Til hovedinnhold

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd - søkeveiledning

8. Frukt, bær, grønt og potet

Denne seksjonen skal fylles inn av:

Alle foretak som i løpet av søknadsåret har solgt frukt, bær eller veksthusgrønnsaker, eller solgt matpotet dyrket i Nord-Norge. 

Dette gjelder både solgt råvare eller solgt bearbeidet vare. 

Utfyllingstidspunkt:

  • Del 1 (søknadsfrist 15. mars): NEI
  • Del 2 (søknadsfrist 15. oktober): JA

Opplysningene du fører opp i denne seksjonen kan gi grunnlag for distriktstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker og salat på friland. De kan også gi grunnlag for distriktstilskudd for matpotet dyrket i Nord-Norge.

Du kan søke om distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker hvis du har solgt 

  • frukt, bær og veksthusgrønnsaker (inkl. salat på friland) 
  • produkter som er laget av frukt, bær og veksthusgrønnsaker 
  • matpotet i Nord-Norge 
  • produkter som er laget av matpotet som foretaket har produsert i Nord-Norge 

I søknadsskjemaet fører du opp antall kilo råvare du har solgt i søknadsåret. Dette gjelder uavhengig av om du har solgt råvare eller om du har solgt bearbeidet vare. Har du solgt bearbeidet vare, må du regne ut hvor mye råvare som har inngått i de bearbeidede varene du har solgt, fordi det kun er råvaren som gir grunnlag for tilskudd (se eksempel). Det gis kun tilskudd for varene første gang de omsettes.  

Du skal ikke føre opp kassabel vare, det vil si vare som er av en så dårlig kvalitet at den ikke kan benyttes til konsum eller i videreforedling. Dette gjelder uavhengig av om varen er solgt eller ikke. 

For å være berettiget tilskudd, må du ha disponert arealet produksjonen har foregått på i den perioden varene ble produsert. I noen tilfeller kan det være at du ikke lenger disponerer arealet der produksjonen skjedde. For å få registrert omsatt mengde frukt, bær, grønt og poteter i søknaden i slike tilfeller, oppgir du landbrukseiendommen(e) du produserte varene på i seksjonen «Areal – eiendommer», men legger inn at du nå disponerer 0 dekar på eiendommen(e).  

Årsaker til at du ikke lenger disponerer areal kan for eksempel være at du 

  • har omsatt varer som ikke er produsert i årets vekstsesong, og ikke lenger disponerer eiendommen 
  • har hatt et brukerskifte 
  • kun har produsert grønnsaker i veksthus, og ikke disponerer annet jordbruksareal 

Hvis du har hatt produksjon av samme vekst på arealer i ulike soner, skal du føre opp hele mengden i den sonen hvor du hadde størstedelen av ditt tilskuddsberettigede areal. Du skal ikke føre opp leveranser av samme produksjon i ulike soner.

Se kommentarer til § 5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon for mer informasjon om regelverket.

Etterregistrering 

Hvis du selger frukt, bær, grønt eller potet etter 15. oktober, kan du etterregistrere varene i tidligere innlevert søknad innen 10. januar året etter. 

Forklaring på koder i søknaden

Frukt (unntatt epler og pærer til press) 

Oppgi i hele tall mengden frukt som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode 

Type areal  

Ytterligere beskrivelse  

001 

Epler 

Antall kg. Epler til press skal ikke føres opp i denne koden. 

002 

Pærer 

Antall kg. Pærer til press skal ikke føres opp i denne koden. 

003 

Plommer 

Antall kg 

004 

Moreller 

Antall kg 

005 

Kirsebær 

Antall kg 

Epler og pærer til press 

Oppgi i hele tall, mengden frukt som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode 

Type areal  

Ytterligere beskrivelse  

006 

Epler og pærer til press 

 

Bær 

Oppgi i hele tall, mengden bær som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode 

Type areal  

Ytterligere beskrivelse  

011 

Jordbær 

Antall kg 

012 

Bringebær 

Antall kg 

013 

Solbær 

Antall kg 

014 

Rips 

Antall kg 

016 

Hageblåbær 

Antall kg 

021 

Stikkelsbær 

Antall kg 

Veksthusgrønnsaker (inkl. salat på friland) 

Oppgi i hele tall, mengden veksthusgrønnsaker og salat på friland som foretaket har solgt i perioden 1. januar til 31. desember i søknadsåret. Det gis kun tilskudd for førstegangsomsetning av varer, og varen må omsettes som menneskeføde. Det gis ikke tilskudd for kassabel vare. 

