Hva menes med oppfølging av brudd?
I denne veilederen tar vi for oss juridiske virkemidler forvaltningen kan bruke for å sørge for at regelverket blir fulgt. Vi skiller mellom juridiske virkemidler forvaltningen selv har myndighet til å bruke – som tvangsmulkt eller pålegg etter jordlova eller konsesjonsloven, og anmeldelser til politiet. Tvangsmulkt er ikke en sanksjon etter forvaltningslovens regler, men regnes som en reaksjon på regelverksbrudd. Formålet er å sørge for at regelverket følges, uten at det skal virke som straff.
Straffebestemmelsene i jordlova § 21 og konsesjonsloven § 20 andre ledd gjelder alvorlige overtredelser av enkelte bestemmelser i lovene. Forvaltningens oppgave er i slike tilfeller å levere en anmeldelse av overtredelsen. Det er politiet som må vurdere om slike overtredelser skal straffeforfølges.
Forholdet til plan- og bygningsloven
I en rekke tilfeller vil overtredelser kunne medføre oppfølging av brudd både etter særlovene, henholdsvis jordlova og konsesjonsloven, samt etter plan- og bygningsloven. Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilket regelverk som skal brukes, for å sikre mest mulig effektiv oppfølging og etterlevelse av regelverkene.
Der overtredelsen medfører brudd på en særlov og plan- og bygningsloven, for eksempel ved ulovlig omdisponering i strid med jordlova og planformålet LNFR, vil det som oftest være mest formålstjenlig og praktisk å følge opp overtredelsen etter plan- og bygningsloven. Dette er i hovedsak begrunnet i at plan- og bygningsloven har flere sanksjonsformer enn i særlovene, samt at de fleste kommuner allerede har erfaring med og rutiner for oppfølgning av brudd på loven. Ved ulovlig omdisponering som ikke kommer i strid med planformålet, vil derimot jordlova være det aktuelle regelverket å følge opp bruddet etter.
Kommunens og statsforvalterens rolle som kontroll- og tilsynsmyndighet
Bruk av pålegg, tvangsmulkt eller tvangssalg etter loven har sammenheng med forvaltningens ansvar for å føre tilsyn med og kontrollere at bestemmelsene i lovene de forvalter overholdes. Jordlova § 19 og konsesjonsloven § 17 gir uttrykk for dette ansvaret. For jordlova er det bestemmelsene i §§ 8-12 det skal føres tilsyn med. Etter konsesjonsloven er det vilkårene for konsesjon, eller dersom kommunen blir oppmerksom på at noen mangler konsesjon.
Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på brudd på jordlova eller konsesjonslovens bestemmelser, inntrer plikten til å vurdere bruk av tvangsmulkt, tvangssalg eller pålegg for å rette opp det lovstridige forholdet.
Kommunen er førsteinstans i de fleste saker etter konsesjonsloven og jordlova, se forskrift om overføring av myndighet til kommunen, statsforvalteren, Landbruksdirektoratet mv. etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. Statsforvalteren er førsteinstans i visse sakstyper etter disse lovene:
- begjæring av tvangssalg gjennom namsmyndighetene i henhold til konsesjonsloven § 19 første og annet ledd.
- bortfall av rettigheter etter konsesjonsloven § 19 annet ledd, jf. § 3 og § 18.
- tvangsmulkt etter konsesjonsloven § 16 første ledd og tvangsgebyr etter jordlova § 20
Samtidig som statsforvalteren er førsteinstans, er det kommunens oppfølging av brudd på regelverket som fører til at statsforvalteren kan følge opp saken. Kommunen har også ansvaret for saksforberedelsen og å avgi uttalelse til statsforvalteren i slike saker. I denne veilederen finnes det flere eksempler på at kommunen forhåndsvarsler parten om bruk av tvangsmulkt og tvangssalg. Dette er for å sikre en mest mulig effektiv prosess.