Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - søkeveiledning

Gjødslingsplan 

I del 2 av søknaden (søknadsfrist 15. oktober) skal du svare på om du har gjødslingsplan som oppfyller kravene i forskrift om gjødslingsplanlegging. 

Forskrift om gjødslingsplanlegging gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal med planteproduksjon, og som har rett til produksjonstilskudd. Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal som foretaket disponerer. Er gjødslingsplanen mangelfull, skal du svare «Nei» på om du har gjødslingsplan, og kommentere dette under «Utfyllende informasjon til søknaden» i seksjonen «Oppsummering og send». 

En gjødslingsplan er mangelfull hvis den for eksempel 

• ikke omfatter alle krav i forskrift om gjødslingsplanlegging 
• ikke omfatter alt jordbruksarealet foretaket disponerer 

Foretaket ditt kan kun være unntatt krav om gjødslingsplan hvis du 

• ikke har jordbruksareal med planteproduksjon (for eksempel dersom du kun har honningproduksjon) 
• har fått dispensasjon fra forskrift om gjødslingsplanlegging. 

Foretak som ikke har jordbruksareal må likevel disponere gjødsla på forsvarlig måte, og kunne dokumentere dette. Foretak med dispensasjon må forsikre seg om at dispensasjonen er gyldig. Det vil si at den ikke er utløpt og at vilkårene er oppfylt. 

Hvis du mangler gjødslingsplan, men ikke er unntatt kravet, skal du krysse «Nei» under spørsmålet om foretaket er unntatt krav om gjødslingsplan. Foretak som ikke har gjødslingsplan og ikke er unntatt kravet om gjødslingsplan, vil få tilskuddet avkortet (redusert). For mer informasjon om avkorting ved manglende/ mangelfull gjødslingsplan, se kommentarer til § 11 Avkorting ved regelverksbrudd - Andre og tredje ledd: Spesielt om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler.

Se også mer informasjon om krav til gjødslingsplan på Landbruksdirektorats nettside om gjødslingsplanlegging. 

Journal over plantevernmidler 

I del 2 av søknaden (søknadsfrist 15. oktober) skal du svare på om du har journal over plantevernmidler som ble brukt i vekstsesongen. Hvis du ikke har det, blir du spurt om du har brukt plantevernmidler. Alle foretak som bruker plantevernmidler må ha journal over plantevernmidler som brukes. 

Journalen skal inneholde opplysninger om 

• navn på plantevernmidlet 
• tidspunkt for behandling 
• dosen som ble brukt 
• området og veksten som plantevernmidlet ble brukt på. 

Har det blitt brukt plantevernmidler og foretaket ikke har slik journal eller journalen er mangelfull, vil tilskuddet avkortes (reduseres). Dette gjelder også hvis foretaket ikke kan legge fram slike journaler for de tre siste årene. 

I forskrift om plantevernmidler stilles det krav som går utover kravet til journal over plantevernmidler i produksjonstilskuddforskriften. Plantevernmiddelforskriften krever blant annet at alle som benytter plantevernmidler skal ha journal om beskyttelse av vannmiljø og journal om integrert plantevern. Dette er ikke et krav i forskrift om produksjons- og avløsertilskudd, men hvis Mattilsynet har fattet vedtak om at de øvrige kravene i forskrift om plantevernmidler ikke er oppfylt, kan det bli foretatt en avkorting i tilskuddet på grunn av brudd på annet regelverk. Hvis du søker regionale miljøtilskudd, kreves det at kravene i plantevernmiddelforskriften er oppfylt.

For mer informasjon om avkorting ved manglende/ mangelfull journal over plantevernmidler, se kommentarer til § 11 Avkorting ved regelverksbrudd - Andre og tredje ledd: Spesielt om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler.

Driftsfellesskap 

Hva er driftsfellesskap? 

Et driftsfellesskap er et samarbeid mellom to eller flere foretak, hvor foretakene reelt sett inngår i én fellesvirksomhet, eller på annen måte oppnår skalafordeler gjennom samarbeidet. Foretak som er i driftsfellesskap, og som søker om tilskudd til samme produksjon, må oppgi i søknadsskjemaet at de er i driftsfellesskap. Alle typer husdyrproduksjoner anses som samme produksjon. Planteproduksjoner innenfor én vekstgruppe, slik de er definert i jordbruksavtalen, anses å være samme produksjon. Vekstgruppene er grovfôr, korn, potet, grønnsaker, frukt, bær m.m. Se jordbruksavtalen for nærmere definisjoner av den enkelte vekstgruppe.

