Metode og instruks for miljøregistreringer
Skogbruksplanen skal etter forskriften inneholde informasjon om skoglige forhold og miljøverdier. Beskrivelse av opplegg, metodikk og instrukser for miljøregistreringer er i dette vedlegget knyttet til miljøverdiene som er knyttet til biologisk mangfold.
Miljøregistreringer i skog skal framskaffe informasjon om viktige miljøkvaliteter i skogen til bruk for skogeier. Kartleggingen foretas som en integrert del av skogbruksplanleggingen, og informasjonen bearbeides sammen med skogbruksplandataene og presenteres for skogeier i en skogbruksplan. Skogeier kan med basis i registreringene foreta en utvelgelse av miljøforekomster som skal ivaretas.
For miljøforekomster som blir ivaretatt som miljøverdier og som medfører merkostnader eller økonomiske tap for skogeier kan det gis tilskudd fra det offentlige. Dette er regulert i egen forskrift – ”Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket”. Formålet med denne forskriften er å stimulere til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet.
Registreringer foretas etter den til enhver tid gjeldende MiS-instruks der kriterier for utforming av arealer med livsmiljøer er spesifisert. Registreringselementene (livsmiljøer) er standardisert, men inngangsverdier for figurering av livsmiljøer er basert på regional og lokal tilpasning. Registreringsmetodikken er basert på forskning som viser sammenhenger mellom arter og livsmiljøer for arter. Fra 2017 er Natur i Norge (NiN) sitt type- og beskrivelsessystem tatt i bruk ved MiS-kartlegging.
MiS-registreringer foregår primært i områder som er aktuelle for skogbruksaktivitet. Det er viktig å registrere et tilstrekkelig omfang av livsmiljøer slik at det kan foretas en rangering og prioritering som gir grunnlag for å velge ut de viktigste miljøverdiene.
Registreringene blir rangert og prioritert i en prosess (utvelgelsesprosess) der flere parter er involvert, og der landskapsmessige hensyn ivaretas. Prosessen er lagt opp med tanke på involvering av skogeier, og de utvalgte enhetene går inn i skogeiers plan for forvaltning av eiendommen. Det er således skogeier som velger hvilke tiltak som skal prioriteres på egen eiendom, men det er ofte gitt føringer gjennom skognæringens sertifiseringssystemer, PEFC Norsk skogstandard og FSC.
Kommunale og regionale myndigheter kan bruke informasjonen fra skogbruksplanene i egen planvirksomhet.
Store deler av det produktive skogarealet er nå MiS-kartlagt og det er startet opp prosjekter med revisjon av tidligere registreringer. Det er laget egne retningslinjer i samarbeid med PEFC-Norge.
MiS-håndbok
- MiS-hefte 1 – Bakgrunn og prinsipper
- MiS-hefte 2 – Livsmiljøer i skog
- MiS-hefte 3 – Instruks for registrering
- MiS-hefte 4 – Veileder for rangering og utvelgelse