UTGÅTT - Søknadsåret 2023

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - søkeveiledning

Før opp hvilke vekster du har produsert

I denne seksjonen skal du oppgi hvilke vekster du har produsert på arealene du oppga i seksjon "Areal - eiendommer". Før opp alt jordbruksareal foretaket disponerte og drev aktivt i vekstsesongen, inklusive karens- og økologisk areal.  

• Før opp hvor mange dekar du har hatt av de(n) veksten(e) du har produsert.  
• Disponerer du jordbruksareal i kun en sone, blir den sonen automatisk valgt i søknaden.  
• Disponerer du jordbruksareal i flere soner, fordel arealet på de ulike sonene. 
• Har du høstet avling fra to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, velg hvilken av vekstene du ønsker å føre opp i skjemaet. 

I søknaden ser du også opplysningene fra fjorårets produksjonstilskuddssøknad. 

Du må føre opp like mange dekar i seksjonene «Areal – eiendommer» og «Areal – vekster». Hvis du eksempelvis fører opp 10 dekar overflatedyrket jord i seksjonen «Areal – eiendommer», får du opp varselmelding i søknaden hvis du fører opp mer enn 10 dekar overflatedyrket eng (kode 211). Her finner du en oversikt over hvilke vekster som er knyttet til hvilke markslag: Vekster fordelt på markslag.

Kravet om vanlig jordbruksproduksjon

For å få tilskudd for arealene må foretaket ditt drive «vanlig jordbruksproduksjon». Det er normalt i tilfeller hvor et foretak har svært lav produksjon at grunnvilkåret vanlig jordbruksproduksjon ikke er oppfylt. Hva som er å anse som vanlig jordbruksproduksjon innen arealproduksjon kan variere med produksjonstype og hvor produksjonen befinner seg. Vurderingen tar normalt utgangspunkt i om du har gjennomført de aktiviteter som regnes som vanlige for produksjonen (herunder benytter vanlige såmengder, vanlige jordarbeidingstiltak mv.). 

Se nærmere omtale om kravet om vanlig jordbruksproduksjon i kommentarer til § 2 Grunnvilkår. 

Kravet om disponering og aktiv drift 

Foretak kan søke om tilskudd for arealer som foretaket disponerer og driver aktivt i vekstsesongen. 

Foretaket må disponere arealene i vekstsesongen  

Foretaket må disponere de omsøkte arealene i vekstsesongen for å kunne motta areal- og kulturlandskapstilskudd. Se nærmere omtale om disponering i veiledningen for seksjon Areal - Eiendommer, og mer utfyllende veiledning om vilkåret om å disponere areal i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Kravet til å disponere arealene må sees i sammenheng med vilkåret om at foretaket må drive arealene aktivt. Hvem som utfører eller administrerer driften av arealene, knytter seg til kravet om disponering. Hvordan oppgavene utføres, knytter seg til kravet om aktiv drift. 

Arealene må drives aktivt

Vilkåret om at arealene må drives aktivt betyr blant annet at det må være utført nødvendig jordarbeiding, såing/planting, gjødsling og høsting av arealet. Hvor ofte dette må utføres vil avhenge av vekstgruppe. Ved produksjon av ettårige vekster, må foretaket utføre jordarbeiding, såing/planting og nødvendige tiltak gjennom vekstsesongen med sikte på å omsette avlingen etter vekstsesongen.  

For grovfôrvekster og andre flerårige planter, må nødvendig jordarbeiding, høsting eller avbeiting være utført innenfor normale intervaller. Veksten må være etablert så tidlig at den kan høstes/beites samme år. Unntak fra dette gjelder for vekster/driftsmåter som ikke innebærer høsting/beiting, som økologiske arealer som er brakklagt for å bekjempe ugress, grønngjødslingsarealer, og arealer med vekster som ikke gir avling første år eller de første årene, slik som nyplanta frukt- eller bærfelt. Det gis ikke tilskudd for arealer som kun beitepusses, slike arealer skal ikke oppgis som arealer som drives aktivt.