Kode 

Type areal  

Ytterligere beskrivelse  

031 

Tomat 

Antall kg 

032 

Slangeagurk 

Antall kg 

033 

Salat (også friland) 

Antall stk. salater av arten Lactuca sativa (for eksempel isbergsalat, hodesalat, romano, hjertesalat, batavia, lollo, ekeblad, crispi, rapid, salanova). 

Du skal ikke føre opp «salater» av andre arter (som for eksempel frisée, eskaroll, ruccola og kinakål). 

Matpotet i Nord-Norge 

Kode 

Type areal  

Ytterligere beskrivelse  

060 

Poteter 

Antall kg matpotet produsert i Nordland og Troms og Finnmark 

Omregningsfaktorer

Agurk 

I søknaden skal du oppgi antall kg slangeagurk du har solgt. I tabellen under finner du omregningsfaktorer for å regne om fra ulike enheter til kg.

 

Enhet 

Kg per enhet 

Slangeagurk 

1 stk. 

0,360 kg 

Slangeagurk 

1 kasse 

5 kg 

Salat 

I søknaden skal du oppgi antall stykk salat du har solgt. Har du fått oppgjøret i kilo, i stedet for i stykk, skal du bruke tabellen under for å finne antall salater du kan føre opp i søknaden og søke tilskudd for. 

 

Stk. per kg 

Eksempel 

Isbergsalat 

2 stk. 

 1 000 kg = 1 000*2 = 2 000 stk 

Hodesalat 

7,69 stk. 

 1 000 kg = 1 000*7,69 = 7 690 stk 

Romano 

2,86 stk. 

 1 000 kg = 1 000*2,86 = 2 860 stk 

Lollo, batavia, ekeblad 

5 stk. 

 1 000 kg = 1 000*5 = 5 000 stk 

Crispi, hjertesalat, salanova 

6,67 stk. 

 1 000 kg = 1 000*6,67 = 6 670 stk 

Rapidsalat 

9,09 stk. 

 1 000 kg = 1 000*9,09 = 9 090 stk 

Annen salat av arten Lactuca sativa 

7,69 stk. 

 1 000 kg = 1 000*7,69 = 7 690 stk 

Får du oppgjør i antall pakninger, skal du føre opp antall salater i pakningen. 

Eksempel: Ved salg av pakninger med 2 stykk salater i hver pakke, ganger du antall pakninger med 2 for å finne antall salater.

Krav til salgsbilaget

Hvis du selger råvare (frukt, bær, grønt eller potet som ikke er bearbeidet), må du sørge for at salgsbilagene viser antall kilo vare som er solgt. Har du solgt slangeagurk eller salat, kan du velge å ha et salgsbilag som viser antall stykk du har solgt i stedet for antall kilo. For slangeagurk kan du også velge å ha salgsbilag som viser antall kasser (5 kilo) du har solgt. 

Hvis du selger bearbeidet vare, må du sørge for at salgsbilagene viser mengden ferdigvare som er solgt. I salgsbilaget skal du benytte samme mengdeenhet som er brukt i resepten eller produksjonsloggen. Det vil si at hvis resepten/produksjonsloggen angir at du har presset 1 000 kilo epler for å lage 600 liter eplejuice, så skal salgsbilaget vise antall liter eplejuice du har solgt. 

Har du bearbeidet frukt, bær, grønt eller potet til en annen vare (for eksempel juice, syltetøy eller potetgull), må du ha en resept eller en produksjonslogg som viser antall kilo råvare du har brukt for å lage den bearbeidede varen: 

  • En produksjonslogg viser antall kilo råvare som ble brukt for å framstille ferdigvaren, og hvor mye ferdigvare råvarene ga. Produksjonsloggen lages etter at ferdigvaren er framstilt, når man vet hvor mye ferdigvare man fikk ut av råvaren. Den er derfor mest aktuell for deg som ikke vet på forhånd hvor mye ferdigvare du vil få ut av råvarene. For eksempel kan produksjonsloggen vise at 1 000 kilo pressede epler ga 600 liter eplejuice. 
  • En resept er en oppskrift som viser antall kg råvare man skal bruke for å lage en gitt mengde ferdigvare. Resepten er utgangspunktet for å lage ferdigvaren, og er mest aktuell for deg som produserer ferdigvare i henhold til en fast oppskrift. For eksempel kan resepten vise antall kg jordbær man må bruke for å lage 500 kilo syltetøy.  