Hvis foretakene ikke oppnår mer i tilskudd ved å søke separat enn hva de får ved en felles beregning, kan foretakene gis selvstendige tilskudd. Det betyr at det kun er ved driftsfellesskap i de produksjonene hvor man vil kunne oppnå mertilskudd ved å søke separat, at det er nødvendig å opplyse om driftsfellesskap. Det vil si at dersom to eller flere foretak er i driftsfellesskap i minst én av produksjonene under, skal det krysses av for driftsfellesskap i søknaden: 

• husdyrproduksjon
• grønnsaksproduksjon
• fruktproduksjon
• bærproduksjon

Foretak som har samarbeid i andre produksjoner, skal ikke krysse av for at de er i driftsfellesskap. 

Hvorfor opplyse om driftsfellesskap? 

Foretak i driftsfellesskap får beregnet tilskudd som om de er én enhet. Det er derfor viktig at du opplyser om driftsfellesskapet. Dette gjøres for å ta hensyn til målsettingen i jordbruksavtalen om å jevne ut inntektsmulighetene i jordbruket etter bruksstørrelse og geografisk beliggenhet. 

Foretak som er i driftsfellesskap leverer hver sin søknad, og skal oppgi i søknaden at de er i driftsfellesskap og hvilke foretak de er i driftsfellesskap med. 

Konsekvenser av å være i driftsfellesskap 

Hvis du er i driftsfellesskap, skal tilskuddet til foretakene i driftsfellesskapet bli beregnet ut ifra det totale antallet dyr og dekar foretakene har. For eksempel vil et driftsfellesskap maksimalt kunne få utbetalt ett avløsertilskudd. Hvis du ikke opplyser om at du er i driftsfellesskap i søknaden, og du senere kontrolleres og det konkluderes med at du er i driftsfellesskap, vil du få beregnet tilskudd som om du er i driftsfellesskap. Tilskuddet ditt vil i tillegg kunne bli avkortet (redusert). 

Er du usikker på om foretaket ditt er i driftsfellesskap 

Hvis to eller flere foretak er tilknyttet samme driftssenter og har nærhet på eiersiden, er dette sterke indikasjoner på at foretakene er i driftsfellesskap. Det regnes som nærhet på eiersiden hvis en person har eierinteresser i flere foretak eller hvis foretak eies av personer i nære relasjoner, for eksempel hvis de involverte foretakene eies av ektefeller/ samboere, søsken eller barn og foreldre. 

Andre forhold som kan indikere at to eller flere foretak er i driftsfellesskap er: 

• felles driftssenter  
• geografisk nærhet og sammenblanding av besetninger  
• felles ledelse og arbeidsinnsats
• felles driftsopplegg eller driftsmidler
• sammenblandet økonomi  

Se nærmere omtale av driftsfellesskap i kommentarer til § 7 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. 

Har du spørsmål om regelverket, kan du ta kontakt med kommunen. 

Driftssenter for husdyrprodusent 

I søknaden skal alle husdyrprodusenter svare på om driftssenteret til foretaket er rett registrert hos landbruksforvaltningen. 

Hva er et driftssenter 

Alle foretak må ha et driftssenter som viser hvor det er geografisk plassert. I seksjon «Grunnopplysninger» i søknaden vises eiendommen (kommune-, gårds-, bruks- og festenummer) der driftssenteret er registrert. Driftssenteret er en bygning på denne eiendommen, stedfestet med kartkoordinater. 

Koordinatfestet bygning

Foretak med husdyrproduksjon skal ha driftssenter på den driftsbygningen der husdyrproduksjonen foregår. Har du husdyrproduksjon i flere driftsbygninger, skal driftssenteret være på den bygningen som står for den største andelen av foretakets omsetning fra husdyrproduksjonen på årsbasis. 