Du kan lese mer om vilkåret om aktiv drift i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Soner 

Landet er delt inn i tilskuddssoner, der tilskuddssatsene til den enkelte vekstgruppe varierer mellom sonene. I søknaden hentes sonene ut fra eiendommene du har ført opp under «Areal – eiendommer». Har du arealer i flere soner, må du fordele vekstene til korrekt sone. Kart og beskrivelse av sonene finner du her: Arealsoner. 

Miljøkrav

Dersom det på, eller i tilknytning til arealet foretaket disponerer foretas inngrep som forringer kulturlandskapet, skal tilskuddene som gis for arealer foretaket disponerer (§ 4) avkortes. Dersom annet regelverk ikke er til hinder for det, kan kommunen likevel forhåndsgodkjenne inngrepet dersom det avhjelper betydelige driftsmessige ulemper.

Tilskuddene som gis for arealer foretaket disponerer skal også avkortes dersom jordbruksarealet ikke har vegetasjonssone på minst to meter mot vassdrag med årssikker vannføring, målt horisontalt fra vassdragets normalvannstand. Vegetasjonssonen kan ikke jordarbeides.

Du kan lese mer om miljøkravene i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal. Her finner du blant annet nærmere omtale av hva som regnes som inngrep i kulturlandskapet og normer for størrelse på avkortingen.

Gjødslingsplan og journal   

Dersom foretaket ditt er pålagt å føre journal over plantevernmidler som brukes og/eller gjødslingsplan, skal det avkortes i tilskuddet (tilskuddet reduseres) dersom dette ikke er gjort, eller dersom planen/journalen er mangelfull. Du kan lese mer om kravene til gjødslingsplan og journal over plantevernmidler i kapittelet Egenerklæringer i dette dokumentet og i kommentarer til § 11 Avkorting ved regelverksbrudd.

Arealer det ikke gis tilskudd for 

Arealer i drift som det ikke gis tilskudd for skal føres i kode 294 i søknaden – «Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd».  

Dette gjelder:  

• Areal med vekster som gir rett på tilskudd, men der arealet i sum for vekstgruppen er mindre enn 1 daa. Disse føres som 1 dekar i denne koden.  
• Areal med vekster som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene og som dermed ikke gir rett på tilskudd, for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. 
• Areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og lignende. Slike arealer kan få tilskudd over regionale miljøprogram (RMP). 
• Arealer som omfattes av pålegg om sanering fra Mattilsynet, det året det gis erstatning for saneringen. 

Grovfôr 

Har foretaket disponert og drevet grovfôrareal aktivt i vekstsesongen, fører du opp grovfôrarealet her i de korrekte kodene.

Forklaring på koder i søknaden – Grovfôr

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
210	Fulldyrket eng	Fulldyrket jord med eng til slått og/ eller beite. Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
211	Overflatedyrket eng	Overflatedyrket jord med eng til slått og/ eller beite. Overflatedyrket jord er jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.
212	Innmarksbeite	Innmarksbeite som beites av grovfôrdyr som er disponert av foretaket. I tillegg kan foretak som leier ut beiterett til sports- og hobbyhester, føre innmarksbeite i denne koden. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter og beitetålende urter.
213	Andre grovfôrvekster til fôr	Nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, inkludert umodent korn og umodne erter der hele planten høstes til fôr.

Eksempel 1 - Grovfôrareal på fylldyrket jord og innmarksbeite

Et foretak har disponert et grovfôrareal på 110 dekar som er drevet aktivt gjennom vekstsesongen. Alt jordbruksareal foretaket disponerer ligger i sone 6. Av de 110 dekarne er det 50 dekar fulldyrket eng som er slått og høstet til fôr, 20 dekar er fulldyrket eng som er blitt beitet av foretakets grovfôrdyr, og 40 dekar er innmarkbeite som er beitet av foretakets grovfôrdyr.  

