dyr på utmarksbeite, skal stimulere til økt beiting. Ordningen skal bidra til pleie av kulturlandskapet, samt å oppnå god utnyttelse av utmarksressursene. 

Vilkår 

Tilskudd for dyr på beite og tilskudd for dyr på utmarksbeite gis for det antall dyr foretaket har disponert og som har oppfylt beitetidskravene, samt de øvrige kravene for beitetilskudd. 

Krav til antall uker på beite, grovfôropptak og tilfredsstillende beitemuligheter 

  • For å gi rett på tilskudd til dyr på beite skal dyrene beite i minimum 16 uker i arealsone 1-4 og minimum 12 uker i arealsone 5-7.  
  • For å gi rett på utmarksbeitetilskudd må dyrene beite i utmark i minimum 5 uker.  

Antall uker beiting, er det antall uker hvor hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket til dyret skjer ved beiting av utmark eller innmark med tilfredsstillende beitemuligheter.  

Dette betyr at  

  • mer enn halvparten av grovfôret må komme fra beite, og   
  • kun en mindre andel av grovfôrinntaket kan være grovfôr som er tilført utenfra eller slått på stedet  
  • for utmarksbeite må hoveddelen av det daglige grovfôrinntaket skje ved beiting i utmark. 

Det følger av vilkåret om grovfôropptak fra beite, at beitearealet må ha tilfredsstillende beitemuligheter for det antall dyr som beiter der.  

Eksempel:  

Hvis det går 50 storfe på et beiteareal som bare er stort nok til å dekke et grovfôropptak til 10 storfe, kan det ikke innvilges beitetilskudd til noen av dyrene som har gått på det aktuelle beitet. I et slikt tilfelle, hvor forskjellen mellom antall dyr som faktisk har beitet på arealet og antall dyr beitet er egnet for er så stor, vil det være svært lite sannsynlig at noen av dyrene har tatt opp mer enn 50 prosent av grovfôret fra beite. Dermed er det heller ikke grunnlag for å innvilge beitetilskudd for noen av dyrene. 

Der Mattilsynet har fattet vedtak om brudd på/dispensasjon fra mosjonskrav 

Hvis kommunen har fått oversendt vedtak om brudd på/dispensasjon fra mosjonskravet fra Mattilsynet, i henhold til samarbeidsavtalen punkt 3 bokstav g) og h), vil dette være relevant for vurderingen av om foretaket oppfyller kravet om antall uker på beite. 

Foretaket må disponere dyrene  

Foretaket må ha disponert dyrene i de ukene de har beitet. Det er ikke et krav at foretaket disponerer dyrene 1. oktober for å få beitetilskudd. 

Hvis flere disponerer dyrene 

Det følger av jordbruksavtalen at hvis flere foretak hver for seg har disponert de samme dyrene de påkrevde ukene for beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd, er det foretaket som senest disponerte dyrene som har rett på tilskudd. 

Hvem som disponerer ved brukerskifte i beitesesongen 

Ved eventuelt brukerskifte i beitesesongen hvor dyrene har vært de påkrevde uker på beite, men der verken ny eller gammel bruker alene har disponert dyrene de påkrevde ukene, er det ny bruker som er berettiget beitetilskudd for dyrene. 

Beregningsgrunnlag for utmarksbeitetilskudd 

Utmarksbeitetilskudd for sau og lam utmåles på grunnlag av et veid gjennomsnitt av antall sau/lam sluppet på utmarksbeite og antall sau/lam sanket fra utmarksbeite. Dyr sluppet teller 70 prosent og dyr sanket teller 30 prosent.

Mer informasjon om hvordan tilskudd til dyr på beite og utmarksbeite beregnes, finner du i Veileder for beregning av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Særskilt om hester på innmarks- og utmarksbeite 

Foretak som oppfyller vilkåret om å «disponere» hester i beiteperioden etter forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 3 første ledd, kan være berettiget beitetilskudd (hvis de øvrige vilkårene etter § 3 tredje ledd bokstav c er oppfylt) og utmarksbeitetilskudd (hvis de øvrige vilkårene etter § 3 tredje ledd bokstav d er oppfylt).  

I jordbruksavtalen er det i tillegg en spesialregel som gjelder foretak som har hester i pensjon som beiter på innmark som foretaket disponerer. Etter denne spesialregelen vil disponeringskravet være oppfylt så lenge det foreligger en skriftlig avtale og foretaket disponerer innmarksarealet. Innholdet av disponeringsvilkåret for disse tilfellene, skiller seg altså fra innholdet av det generelle disponeringskravet etter forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 3 første ledd. 

Spesialregelen i jordbruksavtalen gjelder kun for hester i pensjon som beiter på innmark, og altså ikke for hester i pensjon som beiter på utmark. For å være berettiget utmarksbeitetilskudd for hester må det generelle disponeringsvilkåret i forskrift om produksjons- og avløsertilskudd § 3 første ledd være oppfylt. Se kommentarer til § 3 første ledd for nærmere omtale av det generelle disponeringskravet.

Fjerde ledd, bokstav a-d: Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser 

Formål  

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser har som formål å støtte foretak med husdyr av disse rasene, sikre økt bruk og vern av landbrukets genetiske ressurser samt øke populasjonen.  

Individet må være registrert i aktuelle register  

For § 3 fjerde ledd bokstav a-d stilles det som vilkår at individet er registrert i aktuelle register på telledato. 

Hvilke raser kan få tilskudd  

Det er definert i jordbruksavtalen hvilke raser det kan gis tilskudd for.  

Bevaringsverdige raser av storfe  

Etter bestemmelsen § 3 fjerde ledd bokstav a gis det tilskudd for storferaser som er definert i jordbruksavtalen som bevaringsverdige. Det gis tilskudd for melkeku eller ammeku som har kalvet i løpet av de siste 18 måneder og inntil 2 okser av samme rase per foretak som er 12 måneder eller eldre på telledato. Det er individer som på telledato er registrert i Kuregisteret ved Norsk Genressurssenter som kan gi grunnlag for et slikt tilskudd.  

Bevaringsverdige raser av sau  

Forskriftens § 3 fjerde ledd bokstav b har bestemmelser om tilskudd for bevaringsverdige raser av sau. Det følger av forskriften at det kan gis tilskudd for sau som er registrert med låst rasekode i Sauekontrollen på telledato. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for sau født året før eller tidligere.  

Bevaringsverdige raser av geit  

Videre gis det etter forskriftens § 3 fjerde ledd bokstav c tilskudd for bevaringsverdige raser av geit registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for geit som har kjeet og som ikke er melkegeit.  

Bevaringsverdige raser av hest  

Etter § 3 fjerde ledd bokstav d gis det tilskudd for bevaringsverdige raser av hest såfremt individet på telledato er stambokført (rasegodkjent) og har fått utstedt hestepass. Det følger av jordbruksavtalen at det gis tilskudd for unghest som er under tre år på telledato.

Fant du det du lette etter?