Tilbringer husdyrene tiden i flere ulike bygg eller på flere steder, skal driftssenteret være på den bygningen der dyrene er størstedelen av året. Seter som blir brukt bare deler av året, kan ikke være registrert som driftssenter. Dersom husdyr flyttes midlertidig fra driftssenteret og til en annen driftsbygning i inntil ett år, skal ikke registreringen av driftssenteret endres. Har du kun dyr på utegang, stedfestes driftssenteret til der dyra tilbys liggeplass med le.  

Er du er ny husdyrprodusent og enda ikke har omsetning fra husdyrproduksjon på årsbasis, skal driftssenteret legges på den bygningen der du regner med å få den største omsetningen på varig basis. Viser dette seg å ikke inntreffe, kan du forandre driftssenteret senere. 

Hvorfor bekrefte driftssenter

Det er ditt ansvar å gi forvaltningen korrekte opplysninger om hvor driftssenteret ligger. Noen av tilskuddene som er rettet mot husdyrprodusenter, har ulike satser i ulike geografiske områder. Du som er melkeprodusent eller leverer dyr til slakt, må påse at driftssenteret er registrert på rett driftsbygning slik at riktig sone blir brukt ved utbetaling av distriktstilskudd fra meieri og slakteri. 

Hva må du gjøre

• Finn ut hvor driftssenteret ditt allerede er registrert. Det gjør du ved å klikke på knappen «Se driftssenteret i kart her». Den røde prikken i gårdskartet viser hvor driftssenterpunktet til foretaket ditt er registrert. 
• Hvis den røde prikken er plassert på den driftsbygningen du har størst omsetning fra, krysser du av for «Ja, driftssenteret er riktig plassert» i egenerklæringen. 
• Ser du at driftssenteret er registrert på feil bygning, krysser du av for «Nei, driftssenteret er feil plassert». I tillegg må du opplyse om hvor driftssenteret skal være, slik at forvaltningen kan registrere riktig driftssenterpunkt. Du må enten fylle inn koordinatene til bygningen der driftssenteret skal være, eller beskrive i kommentarfeltet hvor det riktige driftssenterpunktet er. Skal du fylle ut koordinatene, må du lese av UTM-sone og Øst- og Nord-koordinater for driftssenterets plassering i NIBIOs Gårdskart. Hvis disse opplysningene leses av i andre kart, blir driftssenteret registrert på feil sted.

Konsekvenser ved å feilinformere 

Er driftssenteret feil registrert, kan det medføre at du får utbetalt for lite eller for mye tilskudd (se tabell under for oversikt over hvilke tilskudd det kan påvirke). Hvis du får for mye, kan du få krav om tilbakebetaling og eventuell avkorting av tilskudd du i utgangspunktet har rett til. Om du flytter produksjonen til en annen driftsbygning på varig basis, er du ansvarlig for å melde fra til kommunen om det nye driftssenteret. 

Hvilken sone ligger driftssenteret mitt i 

Ulike tilskuddsordninger har ulike sonegrenser. Under følger en oversikt over tilskuddsordninger hvor driftssenterets plassering er avgjørende for tilskuddssatsen, og hvilken soneinndeling som gjelder for tilskuddet. 

Tilskudd	Grunnlag for utbetaling	Hvilken soneinndeling gjelder for tilskuddet
Driftstilskudd til melkeproduksjon	Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd	Soner for arealtilskudd
Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon	Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd	Soner for arealtilskudd
Tilskudd for husdyr	Opplysninger i søknad om produksjonstilskudd	Inndeling av landsdeler
Distriktstilskudd kjøtt	Antall kg kjøtt levert til slakteri	Soner for distriktstilskudd kjøtt
Distriktstilskudd melk	Antall liter melk levert til meieri eller solgt etter lokal foredling	Soner for distriktstilskudd melk
Distriktstilskudd gris	Antall kg kjøtt levert til slakteri	Soner for distriktstilskudd kjøtt i Nord-Norge. Følger fylkesgrensene i Sør-Norge, unntatt Rindal kommune som er i samme sone som Møre og Romsdal.
Distriktstilskudd egg	Antall kg egg levert til eggpakkeri, eller solgt ved direktesalg	Følger fylkesgrensene, unntatt Rindal kommune som er i samme sone som Møre og Romsdal.