Foretaket registrerer disse opplysningene i søknaden:  

• Kode 210 Fulldyrket eng: 70 dekar 
• Kode 212 Innmarksbeite 40 dekar 

Med basis i beliggenheten til landbrukseiendommene som allerede er ført opp i seksjon Areal – Eiendommer, blir sone 6 automatisk valgt for registreringene som foretaket gjør i denne seksjonen (Areal –  vekster). 

Eksempel 2 - Grovfôrareal i flere soner

Et foretak har disponert grovfôrareal på til sammen 80 dekar som er drevet aktivt gjennom vekstsesongen. Av de 80 dekarene ligger 30 dekar i sone 5A og 50 dekar i sone 4. Med basis i beliggenheten til jordbrukseiendommene som allerede er ført opp i seksjon Areal – Eiendommer, får foretaket opp både sone 5A og sone 4 i søknadsskjemaet. Alt arealet er fulldyrket eng som er slått og høstet til fôr.  

Foretaket registrerer disse opplysningene i søknaden:  

• Kode 210 Fulldyrket eng, sone 5A: 30 dekar 
• Kode 210 Fulldyrket eng, sone 4: 50 dekar 

Beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal 

Tilskudd til grovfôrareal blir beregnet på grunnlag av dyretall og salg av grovfôr.  

For mer informasjon om hvordan man beregner maksimalt grovfôrareal, se beregningsveilederen.

Ved beregningen med grunnlag i dyretall legges som hovedregel gjennomsnittet av antall dyr du disponerte på telledato 1. mars og 1. oktober til grunn. 

Unntak gjelder for:  

• Hester i pensjon i beitesesongen. Her legger man til grunn antall dyr som gikk på innmark i beitesesongen.  
• Ammegeiter. Her er det antall dyr foretaket disponerer ved telledato 1. mars som legges til grunn.  
• Sau. Her benyttes ulike faktorer for sau sluppet på utmarksbeite og sau som ikke er sluppet på utmarksbeite (disponert 1. mars, men ikke sluppet på utmarksbeite).  
• Økologisk slaktegris. Her er det antall dyr slaktet inneværende kalenderår som legges til grunn. 

15. mars er fristen for å registrere antall dyr du har 1. mars. 15. oktober er fristen for å registrere antall dyr du har 1. oktober. Hvis foretaket ikke har levert del 1 av søknad om produksjonstilskudd (søknadsfrist 15. mars), kan kommunen ta hensyn til dette ved fastsettingen av foretakets tilskuddsberettigede grovfôrareal.  

For salg av grovfôr er det grovfôr solgt i perioden 1.7. året før søknadsåret – 30.6. søknadsåret som legges til grunn.  

Har du startet opp eller utvidet produksjon av grovfôr for salg denne sesongen, eller startet opp med eller utvidet husdyrproduksjonen etter telledato, kan kommunen beregne tilskuddsberettiget areal på grunnlag av solgt fôr i perioden 1.7. søknadsåret – 31.3. året etter søknadsåret og/eller innkjøpte dyr etter telledato. I slike tilfeller må du så snart som mulig informere kommunen om antall dyr som er kjøpt inn/mengde solgt grovfôr. Du må kunne dokumentere innkjøp av dyr eller salg av grovfôr dersom kommunen ber om det. 

Korn og annet frø til modning

Har foretaket disponert og drevet kornareal aktivt i vekstsesongen, før opp kornarealet her i de korrekte kodene. Det samme gjelder for arealer det er drevet annen frøproduksjon på.