Har du bearbeidet frukt/bær av samme slaget, og har flere enn én produksjonslogg for samme produkt, kan du bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for å beregne hvor mye frukt/bær du kan føre opp i søknaden om produksjonstilskudd. 

Eksempel - solgt bearbeidet vare 

Et foretak har bearbeidet 10 000 kg epler ved å presse eplejuice. I produksjonsloggen framgår det at 10 000 kg epler ga 6 000 liter eplejuice. Foretaket har solgt 5 800 liter juice i løpet av søknadsåret.  

For å finne antall kg foretaket kan føre opp i søknad om produksjonstilskudd, må man først finne forholdstallet mellom antall kg epler og antall liter juice. Dette gjøres ved å dele antall kg innsatsvare på antall liter ferdigprodukt:  

10 000 kg / 6 000 liter = 1,67 kg epler per liter juice 

Deretter må man finne ut hvor mange kg epler som har blitt solgt som juice ved å gange antall liter solgt juice på forholdstallet:  

5 800 liter x 1,67 = 9 686 kg epler  

Foretaket kan føre opp 9 686 kg epler i søknaden. 

Eksempel - flere enn én produksjonslogg for samme produkt

Eksempel på gjennomsnittlig forholdstall for foretak som har flere enn én produksjonslogg for samme produkt:

Et foretak som har solgt 8 000 liter eplejuice har presset epler til eplejuice 3 ganger i løpet av vekstsesongen. Foretaket har derfor 3 produksjonslogger som viser mengden epler som ble presset, og hvor mye juice eplene ga:  

Måned  

Antall kg epler  

Antall liter juice  

Oktober  

10 000  

6 000  

November  

5 000  

3 500  

Desember  

1 000  

650  

Ettersom foretaket har brukt samme fruktslag og laget det samme produktet hver gang, kan foretaket bruke det gjennomsnittlige forholdstallet for de tre produksjonsloggene for å finne ut hva som kan føres i søknadsskjemaet. Først må foretaket finne ut totalt antall kg epler som er brukt til å lage juice:  

10 000 + 5 000 + 1 000 = 16 000 kr epler  

Deretter må foretaket finne ut hvor mye juice det har presset:  

6 000 + 3 500 + 650 = 10 150 liter juice  

Så kan foretaket finne det gjennomsnittlige forholdstallet ved å dele antall kg epler på antall liter juice:  

16 000 kg / 10 150 liter  = 1,58 kg epler pr liter juice  

Til slutt finner man ut hvor mange kg epler som er blitt solgt ved å gange antall liter solgt juice med forholdstallet:  

8 000 liter x 1,58 = 12 640 kg.  

Foretaket kan føre opp 12 640 kg epler i søknaden om produksjonstilskudd. 

Minste- og maksimalkvantum for tilskudd 

For å motta tilskudd må du ha solgt et minstekvantum av varer. Søker du om mindre enn disse mengdene, vil du ikke motta tilskudd for dette. I tabellen under framgår disse minstegrensene. 

Produkt 

Minstekvantum 

Samlet for frukt og pressfrukt (kode 001-006) 

2 000 kg 

Bær (kode 011-021) 

1 000 kg 

Samlet for tomat og agurk (kode 031 og 032) 

2 000 kg 

Salat (kode 033) 

5 000 stk. 

For enkelte produksjoner er det et maksimalkvantum for hvor mye du kan motta tilskudd for. Søker du om mer enn disse mengdene, vil du ikke motta tilskudd for de mengdene som overstiger maksimalkvantumet. Disse grensene framgår i tabellen under. 

Produkt 

Maksimalkvantum 

Tomat (kode 031) 

103 400 kg 

Slangeagurk (kode 032) 

151 800 kg 

Salat (kode 033) 

220 000 kg 

Fant du det du lette etter?