Forklaring på koder i søknaden – Korn og annet frø til modning 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
240	Vårhvete	Vårhvete som er høstet inneværende vekstsesong
247	Høsthvete høstet inneværende vekstsesong	Høsthvete som er høstet inneværende vekstsesong
238	Rug og rughvete høstet inneværende vekstsesong	Rug og rughvete som er høstet inneværende vekstsesong.
242	Bygg
243	Havre
237	Oljevekster	Planter som dyrkes primært for sitt innhold av olje i frø og frukter. For eksempel raps, rybs og oljelin
245	Erter og bønner til konservesindustri (høstet før modning)	Erter og bønner til konservering, høstet før modning. For eksempel til bruk i grønnsaksblandinger o.l. Høstes i hovedsak med spesialmaskiner.
235	Engfrø og annen såfrøproduksjon	Engfrø og ev. annet frø som skal brukes som såfrø, for eksempel såfrø til kløver. Høstes modne. I denne koden fører du ikke såfrø til korn, belgvekster, poteter og oljevekster.
236	Erter, bønner og andre belgvekster til modning	Erter, bønner og andre belgvekster som brukes til fôrproduksjon. Her høstes frøet, i hovedsak med skurtresker
239	Korn til krossing	Alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent. Deretter krosses/valses det, før det ensileres til fôr.
231	Annet korn og frø som er berettiget tilskudd	Korn og frø til modning som ikke skal føres i andre koder, men som er berettiget tilskudd. For eksempel quinoa og bokhvete.

Blandinger av vekster av korn og annet frø til modning

Blandinger av vekster av korn og annet frø til modning (kode 231–247), skal føres under den koden som utgjør den største delen av blandingen. 

Eksempel 1 - arealer med bygg, havre og rug

Et foretak har disponert et kornareal på 260 dekar som er drevet aktivt gjennom vekstsesongen. Alt jordbruksareal foretaket disponerer ligger i sone 1.  Av de 260 dekarne er det 90 dekar med bygg, 70 dekar med havre og 100 dekar med rug. 

Foretaket registrerer disse opplysningene i søknaden:  

• Kode 238 Rug og rughvete høstet inneværende vekstsesong: 100 dekar 
• Kode 242 Bygg: 90 dekar 
• Kode 243 Havre: 70 dekar 

Med basis i beliggenheten til landbrukseiendommene som allerede er ført opp i seksjon Areal – Eiendommer, blir sone 1 automatisk valgt for registreringene som foretaket gjør i denne seksjonen (Areal –  vekster). 

Eksempel 2 - kornarealer i flere soner

Et foretak har disponert kornareal på til sammen 120 dekar som er drevet aktivt gjennom vekstsesongen. Av de 120 dekarene ligger 90 dekar i sone 1 og 30 dekar i sone 3. Med basis i beliggenheten til jordbrukseiendommene som allerede er ført opp i seksjon Areal – Eiendommer, får foretaket opp både sone 1 og sone 3 i søknadsskjemaet. På arealene i sone 1 er det dyrket 70 dekar havre og 20 dekar bygg. Det er dyrket bygg på alt arealet i sone 3.  

Foretaket registrerer disse opplysningene i søknaden:  

• Kode 242 Bygg, sone 1: 20 dekar 
• Kode 242 Bygg, sone 3: 20 dekar 
• Kode 243 Havre, sone 1: 70 dekar 

Frukt, bær, planteskoleplanter og blomster 

Har foretaket disponert arealer med frukt, bær, planteskoleplanter og blomster, og drevet arealene aktivt i vekstsesongen, før opp arealet her i de korrekte kodene. 

Forklaring på koder i søknaden – Frukt, bær, planteskoleplanter og blomster 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
272	Epler
273	Pærer
274	Plommer
271	Moreller og kirsebær
280	Jordbær
282	Andre bærarter	Dette omfatter bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og ev. andre bærarter for kommersiell dyrking på jordbruksareal
283	Andre fruktarter	Dette omfatter druer, nyper og ev. andre fruktarter for kommersiell dyrking på jordbruksareal.
285	Planteskoleplanter for salg og blomster for salg dyrket på friland	Planteskoleplanter for salg og blomster for salg som er dyrket på friland. Planteskoleplanter er treaktige prydplanter for dyrking på friland, flerårige urteaktige prydplanter for dyrking på friland og planter til frukt- og bærproduksjon. Med friland menes dyrking uten fast dekke over plantene. Med fast dekke menes dekke som ikke fjernes om vinteren.

Kan arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt føres opp? 

Ja, arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp i søknaden. 

Kan mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking føres opp? 

Nei, mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres opp i søknaden. 

Grønnsaker og poteter 

Har foretaket disponert arealer med grønnsaker og poteter, og drevet arealene aktivt i vekstsesongen, før opp arealet her i de korrekte kodene. 

Forklaring på koder i søknaden – Grønnsaker og poteter 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
264	Grønnsaker på friland, inkl. matkålrot og urter	Alle typer grønnsaker som dyrkes på friland, inklusive belgvekster som dyrkes som grønnsak, for eksempel sukkererter og bønner. Urter er krydderurter og medisinske urter til kommersiell bruk. Med friland menes dyrking uten fast dekke over plantene. Med fast dekke menes dekke som ikke fjernes om vinteren.
230	Poteter

Annet areal i drift 

Har foretaket disponert og drevet areal aktivt i vekstsesongen, og produksjonen på arealene ikke hører til under de andre kategoriene i seksjon Areal-vekster (grovfôr, korn og annet frø til modning, frukt, bær, planteskoleplanter og blomster, grønnsaker og poteter), før opp arealet her i de korrekte kodene. 

Forklaring på koder i søknaden – Annet areal i drift 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
223	Grønngjødsling	Som grønngjødslingsareal regnes arealer der det dyrkes grovfôr og/ eller grønnfôrvekster, og der alt plantemateriale slås og moldes ned før neste vekstsesong. Plantematerialet skal ikke brukes til fôr eller beites. Dersom grønngjødslingen ikke skal moldes ned før vinteren, kan arealet likevel høstbeites fra 1. september og planterester moldes ned neste år.
290	Brakka areal	Areal der det ikke tas avling i søknadsåret (brakket), for eksempel for å bekjempe ugras, eller nydyrket areal.
294	Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd	Areal med vekster som gir rett på tilskudd, men der arealet i sum per vekstgruppe er mindre enn 1 daa. Disse føres som 1 dekar i denne koden.  Areal med vekster som ikke faller inn under de definerte vekstgruppene og som dermed ikke gir rett på tilskudd, for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. Areal til fangdammer, kantsoner mot vassdrag og lignende. Slike arealer kan få tilskudd over regionale miljøprogram (RMP).  Arealer som omfattes av pålegg om sanering fra Mattilsynet, det året det gis erstatning for saneringen.

Jordbruksareal ute av drift 

Har foretaket arealer som er midlertidig ute av drift, før opp arealet her i de korrekte kodene. 

Forklaring på koder i søknaden – Jordbruksareal ute av drift 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
292	Fulldyrket og/eller overflatedyrket, ute av drift	Fulldyrket og overflatedyrket areal som er midlertidig ute av drift føres i denne koden.
293	Innmarksbeite, ute av drift	Innmarksbeiteareal som er midlertidig ute av drift føres i denne koden. Foretak som har innmarksbeiteareal, men ikke har egne grovfôrdyr eller skriftlig avtale om beite for hester, fører innmarksbeitearealet i denne koden.

Økologisk areal 

Har foretaket disponert og drevet økologiske arealer aktivt i vekstsesongen, før opp arealet her i de korrekte kodene. 

Når du søker om tilskudd for økologiske arealer, fører du opp arealene både i de generelle arealkodene (kode 210–290) og i kodene for økologisk areal (kode 852–882) i samsvar med karensstatus/økologisk status ved høsting. Arealene i kode 852–882 kan ikke være større enn tilsvarende areal fordelt på vekster i kodene 210–290. 

Forklaring på koder i søknaden – Økologisk areal 

Kode	Type areal	Ytterligere beskrivelse
855	Korn for modning og knusing, økologisk samt 2. års karens	Kornareal med vekster ført opp i kode 236–247 (frøproduksjon, korn, oljevekster, erter og bønner, samt korn til krossing).
861	Poteter, økologisk areal samt 2. års karens	Potetareal med vekster ført opp i kode 230 (potet).
863	Frukt og bær, økologisk areal samt 2. og 3. års karens	Frukt- og bærareal med vekster ført opp i kode 271–285 (frukt og bær).
864	Grønnsaker, økologisk areal samt 2. års karens	Grønnsaksareal med vekster ført opp i kode 264 (grønnsaker).
870	Grovfôrareal (unntatt innmarksbeite), økologisk areal samt 2. års karens	Grovfôrareal med vekster ført opp i kode 210, 211, 213.
871	Innmarksbeite, økologisk areal samt 2. års karens	Innmarksbeiteareal med vekster ført opp i kode 212 (innmarksbeite).
852	Grønngjødsling, 2. års karens	Grønngjødslingsareal er beskrevet i kode 223. Se beskrivelse i avsnitt under denne tabellen for forklaring på hvor mye areal med grønngjødsling du kan føre opp.
875	Grønngjødsling, økologisk areal	Grønngjødslingsareal er beskrevet i kode 223. Se beskrivelse i avsnitt under denne tabellen for forklaring på hvor mye areal med grønngjødsling du kan føre opp.
880	Innmarksbeite i 1. års karens	Innmarksbeite i 1. års karens, av areal ført i kode 212
881	Grovfôrareal (unntatt innmarksbeite) i 1. års karens	Grovfôrareal i 1. års karens, av areal ført i kode 210, 211, 213
882	Annet areal i 1. års karens	Alt areal i 1. års karens, unntatt grovfôrareal (som skal føres opp i kode 880 og 881
876	Areal brakka for å bekjempe ugras	Brakka areal i kode 290 som er økologisk eller i 2. års karens. For å kunne føre opp arealet i denne koden, må formålet med brakkinga være å bekjempe ugras.

Eksempel - økologisk kornareal

Et foretak har disponert et areal på til sammen 120 dekar som er drevet aktivt gjennom vekstsesongen. Arealet er drevet økologisk og det er bygg som er dyrket på arealet.  

Foretaket registrerer disse opplysningene i søknaden:  

• I seksjon Areal – Vekster, under Korn og annet frø til modning, Kode 242 Bygg: 120 dekar 
• I seksjon Areal – Vekster, under Økologisk areal, Kode 855 Korn til modning og krossing, økologisk samt 2. års karens: 120 dekar

Driften må være i samsvar med økologiforskriften 

Driften av arealene må ha vært i samsvar med økologiforskriften. Det er resultatet av Debios revisjon samme år som er avgjørende for om driften av arealene oppfyller vilkårene for økologisk areal eller karensareal i vekstsesongen. 

Hvis en eller flere produksjoner du har ført opp som økologiske ikke blir godkjent av Debio, må du melde fra til kommunen så snart som mulig. 

Du kan lese mer om vilkåret i kommentarer til § 4 Tilskudd til jordbruksareal.

Tilskudd for økologisk grønngjødslingsareal og grønngjødslingsareal i 2. karensår  

Det gis tilskudd for grønngjødslingsareal i 2. års karens (kode 852), med følgende begrensning: Maksimalt halvparten så stort areal som sum areal (også konvensjonelt) av korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær.  

Det gis tilskudd for økologisk grønngjødslingsareal (kode 875), med følgende begrensning: Maksimalt halvparten så stort areal som sum økologisk areal av korn, potet, grønnsaker, frukt eller bær.  

Det gis ikke tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år.

Når du fører opp økologisk areal med grønngjødsling, skal du maksimalt føre opp så mye areal som du kan få tilskudd for. Selv om foretaket ditt disponerer et større grønngjødslingsareal enn dette, skal du ikke føre opp mer i søknaden enn du kan få tilskudd for.

Statsforvalteren kan etter søknad gi dispensasjon til at en større andel av arealet er grønngjødsling av hensyn til et hensiktsmessig vekstskifte, men det skal ikke gis tilskudd til grønngjødsling av samme areal oftere enn hvert 3. år. Hvis det gis dispensasjon, kan statsforvalteren sette krav om at arealene drives økologisk og innenfor disse vekstgruppene i en gitt periode.